Hopp til innhold
Kronikk

Vedums teater

Senterpartiet arbeider intenst med å splitte det norske folk.

Trygve Slagsvold Vedum i NRKs Retrodebatt 15.12.2016

Senterpartiet må rive seg løs fra sin egen splittende, populistiske retorikk, mener kronikkforfatteren. Her har SP-leder Trygve Slagsvold Vedum fått ordet i NRKs «retro» partilederdebatt 15. desember.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Slik Fremskrittspartiet setter norskfødte og innvandrere opp mot hverandre, jobber Senterpartiet for å splitte by og bygd. Felles er at de konstruerer konflikter og setter grupper opp mot hverandre for å trekke velgere. Det er en populisme som svekker Norge.

Klassisk splittelse

I NRKs partilederdebatt før jul gjentok Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum tre-fire ganger at «Norge er mer enn Oslo sentrum». Det er et innlysende faktum som sikkert ikke er ment som et argument, men som et bilde på hva som står på spill. Et bilde som fyrer opp under en av de mest kjente «konfliktene» i moderne demokratier, konflikten mellom by og land. En konflikt som spiller på følelser og identitet.

Nå brukes den også for å avfeie miljøpolitikk, enten det handler om å ta vare på norsk natur eller å redusere klimautslippene våre.

At Norge er mer enn Oslo sentrum er kanskje en god påminnelse i en debatt om hvor en skal plassere offentlige arbeidsplasser eller om sentralisering av sykehus og politi. Men det er et elendig poeng når vi diskuterer en av de viktigste kjensgjerningene i vår tid: at naturen og klimaet har tålegrenser. Dette er like sant om du bor på Grünerløkka eller i Valdres.

At naturen og klimaet har tålegrenser er like sant om du bor på Grünerløkka eller i Valdres.

I landbrukets interesse

Klimaendringene er vår tidsalders vanskeligste og mest alvorlige utfordring – politisk, økonomisk, sosialt og sikkerhetsmessig. Global oppvarming fører allerede til ekstremvær og sender mennesker på flukt. Den økende drivhuseffekten setter land og hav i ubalanse, truer matproduksjonen, gjør veiene utrygge og påvirker alle næringer som høster av naturen. Utfordringene er like alvorlige for bygda som for byene, og de blir vanskeligere å gjøre noe med jo lenger vi venter.

Og faktisk er det få som er like sårbare for klimaendringer som Senterpartiets kjernevelgere. Mange norske bønder sliter allerede med hardere nedbør som skader avlingene, eller flere regnværsdager som gjør det umulig å høste det en sår, bokstavelig talt.

At matfatet på land og til havs ødelegges er alles problem. By som bygd, rike som fattige, menn som kvinner, norsk som somalisk, men det er bøndene som merker endringene først. Derfor er også mange av verdens klimaflyktninger nettopp fattige familiebønder.

Det er få som er like sårbare for klimaendringer som Senterpartiets kjernevelgere.

Elendig klimapolitikk

På tross av dette har Senterpartiet blitt de største motstandere av klimatiltak som kan hindre farlig global oppvarming. Da de forskjellige partiene la fram sine alternative statsbudsjetter i fjor, var Senterpartiet de aller minst klimavennlige. Deres forslag til statsbudsjett var faktisk dårligere for klimaet enn Fremskrittspartiet og Høyre sitt, ifølge forskningssenteret Cicero.

I fjor var det Senterpartiet og Arbeiderpartiet som kritiserte regjeringen høyest for å ville innføre en flypassasjeravgift. I stedet kunne de argumentert for en differensiert avgift som skjermet flyvninger fra distriktene, slik De Grønne har foreslått. Også når regjeringen presenterte en svak økning av bensin- og dieselprisen i statsbudsjettet, var Senterpartiet de sterkeste kritikerne.

En distriktspolitikk som fornekter miljøproblemene er dømt til å tape.

Til en viss grad har Senterpartiet rett i at folk i distriktene ikke har samme mulighet til å reise kollektivt, og sannsynligvis er ingen partier bedre egnet til å foreslå kompensasjon eller andre gode miljøløsninger for distriktene enn Senterpartiet. Men i populismens ånd avfeier Senterpartiet alle miljøtiltak som virker, uten å tilby noe annet.

Ofrer miljøet

Det er grunnen til at en ny Arbeiderparti-regjering sammen med et stort Senterparti bekymrer meg. Det er ingenting som tyder på at det vil føre til mer klimaansvar enn dagens blåblå regjering, på tross av all kunnskap vi har om hvilke tiltak som fungerer. Vi kan også forvente oss en rasering av natur og artsmangfold. Miljøengasjementet i Ap stikker nemlig ikke dypere enn at det legges til side, om partneren vil det.

En distriktspolitikk som fornekter miljøproblemene er dømt til å tape. Vi bør heller gjøre overgangen til et fossilfritt samfunn lettest mulig for flest mulig. Mens Senterpartiet har satt seg på bakbeina, har Miljøpartiet De Grønne utviklet en «bygdemiljøpakke» som vil gjøre det billig og lett å velge miljøvennlig transport, for eksempel ved en nasjonal utbygging av ladenett for elbil.

Om ikke Senterpartiet river seg løs fra sin egen populisme, risikerer de å bli distriktenes verste fiende.

Forvrengninger

«Postfakta» ble det store nyordet i 2016. Som samfunn bør vi være på vakt mot politisk retorikk som spiller på fordommer for å trekke velgere. Jeg er stor tilhenger av morsommere debatter i politikken, og det er Trygve Slagsvold Vedum flink til. Men en god politiker, og en god populist, kan bruke humor uten å forvrenge virkeligheten. Han trenger ikke splittende retorikk.

Å være klimavennlig handler om ansvar og solidaritet, men også om å henge med i utviklingen. Å satse på miljøvennlige løsninger gir spennende muligheter for innovasjon og arbeidsplasser, og kan plassere Norge i tet i et internasjonalt marked i endring.

I stedet for å styrke norske distrikter og beskytte norsk matproduksjon, er Senterpartiet opptatt av å «beskytte» bygda fra miljøpolitikk.

Om ikke Senterpartiet river seg løs fra sin egen populisme, risikerer de å bli distriktenes verste fiende og samtidig gjøre landet fattigere, sosialt så vel som økonomisk.

Se partilederdebatten:

Vi børster støv av NRKs debattreglement fra 1960-tallet når vi inviterer dagens partiledere til retrodebatt om vår tids store saker. Programledere er Nina Owiing og Ole Torp.