NRK Meny
Kronikk

Urimelig utvisningspraksis

Såkalte dublin-asylsøkere mangler rettssikkerhet og en god forklaring på hva et utvisningsvedtak er. Derfor ser vi resultater som panikk, selvmordsforsøk og fengsel.

asylsøkere mottak

«Dagens utvisningspraksis ivaretar ikke godt nok asylsøkeres rettssikkerhet og rammer mange urimelig hardt», skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Politiets utlendingsinternat på Trandum.

Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix

Alle som ikke forteller at de er registrert i et annet europeisk land før de søker om asyl i Norge, får varsel om utvisning. Dette er det strengeste tiltaket regjeringen har iverksatt etter de tragiske drapene på Valdresekspressen i Årdal i november.

Tiltaket rammer mange såkalte dublinere; asylsøkere som har blitt fingeravtrykksregistrert i et annet europeisk land før de kom hit. Men dagens praksis sikrer ikke at asylsøkerne forstår hva vedtaket innebærer eller tilgang til den gratis advokatbistand som de har rett til.

SE NETT-TV: NRK Brennpunkt: «Frykten han skapte» – en dokumentar om Årdal kommune etter trippeldrapet i november, sendes også på NRK1 tirsdag klokken 21.30.

Ville frigjøre ressurser

Utlendingsloven åpner for å utvise utlendinger som er straffedømt eller har overtrådt bestemmelser i utlendingsloven. Utvisningsvedtak innebærer et innreiseforbud til så godt som alle europeiske land, og er dermed blant de mest inngripende vedtak norske forvaltningsorganer kan fatte. I flere land er det opp til domstolene å fatte utvisningsvedtak. For å ivareta den enkeltes rettssikkerhet, gir utvisningsvedtak rett til gratis advokatbistand. Men med dagens norske praksis er dublin-asylsøkere hverken sikret tilgang til fri rettshjelp eller god forklaring av hva et utvisningsvedtak innebærer.

Dublin-asylsøkere er hverken sikret tilgang til fri rettshjelp eller god forklaring av hva et utvisningsvedtak innebærer.

Ann-Magrit Austenå

Regjeringen Stoltenberg bestemte i mai 2012 at politiet og Utlendingsdirektoratet (UDI) ikke lenger skulle utvise asylsøkere bare på grunn av at de ved registrering hos politiet ikke hadde informert om at de var registrert som asylsøkere i et annet europeisk land. Er en utlending oppført som asylsøker ved fingeravtrykksregistrering i et annet europeisk land, skal personen ifølge Dublin-regelverket få sin asylsak behandlet i det europeiske landet hvor han eller hun først ble registrert. Daværende justisminister Grete Faremos beslutning om å endre utvisningspraksis i 2012, var begrunnet med at dette ville frigjøre ressurser i utlendingsforvaltningen, som heller kunne brukes på raskere saksbehandling og uttransportering av såkalte dublinere.

Ofre for Dublin-systemet

Problemet med Dublin-systemet er at de landene i Sør- og Sørøst-Europa som storparten av asylsøkerne først kommer til, er land med til dels store økonomiske problemer, dårlige mottaksforhold og manglende kapasitet til å ta unna mengden asylsøknader.

I løpet av de første ni månedene i fjor økte etterslepet i asylsaksbehandlingen i Bulgaria med 77 prosent, Italia med 60 prosent og i den vesle øystaten Malta med nærmere 500 prosent. I Bulgaria mangler store grupper registrerte asylsøkere reell tilgang til videre asylprosess.

I Hellas er mottakssystemet fortsatt så dårlig at svært mange asylsøkere verken er i nærheten av en mottaksplass eller en asylprosess. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen forbyr europeiske land å returnere asylsøkere til Hellas.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Ikke har opplyst om førsteland

I løpet av sommeren og høsten i fjor økte asylankomstene til Europa særlig fra to grupper: syrere og eritreere. Antallet ubehandlede saker for asylsøkere fra disse landene var ved utgangen av september i fjor det høyeste i Europa. Det innebar at mange eritreere og flyktninger fra Syria ble møtt med enten internering (i Bulgaria, Hellas og på Malta) eller dårlige mottaksforhold, samtidig som videre behandling av søknadene var uviss, dersom de i det hele tatt opplevde at de fikk tilgang en asylprosess. Asylsøkere fra Syria og Eritrea er mennesker med et sterkt begrunnet behov for å søke beskyttelse. Mange av dem har familie og annet nettverk nordover i Europa og vil derfor naturlig forsøke å komme seg til land lenger nord.

Vi møter nå omtrent daglig asylsøkere som får forhåndsvarsel om utvisning.

Ann-Magrit Austenå

NOAS’ informasjonsprogram gir informasjon og veiledning til nyankomne asylsøkere på oppdrag fra UDI. Etter at utvisningspraksis ble lagt om fra januar i år, møter vi omtrent daglig asylsøkere som får forhåndsvarsel om utvisning. Det er mennesker på flukt fra Eritrea, Syria og andre undertrykkende land, som ikke har opplyst til norsk politi at de har avlagt fingeravtrykk eller har søkt om asyl noe annet land. Noen kan ha unnlatt å fortelle om dette fordi de aldri ønsket å fremme asylsøknad i land som Hellas, Bulgaria, Malta eller Italia. Andre har avlagt fingeravtrykk, uten deretter å oppleve at de har fått tilgang til en asylprosedyre. De regner seg da heller ikke som asylsøkere i det europeiske førstelandet.

Panikk for retur til hjemlandet

Asylsøkerne får tildelt et skriftlig forhåndsvarsel om utvisning på et komplisert norsk, fullt av paragrafer og juridiske begreper. Mange av dem vi treffer, får ikke med seg oversettelse av annet enn ordet utvisning (KURSIVexpulsion), før de får panikk og tror de står overfor tvangsutsending tilbake til hjemlandet. En mann fra Algerie ble så desperat at han forsøkte å ta sitt eget liv etter å ha fått utvisningsvarsel. En eritreer, som skulle returneres til Italia under Dublin-prosedyren, fikk fullstendig panikk på Gardermoen, fordi han trodde papiret som sa utvisningsvedtak betydde retur til Eritrea.

Mange får ikke med seg oversettelsen av annet enn ordet ‘utvisning’, før de får panikk og tror de skal tvangsutsendes tilbake til hjemlandet.

Ann-Magrit Austenå

Utlendinger som får varsel om utvisningsvedtak har rett til gratis advokatbistand. De får imidlertid ingen informasjon om hva dette innebærer og hvor de kan skaffe seg slik hjelp. Asylsøkere som er hos Politiets utlendingsenhet en fredag, kan få frist til påfølgende mandag klokken 12 med å gi en uttalelse i utvisningssaken. Verken politiet eller UDI har etter NOAS’ erfaring etablert rutiner for å henvise fortvilte asylsøkere til advokater som kan bistå i utvisningssaken. Mange tolker kan heller ikke forklare for asylsøkeren hva varselet innebærer.

Forsvinner uten å forstå, og fengsles

I frykt for at de har fått et utvisningsvedtak som innebærer retur til hjemlandet, velger en del asylsøkere å forsvinne fra mottak etter at de har fått varsel om utvisning. Dermed kan de forlate Norge uten å ane at de har fått et innreiseforbud, og uten å ha fått asylsaken sin vurdert. Når de så dukker opp igjen, er de fullstendig uforstående til de risikerer en straffereaksjon på ett års fengsel. Asylsøkere som kan vise seg å ha tilknytning til Norge og grunnlag for beskyttelse her, risikerer at opphold og integreringsprosess starter med en fengselsdom.

NOAS advarer mot dagens utvisningspraksis, som ikke godt nok ivaretar asylsøkeres rettssikkerhet og i tillegg rammer mange asylsøkere urimelig hardt.