(Teksten har også vært publisert på forfatterens Facebook-konto og jeune.no)
Smitten i Kristiansand er på vei opp og kommentarfeltene oversvømmes av folk som mener at russen har skylden.
«Nå må byens ungdom ta ansvar».
«Disse ungdommene har ingen respekt for reglene».
«De driter loddrett i fellesskapet, hva fanden kan man forvente!»
«Kidsa bryr seg ikke om noen andre enn seg selv».
Dette er bare noen få eksempler på kommentarer som har florert på sosiale medier den siste tiden. Det er ikke greit. Det er faktisk skikkelig urettferdig.
For la det være helt klart: det er alt annet enn fest og fornøyelse å være ung i Norge nå.
Vi har tatt ansvar og ofret store deler av den uerstattelige ungdomstiden vår. En ungdomstid som alle andre har fått og vil få i fremtiden. Vi har ikke satt ting på vent. Vi har ofret.
Vi har ofret vennene, den sosiale kontakten, forelesningene og klasserommene. Ofret 16-, 17-, 18- og 19-årsdagene. Ofret festene, sommerkveldene og helgene. Ofret kjærestene, minnene, turene og de nye relasjonene. Og ofret russetida – to ganger.
Flere unge rapporterer om større omfang av ensomhet, psykiske lidelser og problemer hjemme. Korona har kostet mye for mange, men ungdom er blant dem som er hardest rammet. Det støtter både eksperter og ungdommer selv opp om.
Når vi nå står inne i noen av de mest alvorlige smittebølgene byene våre har opplevd, skal vi igjen ta vår del av ansvaret. Og det gjør vi.
Den store majoriteten av ungdom ofrer igjen nesten hele sitt sosiale liv for at dette skal gå over. Men noen få får definere hele gruppen, og vi blir dermed syndebukkene for alt som er kjipt. Det er urettferdig.
For vi må huske at frem til nå har ikke ungdom stått for den største delen av smitten i landet. Likevel finner du få kommentarer og innlegg fra unge som klager over hvor uansvarlige voksne folk er. Vi unge har heller valgt å ofre for å beskytte nettopp voksne og eldre som kan bli syke.
Vi har ikke pekt ut syndebukker og ansvarliggjort mennesker som blir smittet av viruset, fordi vi vet like godt som alle andre at dette viruset ikke er noens feil. Det betyr ikke at vi skal drite i koronareglene, men at det å sette grupper opp mot hverandre i det som burde være en felles kamp er en veldig dårlig idé.
Jeg er på lik linje med alle andre dritt lei av å høre ordene «vi kommer gjennom dette sammen». Det føles som verdens tommeste ord. Men sannheten er at kampen mot viruset, og kampen for en mer normal hverdag, og mer normal ungdomstid, er et felles mål for oss alle. La oss forene oss om det – en siste gang.
Så til neste gang du gjør ungdom til syndebukken for koronaviruset: husk tilbake på din egen ungdomstid og minnene du fikk skape. Og husk at korona er ingens feil.
