Jeg blir sjarmert av at når Paul Joakim Sandøy og Unge Høyre er i media, så snakker han helst om Senterpartiet. Det er enda mer gledelig at Sandøy visstnok har brukt hele den siste uka på å analysere Senterpartiet og spurt Twitter om innspill.
For min del må han gjerne bruke tid på Senterpartiets politikk, men jeg anbefaler ham å faktisk gjøre en analyse framfor å synse om partiet. Analysen hans gjør ham i alle fall ikke til valgforsker med det første.
LES OGSÅ: Sosialistisk Senterparti.
Høyre nærmer seg Senterpartiet
Av alle ting Paul Joakim Sandøy har fablet ned i sin kronikk, er det som overrasker meg minst det faktum at borgerlige politikere «liker han der Ola Borten Moe». Ikke av årsakene Sandøy lister opp spesifikt, men fordi Ola Borten Moe er en senterpartist som alle andre senterpartister, med sine syn trygt plantet i sentrum av norsk politikk.
At Sandøy mener høyresiden kunne tenkt seg Ola Borten Moe som minister viser nok helst at høyresiden gjerne kunne tenkt seg å føre senterpartipolitikk. For det er en senterpartipolitikk Høyre har forsøkt å tilnærme seg de siste årene. Problemet er bare at skattelette kommer foran folkevett uansett hvor mye de forsøker å forandre seg.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Kontinuerlig utvikling
Ja, Sandøy, det er en annet senterparti i 2013 enn i 2000. På 13 år utvikler et parti som Senterpartiet seg kontinuerlig. Jeg tolker likevel Sandøy dithen at Høyre sannsynligvis ikke har endret seg noe særlig de siste 13 åra, og at Høyre fortsatt er det kalde kalkulatorpartiet som vil ta strupetak på kommuneøkonomien og øke etterslepet på fylkesvegene.
Senterpartiet har vært 8 år i regjering med Ap og SV fordi vi i dette samarbeidet har fått gode gjennomslag for vår politikk. Et samarbeid som sier nei til en slik sentralisering som Høyre vil gjennomføre i kommunesektoren. Sandøy og Høyre vil at stortinget og ikke kommunene selv skal bestemme hvorvidt de skal slås sammen. Ikke bare vil de sentralisere kommunene, de vil og sentralisere avgjørelsen. For øvrig vil jo Høyre også sentralisere avgjørelser til Brüssel.
Brente broer
Det var ikke Senterpartiet som satte broen i brann tidlig på 2000-tallet når både jeg og Sandøy gikk i grunnskolen. Senterpartiet tilhører der Senterpartiet får best gjennomslag for sin sentrumspolitikk, fordi det overfor våre velgere er langt viktigere med gjennomslag for vår politikk enn å tilhøre en ideologisk fløy uten gjennomslag for noe. Det er et privilegium et sentrumsparti har. Vi tilhører ingen annen blokk enn sentrum, og vår politikk tilsier at vi kan samarbeide med både høyre og venstresiden i norsk politikk. Det er ikke prostitusjon, det er å sette politikken først.
Om en ønsker å forandre Norge til det bedre, må en gripe de muligheter som ligger der. Den rødgrønne regjeringa er en slik mulighet for Sp. Den rødgrønne regjeringa er det riktige alternativet for oss så lenge det er her vi får best gjennomslag for en politikk som bygger landet. Ser en på Høyres iver for kommunesammenslåinger, går dette på tross av det mest grunnleggende for Senterpartiet, nemlig at beslutninger skal tas av de som er nærmest. Dersom folk ikke vil slå sammen kommuner lokalt, er det et overgrep å gjøre dette fra sentralt hold!
Sære interesser
Jeg undres over at Sandøy mener Sps velgere er særinteressegrupper. Er det en særinteresse å ønske bedre kommuneøkonomi samt opprustning og nybygging av vei i hele landet, eller er kanskje det å ønske seg omfattende skatteletter for de aller rikeste den virkelige særinteressen? Jeg minnes demonstrasjonstog mot Jern-Ernas strupetak, men jeg har ikke sett eller hørt om et eneste tog som har bedt om at skattelette prioriteres foran gode skoler, verdig eldreomsorg og færre sporete veier.
Forklaringen Sandøy søker etter, er at Senterpartiet har tatt et veivalg om hva vi ønsker for Norge. Det handler ikke om ideologi, men om hva som er best for landet vårt.
Vår regjeringsdeltakelse er ikke avhengig av hvor vi får mest landbrukssubsidier, den avhenger av at regjeringen legger til grunn gode vilkår som gjør at folk kan leve og bo i hele landet og ha like gode muligheter. Så langt har ikke den borgerlige fløyen vist særlig vilje til å gjøre noe lignende.
Landbruk er også næring
Senterpartiet er et tydelig parti som sørger for at også den rødgrønne regjeringen ivaretar de hensyn somer viktig i sentrum av norsk politikk. Siden Sandøy drar opp landbruket i flere sammenhenger, og samtidig påstår at Senterpartiet ikke står på for næringsliv, er det nok helt vesentlig å opplyse Sandøy om at landbruk også er en del av næringslivet. Bøndene er selvstendig næringsdrivende og landbruket skaper 96.000 arbeidsplasser i dette landet.
Å stå opp for landbruket så vel som andre næringer i hele landet er det Senterpartiet har gjort de siste 8 årene i regjering. Men Sandøy mener vel ikke at 96.000 arbeidsplasser i tilknytning til landbruket er verdt noen kroner ekstra for osten han skal ha til kjeksen? Han har i alle fall ikke forstått hvorfor toll brukes som et middel til å ivareta norske arbeidsplasser.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Offensivt ut på syltynn is
Sandøy frykter nok ikke isvann, for han begir seg offensivt ut på en syltynn is i sine påstander om hva SP har gjort de siste årene. Jeg har allerede illustrert hvor mye lokalt selvstyre Høyre ønsker. Høyre burde kanskje ikke være de første til å snakke om kommunene og deres oppgaver. Den rødgrønne regjeringa flytter makta og oppgavene nedover i systemet, og da har det også fulgt med penger.
Et eksempel på dette er min tidligere nabokommune Gratangen som har fått mer enn doblet sine midler til kommunale oppgaver siden Erna Solberg var kommunalminister. Den gang da var kommunestyret et ekspedisjonskontor for stadige oppsigelser.
Jeg ønsker Paul Joakim lykke til i neste analyse, for jeg har jo forstått at politikken vår opptar mye av hans tid.
