Jeg snakket med en bekjent her en dag, som synes det var vanskelige å være såkalt «kvakksalver» i disse «Folkeopplysningen»-tider.
Han er et oppriktig omtenksomt menneske, som ønsker å hjelpe sine medmennesker i vanskelige livssituasjoner. Han har også etter hvert fått mer og mer forståelse for at den utdanning han har valgt og det yrke han utøver, ikke helt henger på greip når han skal forsøke å forklare virkningsmekanismene bak behandlingen han gir. Så han har begynt å legge mer vekt på samtalen og det å lytte. Problemet er at han synes det er vanskelig å innrømme dette til omgivelsene.
Det er vanskelig å innrømme at han nå forstår at magi ikke kan helbrede. Han har investert for mye i dette, både tid og penger, og han vet at minst to av hans nærmeste venner kommer til å gi han et skjevt smil hvis han legger ned virksomheten sin. De har det nemlig nærmest som hobby å fleipe med jobben hans.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Blir revet med
Vi står nå foran den siste episoden av programmet Folkeopplysningen på NRK. Seertallene har vært meget gode. Diskusjonene i etterkant har vært av ymse karakter. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg av og til blir revet med, og klikker både liker og retweet på innspill i diskusjonen som jeg ved nærmere ettertanke ikke behøver å være så stolt av.
SE HELE «FOLKEOPPLYSNINGEN» I NRKs NETT-TV
Folkeopplysningen er ikke et vitenskapseksperiment. Det er et kunnskapsprogram. Det er opplysning. Akkurat som Trond-Viggo Torgersens “Kroppen” fra 80-tallet. Folkeopplysningen er en mulighet som befolkningen tilbys for at de skal kunne ta bedre valg vedrørende ens egen helse og økonomi. Programmet gjør rede for de ulike alternative behandlingenes effekt ut fra vitenskapelig konsensus per i dag. I tillegg gjør programmet rede for forklaringsmekanismene bak eksempelvis akupunktur og homeopati.
For mange er det nå blitt tydelig at forklaringen bak homeopati er banal, og at fantastiske bioresonnerende maskiner gjør en dårlig jobb med å vibrere cellene friske.
LES OGSÅ: Akupunkturforeningen svarer på kritikken
Hvorfor er alternativ behandling så populært?
Et spørsmål som stilles alt for sjeldent i diskusjonene på Facebook, Twitter og nettet for øvrig er hvorfor så mange benytter alternativ behandling? Nordmenn bruker 1,5 milliarder årlig på alternative tjenester og produkter, sier Folkeopplysningen. Hvorfor? Enkelte i alternativbevegelsen bruker dette som et argumentum ad populum, altså at fordi så mange bruker det, så må det være noe i det.
Folkeopplysningen forsøker å bote på dette med å informere folk om at dokumentasjon på effekt sier noe annet. At mange bruker alternativ medisin er ikke bevis for effekt. Det er bare bevis for at mange bruker det. Mye tyder på at de ikke får det de betaler for.
LES OGSÅ: Homeopati har kommet for å bli
Effektiv trøstespising
Det passer dårlig å være utilpass. Det var ikke en del av planen å få kreft eller multippel sklerose. Eller en enkel forkjølelse, hodepine eller søvnløshet. Mottaker for reklamasjon er uavklart. Noen ganger blir det helsevesenet. Det norske helsevesen anno 2012 er ikke perfekt. På langt nær. Men sykdom skjer, dessverre. Det samme gjelder dårlige dager som ikke innfrir forventningen 100 %.
Alternativ behandling finnes med lovnad om bot for alle slags problemer, og er en effektiv trøstespising når livet går en imot.
Alle blir lurt. Hele tiden.
Etter min mening er den viktigste sekvensen i programmet innslagene med psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. Vi trenger å få vite om de psykologiske mekanismene som forklarer menneskenes tendenser til å se sammenhenger der de ikke eksisterer, og hvordan vi ubevisst leter etter bevis for våre antakelser når vi burde lett etter bevis som avkrefter dem.
«Ingen liker å bli lurt »heter kampanjen til Human-Etisk Forbund, men den kunne like gjerne hete «Alle blir lurt. Stort sett hele tiden». For det er det vi blir. Vi sliter med å være objektive. Vi sliter med å ikke bli påvirket, enten det er av reklame, egne eller andres erfaringer. Vi sliter med å ikke la vår forutinntatthet styre våre valg. Vi sliter med å stille kritiske spørsmål når en autoritetsfigur kommer med en påstand. Og dette gjelder begge leire i denne debatten. Den vitenskapelige metode er vårt beste verktøy for å ikke gå i de psykologiske tankefeller som rammer oss alle.
Midt i en skyttergravskrig
Andre interessante psykologiske fenomen som Folkeopplysningen ikke kommer til å berøre, er det som skjer i diskusjonen i etterkant. Gruppepsykologi. Oss og dem. Inn-gruppe og ut-gruppe. ”Dere er sneversynte”. ”Dere er lettlurte”. Begge utsagn er brukt om begge sider av debatten i diskusjonstrådene.
Min tidligere nevnte tvilende bekjent får en vanskelig tilværelse når dette skjer, så lenge hans lojalitet er uavklart. Ikke sverger han til magien og mystikken lenger. Han har heller ikke den finslepne skeptiske retorikk og komplette oversikt over tankefeil og logiske kortslutninger som hans kritiske venner besitter. Han er en tviler. Han ønsker bare å hjelpe mennesker rundt seg på redelig vis.
Å ha endret sin mening er tøft nok å innrømme for seg selv, om man ikke skal måtte frykte andres sanksjoner i tillegg. Å innrømme at man har tatt feil skal roses.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Må rose de som innrømmer feil
Diskusjonen må foregå på sak, ikke person. Vi må se på påstandene og hypotesene, og vi må se på det forskningsresultatene forteller oss så langt.
Det neste vi må gjøre er å rose de som innrømmer at de har tatt feil. Det er vanskeligere enn vi tror.
Jeg tror ikke at den viktigste målgruppen til Folkeopplysningen er de med de mest ekstreme holdningene, men heller de som av ulike grunner stiller seg mer uavklarte til alternativ medisin. Folk flest, med andre ord. Vi må ikke gjøre det vanskeligere enn nødvendig for dem å innrømme at de har lært noe nytt. For min egen del, så skal jeg forsøke å minne meg selv på nettopp dette neste gang jeg logger meg på mine sosiale medier.
Tommy Mangerud skriver også for Psykologibloggen
