Replikk

Vær beredt

Korona handler ikke om å skape frykt, men om å være forberedt

Indonesiske passasjerer som kommer ut av et fly fra Wuhan i Kina, sprayes med et antiseptisk middel.

Selvfølgelig kan vi alle være heldig hvis viruset plutselig forsvinner igjen eller blir mindre alvorlig enn antatt. Men det betyr ikke at man burde undervurdere risikoen og la være å sette i gang tiltak, skriver replikkforfatteren.

Foto: ANTARA FOTO / ANTARA FOTO

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I sin kronikk «Frykt ikke korona» spør professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik hvorfor vi ikke bruker etterpåklokskapen fra andre virus for å håndtere det nye viruset korona. Koronaviruset «kommer og går» på samme måten som andre virus og det er ingenting å frykte, ifølge Olsvik.

Setter man kun i gang tiltak etter det har skjedd noe alvorlig, da er det ofte for sent.

En slik holdning er lite konstruktiv fordi man taper verdifull tid som man kunne ha brukt til å forberede seg. Jeg har selv jobbet mye med risikostyring og vurdering av farer i både privat og offentlig sektor.

Når man kun bruker etterpåklokskap for å vurdere nye risikoer, så er det et eksempel på en «hendelsesbasert risikostyring». Enkelt sagt setter man i gang tiltak etter at det har skjedd noe alvorlig. Da er det ofte for sent.

Det nye koronaviruset er en ny fare for samfunnet og mange faktorer er fortsatt ukjent, for eksempel hvor lett viruset smitter og hvor mange som faktisk dør. Derfor trenger man en risikobasert tilnærming som ser på et realistisk verste fall-scenario og ikke på det som skjedde med andre virus tidligere. Slik kaster man ikke bort tid for å vurdere om det blir et virusutbrudd, men bruker tiden til å planlegge hva man skal gjøre når det skjer.

Bedrifter bør gå gjennom beredskapen for å se hvordan de kan drifte når mange ansatte blir syke

En slik risikobasert tilnærming brukes for eksempel i jernbanesektoren hvor jeg jobbet som sikkerhetsrådgiver. I stedet for å kun se på ulykkesstatistikker prøver man å finne risikoer også på steder hvor ingen ulykke har skjedd før, men hvor en del risikofaktorer er til stede, som for eksempel på en usikret planovergang. Slik kan man gjennomføre sikkerhetstiltak før en alvorlig hendelse oppstår.

Selvfølgelig kan vi alle være heldig hvis viruset plutselig forsvinner igjen eller blir mindre alvorlig enn antatt. Men det betyr ikke at man burde undervurdere risikoen og la være å sette i gang tiltak. For da kunne man også kjøre bil uten bilbelte og argumentere for at det utgjør ingen fare siden det gikk greit forrige gang.

Det nye koronaviruset er en ny fare for samfunnet og mange faktorer er fortsatt ukjent.

Konkret betyr det at bedrifter bør gå gjennom sine pandemi- og beredskapsplaner nå for å se om de kan opprettholde driften når mange ansatte blir syke og hvilke smitteverntiltak de kan igangsette. Ikke minst kan de sjekke sin forsyningskjede for å fange opp om viktige leveranser er forsinket på grunn av viruset i andre land.

Også familier og privatpersoner kan tenke gjennom hva man kan gjøre når et familiemedlem blir syk.

Slik gjør vi det mulig å være proaktiv. Du gjør dine forberedelser før den store smittebølgen inntreffer. Det handler ikke om å skape frykt, men om å være forberedt på best mulig måte.

Christopher Bach jobber som sikkerhetsrådgiver i Accenture, men skriver denne teksten som privatperson. Han har tidligere jobbet med sikkerhet, beredskap og risikostyring i Jernbaneverket og risiko- og klassifikasjonsselskapet DNV GL.

FØLG DEBATTEN: