Siden ulvebestanden ble fredet i 1973 har bestanden sakte tatt seg opp igjen slik at vi nå har fem til sju livskraftige familiegrupper i Norge. Dermed er ulven en del av naturen.
Likevel opplever mange det som en stor belastning å bo i et område der ulven har fast tilhold, og frykten folk føler skal tas på alvor. Det er statens og samfunnets ansvar å finne løsninger og kompensasjon for dem som lever med ulv og konflikten tett på i sitt dagligliv.
Vi mener likevel at en slik løsning ikke kan være at ulven igjen skal utryddes fra norsk natur. Heldigvis har både verdenssamfunnet og staten Norge lover og regelverk som sikrer at sjeldne og truede dyrearter ikke skal utryddes.
Det norske saueholdet i utmark har utviklet seg med en forutsetning om minimalt med rovdyr. Andre steder i Europa, der ulv og bjørn har vært til stede i alle år, brukes fortsatt utmark til beite, men driftsformen er tilpasset en tilstedeværelse av rovdyr. Vi mener utmarka har et stort potensial for matproduksjon gjennom beiting med drøvtyggere – storfe, sau eller geit.
Må ha raust med ressurser
Det er nødvendig at samfunnet går inn raust med ressurser til forskning og utvikling av hvordan beiteressursene kan utnyttes – også i områder med ulv. Det er også viktig å få mer kunnskap om hvordan beiting bidrar til biologisk mangfold gjennom å sikre livsbetingelser for utryddingstruede arter av planter, sopp og lav.
I 2016 ble det påvist skader på sju sauer og fem hunder og fire storfe i hele ulvesonen. I denne sonen går det i dag 26.000 sauer på beite, samt om lag 1000 storfe på utmarksbeite. Utenfor ulvesonen er det i dag svært lav terskel for å ta ut ulv som gjør skade, eller kan komme til å gjøre skade.
Helgesens vedtak om at det er 15 av de 68 helnorske ulvene som skal felles utgjør 22,1 prosent av den helnorske ulvebestanden. Det er nesten en fjerdedel. Til sammenligning har man i Sverige vedtatt å felle 7 prosent av ulvebestanden. Naturvernforbundet støtter rovviltforlikets mål om at det skal være plass til både rovdyr og beitenæring i norsk natur.
Frykten må ikke hausses opp
Diskusjonene om ulv går høylytt, også innad i en landsomfattende og demokratisk organisasjon som Naturvernforbundet. Og det knaker innimellom i det gode samarbeidet vi har med organisasjoner som Norges Jeger og fiskerforbund, bondeorganisasjonene og reinbeitenæringen. Likevel er vi alle enig om at det er viktig å ta vare på den tradisjonelle beitenæringa, jakt og friluftsliv. Landbruket trues av stadig mer sentralisering, krav om effektivitet og prisreduksjon og mye matjord går tapt på grunn av dårlige politiske vedtak som tillater kjøpesentre og motorveier der vi burde dyrket mat.
Klimaendringer kommer i tillegg og burde skremme vettet av folk i både by og land. Reinbeitenæringen utfordres fra gruvedrift og kraftutbygging og er av de første som rammes når vintrene blir mildere med mer is og vanskelige forhold for reinen.
Rovdyr er en tilleggsutfordring i deler av landet, og frykten til de som lever med konflikten tett på seg, må tas på alvor. Likevel må den ikke hausses opp slik at den blir større enn den reelt sett er.
FØLG DEBATTEN: OG
