Hopp til innhold
Kronikk

Usaklig forvaltning

Det er ikke bare naivt, men direkte arrogant, å ha en holdning om at norsk utdanning er best og at ingen andre i utgangspunktet kan måle seg med den.

Radiumhospitalet sykepleier

De siste årene har vi sett flere tilfeller der SAKs vurdering av utenlandske helsestudiers innhold og lengde målt opp mot norske standarder ikke henger på greip og ikke er i tråd med de retningslinjene SAK har fått fra sentrale helsemyndigheter, skriver kronikkforfatteren. Bildet er et illustrasjonsfoto fra Radiumhospitalet.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) og deres ankeorgan Statens helsepersonellnemnd har en viktig jobb. De skal sikre at leger, sykepleiere og alle andre som jobber i det norske helsevesenet har en tilstrekkelig god utdannelse, både teoretisk og praktisk, til å ta ansvaret for pasienter og ikke sette deres sikkerhet i fare. Det er imidlertid ikke deres oppgave å fungere som en propp i systemet som hindrer velkvalifisert personell fra å fylle viktige og sentrale stillinger i helsevesenet.

LES OGSÅ: «Overkvalifisert» jordmor får ikke jobbe i Norge

Firkantet og bakstreversk holdning

Staten, gjennom Lånekassen, bruker hvert år flerfoldige millioner på å støtte utdannelsen til nordmenn som studerer i andre land for å bli sykepleiere og leger. Dette er personer som i all hovedsak returnerer til Norge for å jobbe her, personer helsevesenet vårt trenger.

Det er ikke bare naivt, men direkte arrogant, å ha en holdning om at norsk utdanning er best og at ingen andre i utgangspunktet kan måle seg med den, slik SAKs holdning legger til grunn.

Vibeke Munthe-Kaas President i ANSA

Dagens regelverk for å gi autorisasjon til personer med utenlandsk utdannelse er strengt, og det skal regelverket fortsette å være. Vi i ANSA har ingen ønsker om å lempe på dette, vi ber bare om at SAK forvalter det slik de har blitt instruert.

Tilfellet med Emily Stange er bare en av flere lignende vi har sett de seneste årene hvor SAKs vurdering av studienes innhold og lengde målt opp mot norske standarder ikke henger på greip og ikke er i tråd med de retningslinjene SAK har fått fra sentrale helsemyndigheter.

Det er ikke bare naivt, men direkte arrogant, å ha en holdning om at norsk utdanning er best og at ingen andre i utgangspunktet kan måle seg med den, slik SAKs holdning legger til grunn. Å påstå at en person med bachelor i sykepleie fra velrennomerte St. Olaf og master fra universitetet i Utah som i tillegg har 12 års arbeidserfaring fra amerikanske sykehus ikke er faglig kvalifisert viser en så firkantet og bakstreversk holdning til kunnskap og kompetanse at det er vanskelig å finne dekkende ord.

LES OGSÅ: 18 års sykepleiererfaring i USA er ikke godt nok for norsk helsevesen

Hvorfor ta seg bryet?

Heldigvis har vi en helsepersonellnemnd her i landet som innser sine egne begrensninger og innhenter uttalelser fra utenforstående sakkyndige. Når imidlertid to av nemndas tre egne sakkyndige, i tillegg til samtlige fire av Emily Stangs sakkyndige, mener Emily Stang er kvalifisert til å jobbe i Norge er det vanskelig å se hvorfor Statens helsepersonellnemnd egentlig har tatt seg bryet ved å oppnevne dem når de ikke er interessert i å følge anbefalingene som kommer.

LES OGSÅ: Australia-utdannede Caroline får ikke bli sykepleier i Norge

Det er på tide å vise gjennomføringsevne, og det er på tide å gjøre hverdagen enklere for folk flest.

Vibeke Munthe-Kaas President i ANSA

Utgangspunktet for SAKs eksistens er å sikre at alle som jobber som helsepersonell i Norge har de nødvendige kvalifikasjonene, slik at de ikke utgjør en trussel mot pasientsikkerheten. Ingen er imot dette. Vi har gode sykepleierutdannelser i Norge, og har du en utenlandsk utdanning skal den som et minstekrav være like god som den norske. Dette er fortsatt helt i tråd med hva som er rasjonelt å kreve. Men når da de som sitter med det daglige ansvaret for norsk utdannelse av helsepersonell sier at Emily Stange har god nok utdannelse, da velger helsepersonellnemnda å ignorere dem. Det er uforståelig.

«Hennes bakgrunn er samlet sett likeverdig med en norsk bachelor i sykepleie», sier Gunn Rognstad, studie- og forskningsdirektør ved Høgskolen i Gjøvik, til NRK. «Skal man først telle timer, så må man se hva det er man teller, slik at man ikke sammenligner epler og pærer», sier studiekoordinatoren ved Høgskolen i Vestfold Kirsten Eika Amsrud i samme sak.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Må stake ut ny kurs

Under fjorårets valgkamp lovet Høyre nye ideer og bedre løsninger. I Sundvolden-erklæringen skrev de at det var av «stor verdi at norske studenter tar hele eller deler av utdanningen i utlandet». Det er på tide å vise gjennomføringsevne, og det er på tide å gjøre hverdagen enklere for folk flest. I går presiserte statsråd Høie at det ikke trengs noen endringer i regelverket. Dette er vi enige i.

Regelverket trenger ikke endres, men tolkningen må presiseres. Helse- og omsorgsdepartementet må stake ut en ny kurs for SAK, for de er tydelig på villspor. Norge trenger sykepleiere med en bredde i kompetansen, Norge trenger folk som Emily Stang.