NRK Meny
Kronikk

Urent mel i posen?

Når Høyre insisterer på å hemmeligholde SMS-er mellom Monica Mæland og Thorhild Widvey, åpner de for spekulasjoner.

Mæland og Widvey sammen

– Media, med NRK i spissen, har allerede avdekket (...) at Mæland og Widvey er nære venner – om ikke nære nok for inhabilitet. Så hva skulle SMS-ene skjule ut over dette? At en tredje venninne i kretsen, Erna Solberg, var involvert, spør Aps næringspolitiske talsperson Else-May Botten i denne kronikken. Her ser vi Monica Mæland og Thorhild Widvey i 2015, da som næringsminister og kulturminister.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Høyres Frank J. Jenssen skriver en ytring om Mæland-saken på over 1100 ord. Ikke ett er kritisk til statsrådens vurderingsevne og veivalg i en sak som har vakt undring og hoderysting i vide kretser.

Istedenfor peker han på andre. Han skriver om saker fra forrige regjering, uten å nevne Høyres iherdige innsats den gangen for å gi disse sakene et maksimalt skandalepreg. Man skulle tro at Monica Mæland og Erna Solberg hadde lært av mediestøyen rundt de nevnte sakene, og derfor tatt forholdsregler. Når man likevel trumfer gjennom utnevnelsen av Widvey til Statkraft-styreleder på denne måten, sier det litt om hvor viktig akkurat dette var for dem. Spørsmålet er hvorfor det var så viktig.

BAKGRUNN: Mæland feiret Widveys bursdag rett før hun gav henne toppverv

Nordområdesatsingen

Jenssen bruker mye plass på den såkalte Tschudi-saken i 2012. La oss først ta et steg bort fra jussen, og se på substansen i disse to sakene. Som utenriksminister satte Jonas Gahr Støre nordområdepolitikken på dagsorden fra dag én, og iverksatte en rekke tiltak i Norges langsiktige, strategiske interesse. Etableringen av Center for High North Logistics (CHNL) i 2008, var ett av disse.

Under stortingshøringen uttalte Sturla Henriksen i Rederiforbundet at «Senteret for High North Logistics er et viktig prosjekt for den maritime næringen, det var Rederiforbundet som tok kontakt med Tschudi Shipping og deretter UD for å få i gang dette prosjektet.» Og verdien av senteret har vist seg så høy at sittende regjering har sikret videre drift i Kirkenes, formelt underlagt Nord universitet i Bodø.

LES OGSÅ: Monica Mæland ber om habilitetsvurdering

Statskrafts «profil»

Tschudi-saken handlet altså ikke om å hjelpe en venn som trengte noe å gjøre, men om å få på plass en viktig brikke i nordområdepolitikken. Hva er så substansen i Mæland-saken? Det nærmeste vi har kommet et svar, er statsrådens diffuse ønske om å endre «Statkrafts profil». Ikke ett ord om hva som var feil med «profilen» fra før. Olav Fjell, som ønsket å fortsette som styreleder, får svært gode skussmål for jobben.

Tschudi-saken handlet altså ikke om å hjelpe en venn som trengte noe å gjøre, men om å få på plass en viktig brikke i nordområdepolitikken.

I tillegg er ikke Statkraft-vervet bare ett av de mest lukrative rent økonomisk, med en årlig godtgjørelse på nær en halv million. Det er også et verv der ingen selvstendig valgkomité er involvert, men der utnevnelsen ligger hos statsråden ene og alene. Desto større krav burde stilles til ryddighet og åpenhet.

HØR: Debatt i Dagsnytt18 mellom Hadia Tajik og Frank J. Jenssen

Kunne unngått mediestøy

Som Frank J. Jenssen vet, så var konklusjonen i Tschudi-saken at Støre ikke hadde gjort noe som helst feil. Men lærdommen var at han kunne ha unngått den enorme mediestøyen i 2012, dersom han fire år tidligere likevel hadde sjekket sin habilitet med lovavdelingen i Justisdepartementet.

Hva gjelder Mæland-saken, ser jeg ikke bort fra at statsråden kan komme unna på formelt grunnlag. Men i denne saken hefter det en helt annen mistanke om urent mel i posen.

Hva skulle SMS-ene skjule utover dette? At en tredje venninne i kretsen, Erna Solberg, var involvert?

SMS-enes hemmelighet

Når man nå insisterer på at SMS-er mellom næringsministeren og Thorhild Widvey skal hemmeligholdes, og ellers holder seg unna all offentlig debatt om saken, så velger man å åpne for det man i beste fall kan kalle spekulasjoner.

Det er ingenting mystisk med SMS. Det er skriftlig kommunikasjon. Og når den omhandler en sak under arbeid i forvaltningen, skal den journalføres. Sivilombudsmannen påpekte dette etter håndteringen av finanskrisen i 2008. Statsminister Jens Stoltenberg valgte da å gi innsyn i SMS-vekslingen med DNB-sjef Rune Bjerke.

Media, med NRK i spissen, har allerede avdekket at ingen andre kandidater ble vurdert. At arbeidet startet rett etter at Widvey smilende gikk av som kulturminister. At Mæland og Widvey er venninner – om ikke nære nok for inhabilitet. Så hva skulle SMS-ene skjule utover dette? At en tredje venninne i kretsen, Erna Solberg, var involvert?

Vi snakker om en statsminister som har gjort det til sitt varemerke å påstå at hun ikke liker politisk spill.

Ernas rolle

Solberg er landets statsminister, og har et særlig ansvar for folks tillit til at vårt politiske system styres ut fra vedtatte prinsipper, lover og regler. I saken om hvorvidt daværende næringsminister Trond Giske hadde spilt inn Sør-Trøndelags fylkesordfører og tidligere statssekretær Tore Sandvik til et styreverv i Telenor, sa hun følgende til TV2:

«Dette er rystende. Giske har bare én ting å gjøre, å legge alle kortene på bordet. Han må fortelle hvilke navn han har spilt inn og hvorfor Sandvik har blitt spilt inn i denne sammenhengen».

Vi snakker om en statsminister som har gjort det til sitt varemerke å påstå at hun ikke liker politisk spill. Saken i 2012 gjaldt et påstått innspill til en selvstendig valgkomité i Telenor, som valgte å ikke gi en fulltidsarbeidende fylkesordfører verv som styremedlem. Nå har Ernas nære venninne Monica Mæland ikke spilt inn – men bestemt – at et verv som styreleder til 488.000 kroner i årlig godtgjørelse skal gis en tredje venninne, Thorhild Widvey, da hun stod uten jobb.

Den gangen var Erna «rystet». Nå er hun stille. Hvorfor?