Fremskrittspartiet ønsker å markedstilpasse utdanningstilbudet i Norge etter det samfunnet har behov for, fordi vi ønsker å utdanne folk til jobb. Det er allerede i dag et formidabelt gap mellom arbeidslivets behov og antall studenter innen IKT, fordi utdanningssektoren har valgt å ikke prioritere det.
Ifølge en kartlegging av IKT-Norge, kunne IT-selskaper og organisasjoner med store IT-avdelinger ansatt 8.600 flere hvis utdanningssystemet hadde levert nok kompetanse. Det er noe riv ruskende galt når utdanningsinstitusjonene ikke tar disse signalene og omprioriterer studietilbudet sitt.
Samfunnsgeograf Marikken W. Wathne reagerer på dette. Hun skriver i en kronikk på NRK Ytring at det heller er næringslivet som skal få incentiver til å ansette statsvitere, filosofer, historikere og sosialantropologer.
Noe samsvar mellom arbeidslivets behov og utdanningen som tilbys, må det være. Det er ingen fornuft i å be næringslivet ansette en statsviter, hvis det de trenger er en dataingeniør. Skoler som mangler mattelærere kan ikke ta til takke med en sosialantropolog. Når det meldes om at det ikke finnes tilgjengelige psykologer, så er det ikke tilstrekkelig å ansette en historiker.
Konsekvensene av å ikke utdanne folk med kompetanse arbeidslivet har behov for, er bare at næringslivet selv henter kompetansen fra andre land, mens norske ungdom går ut i ledighet. Det er en situasjon Fremskrittspartiet ønsker å unngå.
Det vil også i fremtiden være behov for kompetanse innen samfunnsfag, humanistiske og estetiske fag. Fremskrittspartiet ønsker ikke å legge ned disse utdanningene. Men vi må tørre å diskutere kapasiteten. Vi må tørre å diskutere kapasiteten på alle studieretninger ut fra hvilke kompetansebehov arbeidslivet trenger.
Fremskrittspartiet mener derfor det er på tide å endre finansieringssystemet sånn at det lønner seg å øke kapasiteten på de studiene som arbeidsmarkedet har behov for.
