Kronikk

Varsellampene blinker for Europa

Vi trenger en mer effektiv politikk for å redde demokratiet i Europa – før det er for sent.

Krf landsmøte

Demokratiet i flere land undergraves, advarer kronikkforfatteren.

Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Etter kommunismens fall i Europa på slutten av 1980-tallet vokste troen på demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Trolig har demokratiske styreformer som ideal og virkelighet aldri stått sterkere globalt enn i 2005.

Men de siste årene er optimismen avløst av bekymring over at land som Russland, Hviterussland, Aserbajdsjan og Tyrkia, men også EU-land som Ungarn og Polen, beveger seg i feil retning. Hva har skjedd?

«Sterke menn»

Russland er det landet som har hatt størst negativ påvirkning. Myndighetene støtter aktivt opp om populistiske, sterkt nasjonalistiske og antidemokratiske partier i flere europeiske stater. Samtidig ser en rekke ytterliggående europeiske partier mot «den sterke mann»-modellen som Putin-regimet representerer.

Det går sjeldent bra å ‘temme’ en autoritær outsider når denne kom til makten.

Russland står bak omfattende innblanding i demokratiske valg i Vesten, inkludert presidentvalget i USA som bidro til Donald Trumps valgseier i 2016.

President Lukasjenko i Hviterussland og president Aliev i Aserbajdsjan har lenge sittet ved makten. De har innskrenket en rekke menneskerettigheter, og tillater ingen politisk opposisjon. Politiske fengslinger er utbredt. Hviterussland er det eneste europeiske landet som ikke er medlem av Europarådet, og har fortsatt dødsstraff.

Aserbajdsjan har i flere saker nektet å gjennomføre dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Landet stod bak en omfattende korrupsjonsskandale i Europarådets parlamentarikerforsamling, hvor de kjøpte stemmer for å unngå negative resolusjoner.

Autoritær utvikling

Tyrkia har under president Erdogan utviklet seg i autoritær retning. Vi ser fengslinger av journalister og politisk opposisjon basert på anklager om at de støtter kurdisk nasjonalisme (PKK) eller Gulen-bevegelsen.

Erdogans regime kontrollerer de store mediehusene, har svekket domstolenes uavhengighet, og innskrenket ytringsfriheten. Nylig presset han gjennom annullering av valgresultatet i lokalvalget i Istanbul, etter at opposisjonens kandidat vant.

Orbán bruker en retorikk preget av anti-flyktninger, anti-Islam, anti-EU, anti-FN og ikke minst anti-Soros.

Ungarn foretok også en drastisk omlegging etter Viktor Orbáns brakseier i 2010, med sterk sentralisering av makten, og ikke minst regjeringens dominans over medier, domstoler og andre viktige institusjoner.

I de senere valgene har han brukt en retorikk preget av anti-flyktninger, anti-Islam, anti-EU, anti-FN og ikke minst anti-Soros. Hvorfor? Han mener EU svikter, og at det er Ungarn som beskytter liberale verdier og forsvarer det kristne Europa mot Islam.

Polen har under det nasjonalkonservative lov og rettferds-partiet (PiS) gjennomført lignende innstramninger, hvor regjeringen søker å dominere media og domstoler. Det sivile samfunnet i Polen er imidlertid sterkere enn i Ungarn. Noen av forsøkene på å ta over de høyeste domstolene med egne støttespillere er også stoppet av EU.

Trump svekker demokrati

De siste to årene er USAs lederrolle i støtten til demokrati svekket, og Vesten fremstår ikke lenger som samlet. President Trump oppfattes mindre samlende, og mer splittende. At han vil fremme USAs interesser er forståelig. Det som bekymrer er at han har redusert USAs bidrag til internasjonale organisasjoner, og trukket USA ut av FNs menneskerettighetsråd.

Trump har svekket USAs lederrolle i støtten til demokrati.

Trump har hyllet autoritære ledere, og han har bidratt til et nytt politisk klima preget av nasjonalisme, handelskrig og stormaktspolitikk. Det kan svekke den internasjonale rettsordenen.

Det er grunn til å merke seg hvordan demokratiet i flere land undergraves. Den politiske opposisjonen stigmatiseres. Viktige institusjoner som rettsvesen og massemedier underlegges regjeringens direkte kontroll. Sivile rettigheter begrenses slik at det blir vanskelig å organisere seg mot eller å ytre seg kritisk om regjeringen. Makten sentraliseres rundt en sterk president eller regjering.

Det utvikles en topptung korrupsjonskultur hvor den politiske og økonomiske eliten samarbeider om å gjøre hverandre rike på bekostning av folket.

Krever forsvar

Vi må være på vakt mot autoritær oppførsel fra politiske ledere i demokratiene. Varsellampene bør blinke når de avviser demokratiske spilleregler, og når de avviser at politiske motstanderne er legitime. Likeså når de tolererer eller oppfordrer til vold, eller begrenser sivile rettigheter for opponenter og media.

Når vi ser slike tendenser i vår nærhet, må vi ta ansvar og forsvare demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Varsellampene bør blinke når politiske ledere avviser demokratiske spilleregler.

Mange politikere har trodd at de kunne «temme» en autoritær outsider når denne kom til makten. Det går sjelden bra. Og noen ganger går det helt galt. Vår oppgave er å forsvare demokrati, rettsstat og menneskerettigheter – verdier som er avgjørende for frie samfunn.

Vi må gi norsk og internasjonal støtte til demokratiske politiske krefter, til sivilt samfunn, til uavhengige medier og rettsvesen. Vi må aktivt bruke Europarådet og OSSE som er samarbeidsorganisasjoner bygget på demokratiske verdier. EUs rolle er særlig viktig når det gjelder Ungarn og Polen, fordi EU har sterke økonomiske og rettslige virkemidler.

Vi trenger en mer effektiv politikk for å stoppe svekkelsen av rettsstaten. Vi må snu trenden, styrke demokratiet, og gjenskape optimismen. Det krever bevisstgjøring og handling nå, før tendensene blir enda vanskeligere å snu.