NRK Meny
Kronikk

Vart du skræmt, no?

De blå partiene undergraver tilliten til det fellesskapelige helsevesenet med en tallbruk så kreativ at det burde undergrave tilliten til dem, skriver Iver Aastebøl fra tenketanken Manifest Analyse.

Pasient

De private helseforsikringene fungerer som frynsegode og kanskje som rekrutteringsverktøy for bedrifter, skriver Iver Aastebøl i tenketanken Manifest Analyse. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Privat helseforsikring er det store nå. «Tidobling på ti år», skriver Adresseavisen. «Nordmenns sviktende tillit til det offentlige helsevesenet har bidratt til kraftig vekst av private helseforsikringer det siste året», forklarer Dagens Næringsliv.

Hvor mange er det snakk om? «I 2012 hadde 330.000 nordmenn tegnet forsikring», opplyser Fremskrittspartiet i en pressemelding. Høyres nestleder Bent Høie advarer på NRK Ytring mot alvorlige konsekvenser for vår samfunnsmodell: «Får dette fortsette vil folk snart stille seg spørsmålet – Hvorfor skal jeg betale for et helsevesen over skatteseddelen som ikke hjelper meg, når jeg i tillegg må betale for helsehjelp gjennom forsikringen?»

Bedrifter, ikke individer

I tenketanken Manifest Analyse har vi gått disse påstandene etter i sømmene. Det kan stemme at «folk» spør seg selv om hvorfor de skal betale skatt når de allerede «må betale for helsehjelp gjennom forsikringen». Men det er i så fall maksimalt snakk om 29.000 folk. For så mange privatpersoner har, i følge forsikringsbransjens egne tall, tegnet privat helseforsikring.

De utgjør omtrent 0,7 prosent av befolkningen over 18 år. Det glemte Bent Høie å informere om. Resten utgjøres av ansatte i bedrifter der bedriftsledelsen har tegnet avtaler.

Er «mistilliten» reell?

Hva tenker Ola Avisleser som ser Frp fortelle at nå har «330.000 nordmenn tegnet forsikring»? Vil han være idioten som sitter igjen med et offentlig ventetilbud alle andre har mistet tillit til, eller bestiller han forsikring? I så fall er han villedet av landets største opposisjonspartier. For av de 330.000 Frp viser til, er det 301.000 som ikke har tegnet noen helseforsikring.

«Av de 330.000 Frp viser til, er det 301.000 som ikke har tegnet noen helseforsikring.»

Iver Aastebøl, Manifest Analyse

Når Dagens Næringsliv forklarer den kraftige veksten med «nordmenns sviktende tillit», er det til tross for at kun tre prosent av veksten siden 2008 utgjøres av individuelle avtaler. De resterende 97 prosent av veksten er vedtatt i bedriftenes styrerom, i stor grad drevet fram av aggressiv markedsføring og at prisen falt kraftig fram til 2008 og siden har ligget nokså stabilt. Forsikringene fungerer som frynsegode og kanskje som rekrutteringsverktøy

To typer helsekø

Private helseforsikringer er kontroversielle fordi de reiser en strid om hvordan vi skal prioritere pasienter her i landet. To prinsipper står mot hverandre.

«Jo flere privatforsikringer, jo flere kunder for den private helseindustrien, som dermed kan vokse.»

Iver Aastebøl, Manifest Analyse
  1. Et medisinsk likhetsprinsipp: Leger prioriterer på medisinsk grunnlag, og de pasientene med størst behov og mest hast skal gå foran dem som har milde plager, for eksempel.
  2. Et kommersielt forsikringsprinsipp: Forsikringenes kjøpekraft ordner ventelistene. Den som betaler går foran den som ikke betaler, uansett om den sistes helsetilstand er langt verre.

Samtidig berører forsikringsveksten den politiske striden om hvorvidt vi skal bygge opp en privat helseindustri her til lands. Jo flere privatforsikringer, jo flere kunder for den private helseindustrien, som dermed kan vokse.

Uredelig fortelling

Høyrepartienes prioriterte kampsak er at Regjeringen skal bruke mer penger på å utvikle den private helseindustrien. De rødgrønne ønsker ikke å fremme denne industrien, og begrenser derfor offentlig innkjøp av private helsetjenester. Frp og Høyre vil derimot øke disse innkjøpene, noe som vil bygge opp private sykehus med offentlige skattekroner.

I stedet for en redelig politisk debatt om kommersielle helsetjenesters plass i Norge, satser Høyre, Frp og Dagens Næringsliv på en uredelig fortelling om hvordan hundretusener av nordmenn flykter fra et helsevesen de har mistet tillit til.

Politisk veivalg

Høyre forsøker å dra oppmerksomheten vekk fra det politiske veivalget: Skal vi bruke skattepenger til å bygge opp en privat helseindustri, eller skal vi satse midlene på det fellesskapelige helsevesenet? Hvis manglende kapasitet er problemet, er ikke privat drift svaret.

Privat drift skaper ikke flere leger. Det er det offentlige som utdanner legene. Og det er ikke sånn at privatindustrien har en særskilt «kapasitet» bestående av privateide leger med logo i panna, som kun kan jobbe for private selskaper som Aleris. De kan også jobbe i offentlige helseforetak.

«Skal vi bruke skattepenger til å bygge opp en privat helseindustri, eller skal vi satse midlene på det fellesskapelige helsevesenet?»

Iver Aastebøl, Manifest Analyse

Produser flere leger

Hvis Høyre er bekymret for kapasiteten, må Høyre foreslå noe som produserer flere leger og annet helsepersonell. Men Høyre foreslår alltid det samme: Flere offentlige velferdskroner må gå til kommersielle selskaper.

Dette vil ikke øke kapasiteten, men bidra til å flytte flere legeårsverk over fra det fellesskapelige til det kommersielle helsevesenet. Og jo større kapasitet i privat helseindustri, jo mer armslag får selskapene som selger privat helseforsikring. Da får vi nettopp det klassedelte helsevesenet Bent Høie advarer mot.

Politiske panikktiltak

Det vil være naivt å tro at måten Høyre og Frp agerer i denne debatten er uten sammenheng med at partiene finansieres av investorer og kommersielle aktører. Likevel burde både sentrumspartiene og de rødgrønne bli skremt av den sterke veksten i bedriftsmarkedet for helseforsikring.

«Det vil være naivt å tro at måten Høyre og Frp agerer i denne debatten er uten sammenheng med at partiene finansieres av investorer og kommersielle aktører. »

Iver Aastebøl, Manifest Analyse

Forsikringene utfordrer helsevesenets prinsipper. Debatten om dette bør imidlertid føres med utgangspunkt i fakta. Det siste som trengs, er politiske panikktiltak på grunnlag av de nattsvarte scenarioene for fellesskapet som Høyre og Frp maler med slik skrekkblandet fryd.