I de siste ukene har vi kunnet lese om toppspiller Leni Larsen Kaurins anklager mot sin tidligere trener i Stabæk. Som tidligere Stabæk-spiller, med kun gode minner fra tiden i en klubb jeg var veldig stolt av å være en del av, har saken vært vond å følge. Etter å ha spilt sammen med Leni Larsen Kaurin i mange år, anser jeg henne som en god venn og kollega.
Avvisning ga mistillit
I korthet dreier saken seg om at Larsen Kaurin overfor en rekke sportsmedier kunne melde at treneren høsten og vinteren 2012 forsøkte å innlede et forhold med henne. Hun ønsket ikke dette. Den 32-årige toppseriespilleren fortalte at den jevngamle treneren i denne forbindelsen gjorde seksuelle tilnærmelser, som hun opplevde som ubehagelige.
Blant annet skal treneren ha kommet med kommentarer om hennes kropp under treninger, samt gitt henne hjemmelaget gavekort på erotisk massasje «med happy ending». Larsen Kaurin opplevde at hennes avvisning overfor treneren etter hvert medførte at han ikke lenger kommuniserte med henne fotballfaglig, og at hun fikk mindre og mindre tillit på banen.
Etter sesongen 2013 fikk Larsen Kaurin vite at hun ikke fikk forlenget kontrakt med klubben. I samme kontraktsmøte fortalte hun sportslig leder om trenerens tilnærmelser og hvordan hun hadde opplevd dette.
Etter at saken eksploderte i media, erkjente treneren at han hadde blitt betatt av spilleren og at han hadde opptrådt upassende overfor Larsen Kaurin. Han fremholdt imidlertid at det nevnte gavekortet var ment som en spøk.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Skjøvet ut av fellesskapet
Klubbstyret ble ikke varslet da Larsen Kaurin fortalte sin historie til den sportslige ledelsen, og saken ble først kjent for styret da historien kom ut i media. Etter å ha undersøkt saken, fant styret at Larsen Kaurin og treneren i hovedsak hadde sammenfallende forklaringer. Styreleder uttalte at man festet lit til spillerens historie. Styret konkluderte deretter med at treneren skulle ilegges en skriftlig advarsel for upassende adferd, men at han fikk beholde jobben.
Saken har fått store oppslag i mediene. Det er ikke vanskelig å føle med de direkte involverte, som har måttet tåle en disproporsjonal mengde av både saklig og usaklig eksponering av noe som best hører hjemme internt. Det har også vært vondt å observere hvordan en merittert toppspiller med lang fartstid i Toppserien og på det norske landslaget, effektivt, og på grunn av noe treneren og klubben bærer ansvaret for, har blitt skjøvet ut av fellesskapet hun hørte hjemme i.
Alle er enige om hva som skjedde
Det er liten tvil om at saker som berører personer i så stor grad som denne, i utgangspunktet er uegnet for uanonymisert mediaeksponering. Det er et paradoks at det likevel var medienes klør som skulle til for at saken ble tatt tilstrekkelig på alvor av klubben. Mellom mange linjer har det ligget bebreidelser mot Larsen Kaurins valg om å offentliggjøre saken, og på mange forum har historisk velkjente spekulasjoner om motiver og troverdighet fått spre om seg.
Dette burde være unødvendig i en sak hvor alle parter er enige om hendelsesforløp, og hvor klubben har erkjent at saken ikke ble håndtert godt nok da Larsen Kaurin først fortalte sin historie internt.
Det har vært underlig å observere hvordan saken tidlig utviklet seg til å sondere rundt spørsmålet om hvorvidt seksuell trakassering hadde funnet sted eller ikke. Men saken dreier seg i prinsippet om treneren har opptrådt slik han bør i egenskap av å være spillerens sjef, ikke om hvordan treneren har opptrådt som en hvilken som helst voksen person i møte med en annen voksen.
Det er gode grunner til at det bør være en lav terskel for hva som kan aksepteres av idrettstreneres utenomsportslige tilnærmelser overfor spillere. Om handlingene juridisk skal defineres som seksuell trakassering eller ikke, kan ikke være avgjørende for om treneren har misbrukt den tillit som ligger i trenerstillingen.
SE OGSÅ: - Mange blir trakassert i idretten
Sammenlignet med flertallet andre lederstillinger, har lagtrenere betydelig makt over spillerne sine ved at spillernes spilletid er fullstendig prisgitt trenerens beslutninger. I praksis har profesjonelle toppspillere dessuten et begrenset stillingsvern ved at de fleste signerer kun ett- og to års kontrakter.
Hva betyr «nulltoleranse»?
Jeg har mange ganger i løpet av de siste par ukene lest at idretten har nulltoleranse for seksuell trakassering. Forunderlig lite har vært å lese om hva de ulike legger i begrepet. Jeg har noen ganger fått følelsen av at mange oppfatter at begrepet er forbeholdt alvorligere tilfeller enn det er ment å gjøre. Både i Likestillingsloven og i Norges idrettsforbunds (Nif) retningslinjer defineres seksuell trakassering som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer».
Det heter videre i retningslinjene at seksuell trakassering kan være både «verbal, ikke-verbal og fysisk». Det presiseres dessuten at verbal og ikke-verbal seksuell trakassering blant annet kan forekomme «i form av uønskede telefonsamtaler, sms, eller brev med seksuelt innhold. Ikke-verbal seksuell trakassering kan for eksempel være nærgående blikk, visning av bilder eller gjenstander med seksuelle undertoner».
I utgangspunktet vil enhver uønsket seksuell tilnærmelse fra trenerens side kunne stå i fare for å falle inn under merkelappen seksuell trakassering slik begrepet er definert. Maktubalansen mellom trener og spiller er så stor at det er vanskelig å tenke seg uønskede tilnærmelser som ikke også vil oppleves som plagsomme for spilleren.
LES OGSÅ: Idrettsforbundet skal se på saken
Hva mener styret?
Om styrets vurdering av spørsmålet, uttalte styreleder følgende til mediene:
«Vi har nulltoleranse for sextrakassering i Stabæk. Så kan folk konkludere selv når vi velger å la treneren få fortsette i jobben.»
Det er vanskelig å forstå sammenhengen i styrets vurderinger. Uttalelsen om at styret fester lit til Larsen Kaurins historie henger ikke sammen med at styreleder senere gir klart uttrykk for at klubben ikke anser at seksuell trakassering har funnet sted.
Jeg kan ikke forstå klubbens konklusjon på annen måte enn at den likevel ikke fester lit til at Larsen Kaurin opplevde trenerens tilnærmelser som uønskede og plagsomme. Det er i så fall problematisk at klubben trekker i tvil spillerens subjektive opplevelse av trenerens erkjente tilnærmelser, og da særlig når dette ikke uttrykkes på noen måte som kan imøtegås av spilleren.
Det er ingenting i saken som tyder på at treneren hadde til hensikt å oppføre seg trakasserende. Dette er selvsagt et viktig menneskelig poeng å merke seg, men det er ikke i seg selv relevant ved vurderingen av om seksuell trakassering har funnet sted.
Objektiviteten til treneren
Oppmerksomheten i saken har til nå utelukkende rettet seg mot hvilke konsekvenser saken skal få for treneren. Lite og ingenting er sagt om spillerens skjebne.
Jeg har i gjennom mine 17 år som toppspiller aldri opplevd at en spiller, uten at noe utenomsportslig ligger til grunn, ikke tilbys ny klubbkontrakt etter en sesong hvor spilleren ble regnet som god nok for det norske landslaget. Dette er en avgjørelse som i seg selv er så kontroversiell og unik i kvinnefotballen, at det i lys av alt som er kommet frem, fremstår som sannsynlig at avgjørelsen er påvirket av at forholdet mellom trener og spiller ble vanskelig etter Larsen Kaurins avvisning.
Idet trenere involverer personlige følelser i forholdet til en spiller, er det ikke lenger mulig å kunne stole på objektiviteten i trenerens sportslige vurdering av spilleren. Selv om treneren ikke har til hensikt å straffe eller favorisere spilleren, kan heller ikke treneren selv vite hvordan hans vurdering er påvirket. Dette er selvsagt. I denne saken er det simpelthen ikke godt nok å avfeie det faktum at Larsen Kaurin ikke lenger er ønsket i klubben med at dette var en ren sportslig vurdering.
Jeg håper det nå kan settes punktum for denne saken ved at klubben kan imøtekomme Larsen Kaurin på en måte som gjør avskjeden med klubben mer verdig og i tråd med de verdier klubben ønsker å leve etter.
For meg var Stabæk en klubb hvor vi spillere følte oss ivaretatt. Jeg håper dette også gjelder for Leni Larsen Kaurin.
Jeg håper det gjelder alltid og uansett.
