Kronikk

Ungdom må få gratis helsetjenester

Vi vil lære ungdommer å ta vare på sin egen helse. Da må vi sørge for at økonomien ikke hindrer dem.

Tenåring hos legen (Ill.foto)

Det skjer ingenting økonomisk med en 16-åring som forsvarer at han eller hun plutselig skal kunne betale for å gå til fastlegen eller spesialist eller for nødvendige medisiner, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Alexander Raths / Shutterstock/NTB

Hvorfor avlyste hun kontrollen i januar? Hvorfor har hun ikke tatt ut medisinen på resepten? Etter en lang samtale får jeg til slutt vite det. Den 16 år gamle jenta som har kommet til kontroll på sykehuset forteller det motvillig.

Familien hennes har fått så dårlig råd. Hun har ikke turt å be moren om penger til medisiner og legebesøk.

Det er et nytt år. Nytt egenandelstak i helsevesenet skal betales av mennesker med kroniske sykdommer. Det gjelder også ungdommer fra 16 års alder.

Dette bør det bli slutt på. Alle helsetjenester bør være gratis for ungdom fram til 18 år.

Ungdommer blir helsemessig myndige når de blir 16 år i Norge. Det betyr at de selv kan ta beslutninger om egen helse og behandling og selv bestemmer hvem som skal få informasjon om deres helsetilstand.

Jeg mener at ungdommer ikke skal føle seg som en økonomisk byrde for familien når de fyller 16 år.

Samtidig må de begynne å betale egenandel på besøk hos fastlegen, spesialister på sykehus, røntgenundersøkelser og blodprøver og medisiner. De kan fortsatt gå gratis til psykiater/psykolog og til tannlegen fram til de er 18 år.

Helsestasjon for ungdom er åpen for alle fram til 24 års alder. Egenandelstaket for helsetjenester i Norge er nå 2460 kroner. Egenandel for besøk hos spesialist på sykehus er 375 kroner og for å gå til fastlegen betaler vi 160 kroner.

Skulle ungdommer være så uheldige å glemme timen på sykehuset, får 16-åringer en regning på 1125 kroner i posten.

Den nye selvstendigheten 16-åringene får og det samtidige kravet om å betale for helsetjenester, henger ikke sammen. Hvordan skal en ungdom som ikke selv har inntekt kunne oppsøke helsetjenesten på egenhånd uten at foresatte involveres, dersom han eller hun må betale for kontakten?

Det skjer ingenting økonomisk med en 16-åring som forsvarer at hen plutselig skal kunne betale for å gå til fastlegen eller spesialist eller for nødvendige medisiner. Med de nye rettigheten følger en plikt som begrenser muligheten til å utøve den.

Selvstendigheten 16-åringene får og det samtidige kravet om å betale for helsetjenester, henger ikke sammen.

Mange ungdommer i Norge lever med kroniske sykdommer, sykdommer som oppstår i tidlige barneår eller i ungdomstiden. Vi vet at ungdomstiden er en sårbar tid med fare for forverring av helsetilstanden hos ungdommer med kroniske sykdommer.

I helsevesenet opplever vi at ungdommer som lever i familier med dårlig økonomi, vegrer seg for å belaste familien med legebesøk og uttak av medisiner. Dette gir dårligere helse nå og på lang sikt. Alle ungdommer skal ha like muligheter til å få helsehjelp, uavhengig av familiens økonomi.

Det er vanskelig å forstå hvorfor enkelte helsetjenester skal være gratis, mens ungdommene må betalte for å gå til fastlegen eller komme på poliklinikken på sykehuset.

Hvorfor skal behandling av psykisk sykdom være gratis, men ikke behandling av andre kroniske sykdommer?

Ungdommer skal kunne oppsøke helsevesenet uten at mangel på penger får dem til å la være.

Jeg mener at ungdommer med kroniske sykdommer som jeg møter på sykehuset ikke skal trenge å føle seg som en økonomisk byrde for familien når de fyller 16 år.

Ungdommer i Norge skal kunne oppsøke helsevesenet uten at mangel på penger får dem til å la være.

Vi snakker så fint i samfunnet om at disse ungdommene skal utvikle seg til selvstendige individer og lære å ta vare på sin egen helse.

Da må vi sørge for at det ikke er økonomien som stopper dem.