NRK Meny

Varslingsreglene gjelder alle ansatte, uansett

Alle ansatte har plikt til å si fra når noe går galt eller er i ferd med å gå galt på arbeidsplassen. Om Riksadvokaten mener noe annet tar han feil.

Robin Schaefer

Onsdag ble det kjent at Riksadvokaten har avvist Robin Schaefers krav om en tilleggsbegrunnelse for at ingen blir straffet etter at han varslet om feil i etterforskningen av Monika Sviglinskajas død.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix
Jan Fougner byline
Advokat og professor II ved Handelshøyskolen BI
Kronikkvignett Ytring

NRK meldte onsdag 28. februar at Riksadvokaten har avvist Robin Schaefers anmodning om ny vurdering av den begrunnelse som ble gitt da Riksadvokaten behandlet henleggelsen i Monika-saken. Meldingen berører et spørsmål det er viktig å sette søkelys på.

Riksadvokaten begrunnelse i klagesaken og hans henvendelse til ekspertutvalget som skal vurdere varslingsreglene, etterlater nemlig et inntrykk av at Arbeidsmiljølovens varslingsregler ikke gjelder for arbeidstakere som har særskilt plikt til å si fra. Det er feil.

Varslingsreglene gjelder alle arbeidstakere, uansett hvilken stilling de har og uansett hvilke plikter de har. Om Riksadvokaten mener noe annet tar han feil. Begrunnelsen er enkel og følger av de hensyn varslingsreglene skal ivareta.

Behovet for å beskytte arbeidstaker mot ulovlig gjengjeldelse gjelder alle ansatte, uansett hvilke medvirkningsplikter de har. Om Riksadvokaten mener at politifolk er de eneste som har «rapporteringsplikt» tar han feil også på dette punktet.

Alle ansatte har plikt til å si fra når noe går galt.

Ikke skapt av Arbeidsmiljøloven

Mange rettsregler springer ut av allmenne prinsipper som gjennom årene er blitt tydeliggjort dels gjennom rettspraksis og dels gjennom lovgivning. I arbeidsretten bygger de viktigste rettsreglene på slike alminnelige prinsipper.

Varslingsreglene gjelder alle arbeidstakere, uansett hvilken stilling de har og uansett hvilke plikter de har

Arbeidsgivers omsorgsplikt og arbeidstakers lojalitetsplikt er to viktige eksempler på at selve plikten ikke lovfestet, men at ulike sider av den har funnet veien inn i lovgivningen. Varslingsreglene er et eksempel på det siste.

Det er viktig å ha klart for seg at de prinsippene varslingsreglene bygger på; retten til å si fra og forbudet mot gjengjeldelse, altså ikke er skapt av Arbeidsmiljøloven, men gjelder uansett og bygger på ulovfestede prinsipper om henholdsvis lojalitets- og omsorgsplikt.

Alle arbeidstakere har varslingsplikt

Omsorgs- og lojalitetspliktene er selvstendige og forskjellige plikter, men er samtidig gjensidige plikter. Når arbeidsgiveren ansetter en person, og ved det påtar seg en omsorgsplikt, er motstykket altså at arbeidstakeren underkaster seg en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren.

Kjernen i omsorgsplikten er plikten til å behandle arbeidstakeren med respekt og hensyna også arbeidstakerens behov ved planlegging og gjennomføring av arbeidet.

Forbudet mot gjengjeldelse ved varsling er en lovfesting av en bestemt side av omsorgsplikten. Å straffe en ansatt som melder fra om kritikkverdige forhold er altså rettsstridig uavhengig av Arbeidsmiljølovens forbud mot gjengjeldelse. Arbeidsgiver har ikke adgang til å straffe en arbeidstaker for oppfyllelse av arbeidstakerens plikter.

Arbeidsgiver har ikke adgang til å straffe en arbeidstaker for oppfyllelse av arbeidstakerens plikter

Når det gjelder forholdet mellom arbeidstakers lojalitetsplikt og retten til å varsle etter Arbeidsmiljøloven, er forholdet tilsvarende. Kjernen i lojalitetsplikten er arbeidstakers plikt til etter beste evne å bidra til å realisere virksomhetens formål. I det ligger ikke bare retten, men også plikten til å si fra dersom arbeidstaker blir oppmerksom på et avvik som kan ha betydning for dette.

Konsekvensen er at retten til varsling ikke er skapt av loven og er heller ikke avhengig av loven. Arbeidstaker har plikt til å si fra om noe er i ferd med å gå galt eller har gått galt og kan ikke straffes for det.

Beskyttelse mot gjengjeldelse gjelder alle ansatte

Plikten til å rapportere avvik gjelder ikke bare politiets folk, men alle ansatte. Plikten til å si fra følger av lojalitetsplikten. Når loven på ulike områder har særlige regler om medvirkning eller rapportering, skyldes det behovet for å tydeliggjøre plikten.

Lov om helsepersonell har omfattende medvirkningsplikter for blant annet leger og sykepleiere. Politiinstruksen har medvirkningsregler for politiet. Arbeidsmiljøloven har en helt generell medvirkningsregel for alle arbeidstakere.

Behovet for beskyttelse mot gjengjeldelse gjelder for alle ansatte som gjør jobben sin

Disse medvirkningsreglene endrer ikke arbeidsgivers omsorgsplikt; når den ansatte har medvirket gjennom å rapportere avvik er arbeidsgivers oppgave å ta imot avviket, behandle det og selvfølgelig avstå fra å straffe arbeidstakeren som har vært budbringer. Arbeidsgivers plikt til å avstå fra gjengjeldelse gjelder altså helt uavhengig av om den ansatte har en generell ulovfestet medvirkningsplikt eller en bestemt lovfestet rapporteringsplikt.

Det er derfor en grunnleggende misforståelse å anta at varslingsreglene og behovet for beskyttelse mot gjengjeldelse ikke gjelder når den ansatte «rapporter» avvik basert på spesiallovgivning.

Behovet for beskyttelse mot gjengjeldelse gjelder for alle ansatte som gjør jobben sin.

Kronikkforfatter er advokat og partner i advokatfirmaet Wiersholm og professor II i arbeidsrett ved Handelshøyskolen BI.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook