Valgkamp i flyktningskyggen

Kommunevalgkampen 2015 vil bli husket som flyktningvalgkampen. Den humanitære krisen i Europa har totalt dominert nyhetsbildet.

Det er også den enkeltsaken som har ført til de største endringene i opinionen i løpet av august/september: Flere er positive til å ta imot flyktninger i Norge.

Frp skjevt ut

Frp-leder Siv Jensen og partiets spinndoktorer varslet i god tid før valgkampåpningen i Ålesund 15. august at det ville komme et knallhardt flyktningutspill i talen. Det slo til:«Jo flere kommuner som sier nei til å bosette, jo større mulighet er det for at denne avtalen ikke kan gjennomføres» (avtalen er vedtaket i Stortinget om å ta imot 8000 kvoteflyktninger de neste tre årene, som alle bortsett fra Frp og SV var med på).

• LES MER: Jensen: Asylstrømmen vil skape problemer

Utspillet fikk forutsigbare reaksjoner fra KrF, Venstre og SV. Arbeiderpartiet ville vite om Høyre og regjeringen faktisk sto bak avtalen de var med på. Frp fikk således det tilløpet til innvandringsdebatt som de åpenbart hadde planlagt. Men bortsett fra noen kortvarige blaff på meningsmålingene, har ikke flyktningutspillet brakt nye velgere til Frp.

Nødhjelp, ikke innvandring

Det er flere årsaker til den manglende uttellingen. Den akutte flyktningkrisen, med bildene av barnelik på strender og mennesker på marsj gjennom Europa, gjorde at den ikke ble oppfattet som en tradisjonell innvandringsdebatt. Snarere oppfatter befolkningen Syria-krisen som en humanitær krise – en nødhjelpssituasjon.

De klassiske innvandringsskeptiske strømningene slo ikke til blant velgerne. Frp oppfattet tydelig signalene og har med all kraft de siste par ukene forsøkt å definere seg som en del av denne solidaritetsbølgen – med forslag om ekstra milliarder i nødhjelp til nærområdene, og besøk til flyktningleirer i regionen. Så langt virker det som om velgerne ikke oppfatter dette som troverdig.

Carl I Hagens utspill i Oslo gjorde situasjonen enda vanskeligere, og skapte behov for brannslokking fra partiledelsen.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Regjeringsparti

I tillegg til feiltolkning av opinionen, har utspillet ikke den brodden det kunne hatt dersom Frp hadde vært fristilt som et rendyrket opposisjonsparti. Men det faktum at det er Frps egne statsråder i regjering som har ansvaret for å sette dugnaden om bosetting ut i livet, svekker kraften og troverdigheten i den linjen Frp har valgt.

Dersom Frp mener beslutningen om ekstra flyktninger og ytterligere vekst i innvandringen til Norge er så alvorlig som mange av partiets talsmenn gir uttrykk for, spør mange seg om en ikke da burde tatt konsekvensen og gått ut av regjering?

Ingen «tjener» på flyktningkrisen

I første omgang kan det virke paradoksalt at heller ingen av de andre partiene får en oppsving av sympatibølgen for Syria-flyktningene, slik SV fikk under Irak-krisen på 2000-tallet. Årsaken må være noe av den samme som for Frp: Nemlig at det er en tverrpolitisk opinion som stiller seg bak økt innsats i en krisesituasjon – det oppfattes ikke som partipolitikk.

Muligens kan et unntak gjelde for SV, som har vært det partiet som ville gå lengst i aktiv handling, og som stilte seg utenfor vedtaket i Stortinget. Det kan også være at Arbeiderpartiets valgseier i skolevalget er utslag av AUF-ernes innsats for flyktningene på partiets landsmøte og i skoledebatter. Men i det store bildet er partioppslutningen så langt ikke påvirket av Syria i stor grad.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Jokeren Miljøpartiet

I tillegg til flyktningsituasjonen og kampen om storbyene, er Miljøpartiet de Grønnes gjennombrudd det spennende ved dette valget. Årsaken har vært flittig analysert: «Partiet er det eneste prinsipielle i et hav av pragmatisme», som Knut Weberg i InFact formulerte det under en debatt om de siste meningsmålingene fredag formiddag.

Den store usikkerheten om oppslutningen holder helt inn i mål dominerte analysene på det samme seminaret. Der ble det lagt fram tall som viste at MDG henter flest «sofavelgere» og førstegangsvelgerne, med henholdsvis 46.000 og 12.000 stemmer. Til sammenligning henter de 16.000 stemmer fra Arbeiderpartiet, noe mindre fra Venstre, SV og en del miljøvelgere fra Høyre.

• LES MER: Valgvinnerne

Spådommene fra de fleste var at partiet risikerte å tape noen av disse usikre velgerne mandag, mens andre trodde «vinnereffekten» ville trumfe det. Det faktum at partiet har hatt medvind kan med andre ord forsterke vinnerbølgen helt inn i valglokalet.

Uavhengig Miljøparti?

Uansett bidrar bakgrunnstallene til å forklare en del av høyresidens angrep på Miljøpartiet. Både ordfører Fabian Stang, som kaller dem «sosialister», og byrådsleder Stian Berger Røsland i Oslo sier de ikke vil styre byen med MDG på vippen. Den logiske konsekvensen vil da være at Høyrebyrådet går av dersom de fire borgerlige partiene i Oslo ikke får flertall og 30 mandater alene.

• LES MER: Kampen om Bergen

I valgkampen er det taktiske hensynet i en superjevn kamp om byrådsmakten å advare borgerlige velgere i Venstre og Høyre mot å stemme MDG, slik flere tydeligvis har planer om. Kommer de Grønne likevel på vippen, vil Høyre åpenbart forsøke å gå noen forhandlingsrunder med dem, for å dra partiet inn i et borgerlig flertall.

På den andre siden er MDG like grenseløst blokkuavhengige i sin kommunikasjon, helt inntil valglokalene stenger for å maksimere sitt stemmetall. Begge deler like naturlig og legitimt.

Godt valg!