NRK Meny
Kronikk

Urettferdig definisjon av doping

Wadas dopingbegrep undergraver rettssikkerheten.

Fotomontasje av Johaug og Sundby

Skiløperne Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby er begge dømt for doping. Ingen av dem har beviselig hatt konkurransefordel gjennom inntak av ulovlige stoffer, mener kronikkforfatteren.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Som forsker på språk har jeg undret meg over dopingsakene mot Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug. Verdens Antidopingbyrå (WADA) og Antidoping Norges anvendelse av doping-begrepet innebærer nemlig at uskyldige idrettsutøvere risikerer å bli dømt for mistanke om doping.

Hva er egentlig doping i idretten? Her er det to grunnleggende forskjellige forståelser av ordets mening. La oss først se på den idrettsjuridiske bakgrunnen.

Menneskerettigheter og rettssikkerhet

Ifølge advokatene Gunnar Martin Kjenner og Aasmund O. Sandlands kronikk i NRK Ytring 30. november «Dopingjakt mot menneskerettigheter» bryter WADA-koden, hvis dopingreglement og dopingliste Antidoping Norge anvender, mot prinsippet om at det er å foretrekke at skyldige blir frikjent enn at uskyldige blir urettmessig dømt. Kravet til bevis om bruk av dopingmidler behøver heller ikke være så godt som sikkert, slik som i strafferetten. Dette er berøving av rettssikkerhetsgaranti som innebærer menneskerettighetsbrudd.

De har ikke hatt faktiske konkurransefortrinn gjennom inntak av ulovlige stoffer.

Kjenner og Sandland fremhever at i punkt 7 i Antidopingkonvensjonen (1989) blir rettssikkerheten til mistenkte idrettsutøverne sikret en rettferdig juridisk behandling hvor strenge krav til bevis for brudd på dopingreglementet er pålagt anklagende part. Men dette blir ikke praktisert i dopingsaker av WADA og Antidoping Norge. Gjennom en slik juridisk praksis risikerer altså en tiltalt idrettsutøver å bli dømt for doping uten egentlig å ha forbrutt seg. Det er nettopp det som har skjedd i sakene mot Johnsrud Sundby og Johaug.

Urettmessig fordel

Hvordan blir rettsbestemmelser som skal bidra til å domfelle utøvere for ulovlig bruk av doping begrunnet? Det er valgte språklige formuleringer og begreper som gir innhold til doping-begrepet og derfor mening til hvordan doping skal forstås. Altså det er språkdefinisjonene som tilkjennegir bakgrunnen for lovbestemmelsen i WADA-koden og rettshåndhevelsen. Vi må derfor se på betydningene av begrepet «doping», som vi skal se har to forskjellige definisjoner.

«Doping» er definert i Store norske leksikon som «alle former for inntak av medikamenter eller bruk av andre metoder for å bedre en idrettsutøvers eller et dyrs konkurransedyktighet på en kunstig måte». Med andre ord gir doping urettmessig, fordelaktige konkurransevilkår for en idrettsutøver.

Men dette er ikke bevist i sakene mot Johnsrud Sundby og Johaug. De har ikke hatt faktiske konkurransefortrinn gjennom inntak av ulovlige stoffer. Hva er det egentlig de har gjort galt?

Uaktsomme utøvere

Johnsrud Sundby ble dømt fordi han hadde administrert en lovlig og høyst nødvendig astmamedisin på feil måte. Hadde ikke de ansvarlige i forbundene misforstått regelen til WADA, og søkt om medisinsk fritak, hadde det ikke blitt en dopingsak. Johnsrud Sundby ble utestengt i to måneder, og mistet sammenlagtseire i Tour de Ski og verdenscupen.

Doping-begrepet blir dermed meningsløst, noe som får svært alvorlige konsekvenser for rettsanvendelsen.

Johaug testet positivt på et forbudt stoff etter at hun brukte en leppekrem gitt av sin lege. Hun er anklaget for ikke å ha undersøkt pakken til legemidlet og risikerer 14 måneders utestengelse ifølge påtalenemnda i Antidoping Norge. Men Johaug har, utilsiktet, bare hatt et forbudt stoff i kroppen som hun beviselig ikke har hatt konkurransefordel av.

Begge utøvere har vært uaktsomme følge WADA-koden. Men ifølge utøverkontrakten skal idrettsutøvere etterkomme råd fra den medisinske staben, noe de også har gjort. Likevel blir Johnsrud Sundby og Johaug fordømt.

Utvidet dopingdefinisjon

Dette skyldes Antidoping Norges «utvidede definisjon» av begrepet doping hentet fra WADA-koden. I denne forståelsen av doping er ikke utelukkende det «prestasjonsfremmende», som gir urettmessige konkurransevilkår, ved å ha forbudte stoffer i kroppen, men inkluderer også mindre funn av disse stoffene i prøver tatt av utøveren og uregelmessige metoder ved inntak av medisin.

Med andre ord er selve kjernebegrepet for en høyst nødvendig og presis doping-definisjon, nemlig ulovlig konkurransefortrinn, undergravet av WADA og Antidoping Norge. Doping-begrepet blir dermed meningsløst, noe som får svært alvorlige konsekvenser for rettsanvendelsen. Denne risikerer å ramme uskyldige, slik som i tilfellene med Johnsrud Sundby og Johaug.

Urettferdige konsekvenser

Som dopingdømte blir Johnsrud Sundby og Johaug, riktignok indirekte, sammenlignet med Lance Armstrong, Mika Myllylä, Johan Mühlegg, som alle uomtvistelig har hatt en stor fordel ved bruk av dopingmidler. Denne grove urettmessighet burde være åpenbar for WADA, Antidoping Norge og ansvarlige innen idrettsbevegelsen.

Et utvidet doping-begrep, for å kunne ta flest mulig potensielle overtredere, har potensielt mange urettferdige konsekvenser – økonomisk, sportslig og anseelse – for dem det gjelder. Det har allerede skapt usikkerhet blant etablerte toppidrettsutøvere, nemlig at de løper en stor risiko for en enkel uoppmerksomhet. Og hvilke signaler gir dette til unge som vil satse på en idrettskarriere?

For å unngå en rettsanvendelse som krenker den almene rettsfølelsen bør det foretas en grundig språkundersøkelse av betydningen til sentrale begreper og formuleringer. Her vil lingvistisk forskning kunne yte et viktig bidrag i samarbeid med idrettsbevegelsen.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook

Denne setningen er fjernet fra teksten 6.1. etter forfatterens ønske: Johnsrud Sundby har ikke hatt for høye verdier i kroppen.