Hopp til innhold
Kommentar

Valgvinner i det stille

Audun Lysbakkens SV ligger an til å vinne valgkampen. Premien er et krevende politisk landskap.

SV leder Audun Lysbakken forhåndsstemmer

Med supermålingen som valgresultat vil SV være partiet som går mest frem fra forrige valg av alle partier, skriver Lars Nehru Sand.

Foto: Marit Hommedal / NTB

  • Det er sikkert at velgerne vil ha et maktskifte.
  • Det er usikkert om Støre får sin drømmeregjering med flertall til Ap, Sp og SV.
  • Det er usikkert hvilke partier som kommer over sperregrensen.

Marginene er så små at dette vil være åpne spørsmål frem til valglokalene stenger mandag kveld. Det viser NRKs supermåling utført av Norstat med flere enn 11.500 spurte de siste 10 dagene.

  • På denne målingen er KrF inne med sistemandatet i Akershus. Det har vært mer vanlig i det siste at Sp får dette mandatet. Denne lille endringen er èn av flere som kan gi Støres trepartidrøm flertall.

Meningsmåling september 2021 for Nasjonal

Endring sammenlignet med august 2021
Graf med oppslutning per parti
R: 4.9% (endring: 0.0
SV: 8.9% (endring: +2.0
AP: 24.7% (endring: -0.8
SP: 11.9% (endring: -4.3
MDG: 4.9% (endring: +0.6
KRF: 4.2% (endring: +1.1
V: 4.9% (endring: +1.6
H: 20.4% (endring: -0.7
FRP: 12.0% (endring: +1.1
Andre partier: 3.1%
Utført av Norstat 31. august.–8. september11,556 svar
Les mer om NRKs meningsmålinger

Poenget med valgkamp er å få velgerne ned fra gjerdet, øke mobiliseringen og få flere til å stemme på deg. SV har klart alt dette i skyggen av flomlyset som har hvilt på Støre og Vedum denne valgkampen.

83.000 flere sier de vil stemme SV nå, enn da forrige supermåling ble tatt opp rett etter sommerferien og publisert 12. august.

Den gang var 15 prosent av SVs velgere fra forrige stortingsvalg usikre på hva de skulle stemme, nå er det færre enn 5 prosent av dem som er i tvil.

Med supermålingen som valgresultat vil SV være partiet som går mest frem fra forrige valg av alle partier.

Med klimapolitikk og sosial ulikhet høyt på dagsorden, har mye gått SVs vei, også av ting de selv ikke kan kontrollere. Samtidig har SV gjort en god valgkamp, særlig i Oslo hvor partiet går betydelig frem. Abortsaken og ruspolitikken, kritikken av norsk Afghanistan-engasjement har heller ikke akkurat ødelagt for SVs muligheter til å mobilisere.

LwBuJDKXtgU

Sentralt er partiet lystent og forberedt på makt, skriver Lars Nehru Sand.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

Stor maktfaktor

Mens mye av valgkampen har handlet om Sp, Rødt og MDG som maktfaktorer på rødgrønn side, har det i mindre grad vært problematisert hvilken maktfaktor SV vil være. Partiet har regjeringserfaring, men aldri vært i en situasjon med en opposisjon til venstre for seg. Partiet virker lystent på makt, men hvordan vil de klare seg hvis det blir en koalisjonsregjering i mindretall?

Hvilke maktstrategiske vurderinger partiet gjør avhengig av Rødt, MDG og sperregrensen på den ene siden og Senterpartiet og flertall på den andre siden kan fort bli viktig for Støre i ukene etter valget.

SV skal sende hele den fremforhandlede regjeringsplattformen til uravstemning blant partiets medlemmer. Sentralt er partiet lystent og forberedt på makt. Hvordan medlemmene ser på saken, spesielt hvis det ikke er flertallsregjering og hvis det ligger an til røff opposisjonspolitikk fra Rødt og MDG hver bidige dag, kan dette spille inn på hvor samlet SV går inn i en regjering.

Tilbakegang og fremgang

Senterpartiets valgkamp bør bli gjenstand for betydelig analyse og evaluering internt i partiet og blant statsvitere. Partiet ligger an til sitt nest beste valg i partiets historie, men har tapt 87.500 velgere gjennom valgkampen, enda flere om man regner fra årsskiftet. Vedums parti har opplevd svakere lojalitet fra sine 2017-velgere fra i underkant av 80 prosent i vår, til 66 prosent nå. Partiet forsynte seg lenge grovt av velgere fra andre partier, nå er tendensen svakere. Likevel er det et svært godt valgresultat historisk sett.

Det er 30.000 færre borgerlige 2017-velgere som nå ville stemme Senterpartiet, sammenlignet med supermålingen i august. Likevel bidrar Vedum fortsatt til å flytte flere enn 50.000 velgere fra borgerlig side til rødgrønn side. Jonas Gahr Støre overtaler «bare» 40.000 velgere som stemte på et av de borgerlige partiene sist.

Støres parti klarer heller ikke, tross all statsminister-fokus, å vokse fra 2017-resultatet. Arbeiderpartiet øker rett nok sin lojalitet både gjennom valgåret og valgkampen. Lekkasjen til Sp er minsket, men flere tidligere Ap-velgere vil nå stemme SV eller MDG. Dette gjør det krevende å vokse for Ap.

Det hjelper lite for Støre å hente 20.000 velgere fra Høyre når Ap lekker 44.000 velgere til SV.

Sperregrensedramaet

Denne målingen, og snittet av målinger presentert så langt denne uken, viser at alle fire partiene som ligger rundt sperregrensen for utjevningsmandater, ligger an til å komme over. Forskjellen betyr gjerne at man får mellom åtte og ti stortingsplasser, ikke mellom én og tre.

Skulle dette scenarioet slå til, betyr det et betydelig fragmentert storting hvor de store partiene er svake og mange små partier er historisk sterke. Det er en illustrasjon på at Støre kan måtte gå fra tre til fire partier for å få flertall.

Slik er stillingen rundt sperregrensen på denne målingen.

  • KrF er over sperregrensen med en margin på 5.621 stemmer, med Norstats beregninger. Det er ikke statistisk sikkert at KrF er over sperregrensen. Partiet går frem eller forsvarer 17-resultatet over sperregrensen i de avgjørende valgkretsene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Denne tendensen vises også i målinger fra andre institutt.
  • Venstre har økt lojalitet gjennom valgkampen. Det er avgjørende viktig for et parti som sliter å holde på velgerne. Oppslutningen i Oslo, Akershus og Hordaland alene lover godt for partiet som ligger statistisk sikkert over sperregrensen på denne enkeltmålingen. 25.000 tidligere Høyre-velgere kommer godt med.
  • Rødt ligger statistisk sikkert over sperregrensen og kan i hovedsak takke 19.000 tidligere Ap-velgere for det. 23 prosent av partiets velgere kommer fra Oslo. Oppslutningen på 4,9 prosent er den samme som i august.
  • MDG ligger statistisk sikkert over sperregrensen, men med lavere oppslutning enn i august. Partiet har tidligere hatt større mobiliseringspotensiale med velgere på gjerdet tidligere i valgkampen. Det er på kun 7 prosent av 17-velgerne pr. nå.

Frp mobiliserer

Sylvi Listhaugs Frp har mobilisert i innspurten av denne valgkampen. Mange tilskriver noe av årsaken at Høyre og resten av borgerlig side ønsker å endre skattefordelene til oljebransjen. På denne målingen henter ikke Frp Høyre-velgere, men Frp mister ikke lenger velgere til Solbergs parti sammenlignet med tidligere i år.

I viktige oljefylker som Rogaland og Hordaland, henter partiet derimot Høyre-velgere. Også andre målinger i disse valgdistriktene underbygger dette. Frps klare politikk når det gjelder lavere strømpris kan også ha hjulpet i innspurten. Frp har økt lojaliteten med 10 prosentpoeng sammenlignet med augustmålingen. Frp sliter fortsatt med en lekkasje til Senterpartiet.