Denne måneden har New York Magazines sexspaltist Maureen O'Connor et intervju med den franske sexskribenten Maïa Mazaurette, referert til som Europas Carrie Bradshaw.
Det er interessant lesning. Intervjuet synliggjør klare forskjeller i dating- og sexkultur mellom de to landene.
Dating eller sex først?
Franskmennene fremstår som verdens mest selvsikre folk når det kommer til forholdet til det intime.
Ifølge Maïa Mazaurette er det ikke snakk om sex på første date: Det er ikke noe date. Bare sex med det samme. Mazaurette lever etter ideen om at man må prøvekjøre før man kjøper. Det er ingen vits å holde på med noen om du ikke har hatt sex med dem. Det kan jo hende at sexen er dårlig, og hvem vil kaste bort tid på det?
I den andre enden av skalaen finner vi, ifølge intervjuet, amerikanerne. USA er kjent for en ivrige datingkultur hvor sex på første date er et tegn på at du er villig og løs. Og det skal man (for guds skyld) ikke være.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Nordmenn er begge deler
Men hvor plasserer vi nordmenn oss i dette bildet? Er vi, som franskmennene, kåte og lidenskapelige og ikke redde for å vise det? Eller, som amerikanerne, hard to get og stolte av dét?
Jeg har gjennom min jobb i Juntafil på P3 vært i kontakt med tusenvis av nordmenn som forteller og spør om sitt sexliv, og tror jeg har svaret: Vi hverken franske eller amerikanske; jeg tror vi er begge deler.
Vi ser den ene («den franske») klokken 02.45 på Burger King hvor to menneskers entusiasme over at de begge skal ha løkringer fører til at de ender opp i samme seng. Og så ser vi den andre («den amerikanske») på lange turer ved vannet, to mennesker samtalende om livet – noe de mest sannsynlig skal gjøre det 6–7 ganger til før de i det hele tatt skal kysse.
Men de har et fellestrekk, disse ymse nordmennene, én ting vi er like på: Usikkerheten.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Redde for skuffelse og pinlighet
Nå tenker du kanskje at det er utrolig kjipt å trekke frem en negativ egenskap når jeg skal beskrive nordmenns sexliv. Men er det negativt? Jeg mener usikkerheten er det beste vi har.
Nylig hadde jeg to jenter og en gutt innom Juntafil. De delte gladelig erfaringer om alt fra klining til trekanter og forholdt seg helt uproblematisk til at det fremsto som at de har hatt over gjennomsnittet med sex. Det spesielle er at alle tre innrømte at de fortsatt er usikre når de har sex. De er fortsatt litt stressa for at noe skal gå galt og at de kanskje skal drite seg ut.
Det virker ikke som de gruer seg til å ha sex fordi det er så innmari skummelt eller vanskelig, men de fleste har spørsmål og er redde for å gjøre noe som ender opp i skuffelse eller pinlighet. Alle er litt på vakt, og spør du meg så er dette noe som blir en viktig faktor. Jeg tror det gjør at vi lytter bedre til den andre personen. Om du er på vakt merker du det om den andre ikke liker det du gjør, eller kanskje til og med kjeder seg.
Maïa Mazaurette mener at i de faste forholdene («med unger og Volvo»), så vil sexlivet bli så kjedelig at man må være utro for å få til spennende og utfordrende sex. Kanskje franskmennene kan luke ut noen av de tilfellene ved å tenke litt «norsk»; være litt usikre og høre mer på hverandre? Være mer opptatt av hvordan den andre reagerer når du gjør noe? Det hjelper kanskje ikke alle, men ganske sikkert noen.
Gjør sexen bedre
For nordmenn, om jeg også får generalisere litt, er opptatt av hvordan den andre personen har det når vi har sex. I Juntafil-innboksen uttrykker både gutter og jenter usikkerhet fordi de er redde for at den andre personen ikke skal komme, at hun eller han ikke liker det. De lurer på hvordan de kan få det til. Derfor tror jeg usikkerheten er fantastisk. Så lenge den ikke tar overhånd, for det er lov å drite seg ut. Og om du ikke har gjort det ennå så er det bare å lene seg tilbake og vente. For alle går på en liten smell en eller annen gang.
Usikkerheten gjør kanskje også at vi holder litt tilbake. At vi ikke prøver alt med en selvfølge og eller nikker stumt mens vi egentlig ikke har noe særlig lyst. Når det kommer til sex er det viktig ikke å prøve ting man ikke vil. Det er ikke som med mat at du ikke kan si at du ikke liker det før du har smakt. Her skal du heller være sikker på at du vil før du smaker.
Så når det fortelles at franskmenn ligger med folk over en lav sko og at amerikanere holder tilbake til de nesten mister lysten, så tror jeg det norske særtrekket er at vi er usikre, på en god måte.
Det gjør faktisk at vi får ganske god sex.
