Det var mens han kjørte bil, at alt ble svart. Truls Storm-Jansen fikk svingt bilen inn til siden. Kona måtte overta rattet. Han hadde i mange år hatt ustabil diabetes. Helt plutselig ble han blind.
Nå, 15 operasjoner senere, har han litt syn på ett øye. På det andre øyet er han blind. Truls er bare én av flere hundre nordmenn som har fått problemer med synet på grunn av diabetes de siste årene. Bare blant medlemmene i Norges Blindeforbund gjelder dette over 600 mennesker. Fordi det i Norge ikke finnes noen oversikt over hvor mange som er blinde eller sliter med synet, er trolig mørketallene høye.
SE OGSÅ: Gårsdagens innslag om dette i Dagsrevyen 21.
Screening redder synet
Det finnes mange ulike komplikasjoner av diabetes. En komplikasjon som følger av ustabilt blodsukker, er blødninger i øyet. Med god oppfølging kan man forebygge blindhet.
I Sverige er det sjelden at noen mister synet av diabetes. Tett oppfølging av øynene i såkalte screeningprogrammer gjør at svensker med diabetes har en bedre prognose enn vi har i Norge.
I Norge har vi en høy forekomst av vitrektomi, en operasjon der glasslegemet i øyet fjernes. I vårt naboland gikk antallet slike operasjoner ned med 21 prosent fra 2002 til 2012. I samme periode økte slike operasjoner i Norge med 79 prosent!
Overlege Hans Jørgen Henschien ved øyeavdelingen på sykehuset i Vestfold forklarer forskjellen med at Sverige innførte systematisk screening allerede på starten av 1990-tallet. Dette er ikke nytt for Helsedirektoratet, som har ansvar for de nasjonale retningslinjene for diabetesbehandlingen: Dette har både medisinsk fagekspertise og organisasjoner tatt opp.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Utrydde unødvendig blindhet
Norge har sluttet seg til det internasjonale initiativet Vision 2020, som blant andre Verdens helseorganisasjon står bak, og som har som mål å utrydde unødvendig blindhet i verden. Av verdens 285 millioner blinde og svaksynte, regnes 32 millioner mennesker som «unødvendig blinde». Norge bryter både forpliktelsene som ligger i Vision 2020, og internasjonale retningslinjer for oppfølging og behandling av diabetisk netthinnesykdom.
Å miste synet er ikke livstruende, men mange opplever sterkt forringet livskvalitet. 80 prosent av sanseinntrykkene våre kommer fra synet. Synet er den sansen flest er redde for å miste. Vi som er blinde og svaksynte vet at god rehabilitering kan bidra til at du kan leve et godt og aktivt liv, selv uten syn. Men det finnes nok ingen i verden som ville foretrukket å leve uten syn.
Det er ikke laget noe regnestykke for hvor mye screeningprogrammer for diabetes hadde kostet samfunnet, men det er åpenbart at mange blir mer avhengige av hjelp fra hjemmetjenesten for å behandle sin sykdom når synet er borte.
Våre tre krav
Vi har i Norge ingen oversikt over hvem som er blinde eller sterkt svaksynte, hva årsaken er, og når synshemningen inntraff. Det burde vi hatt. Det er ikke bare pasienter med diabetes som ville hatt stor nytte av et synsregister.
Nye behandlingsformer gjør at enkelte øyesykdommer kan behandles. Flere kan få tilbake synet eller beholde det synet de allerede har. Vi trenger altså en bedre og mer offensiv helsepolitikk innenfor øyehelsefeltet.
I dag er det Verdens synsdag. Norges Blindeforbund har i år satt fokus på synsproblemer i forbindelse med diabetes. For å unngå at flere mennesker i Norge blir unødvendig blinde, har vi tre krav:
- Vi vil ha screening av netthinnen til alle som er rammet av diabetes, etter internasjonale retningslinjer.
- Vi vil ha et nasjonalt synsregister.
- Vi vil at Norge også internasjonalt skal bidra til at folk ikke blir unødvendig blinde ved å følge opp Vision 2020, som vi har sluttet oss til.
