Underveisklokskap er visst vanskelig

Solberg må hindre at Norge blir rødt om 14 dager. Støre må jobbe hardt for at landet skal bli rødt om 13 måneder. Ingen av delene kom særlig nærmere en løsning i Arendal i kveld.

Arendal

Partilederne debatterte korona-håndteringen i Arendal. Debatten ble aldri partipolitisk og kritikken nyansert, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand

Foto: Scanpix

Det var klokt av opposisjonen å nyansere sin kritikk av regjeringen. Samtidig viser det hvor vanskelig det er å se helheten i koronakrisen før vi ser slutten.

Målet for Solberg og regjeringspartiene må ha vært å vise frem at avgjørelser er tatt etter beste evne med kunnskapen som var tilgjengelig der og da. Basert på faglige råd og politisk lederskap.

For opposisjonen var det flere muligheter til å slå sprekker i regjeringens budskap. Både når det gjaldt overordnet strategi, å åpne for reiser til enkelte land og å bygge opp kapasitet for intensivbehandling og smittetesting.

Solberg spesielt og regjeringspartilederne generelt lyktes i å svare ut det meste av kritikken. Ap og opposisjonens poeng med at testkapasiteten tidligere burde vært bedre i sommer, står seg likevel.

Korona-runden i Debatten ble derfor ganske mye etterpåklokskap i monitor. Det er selvsagt mer verdifullt enn ingen klokskap. Men underveisevalueringen av regjeringens koronahåndtering var i mindre grad partipolitisk enn den kunne vært.

Mye fint er sagt om hvordan det politiske systemet fungerte og samlet seg i mars. En konsekvens av den stolte tradisjonen er åpenbart at krisehåndteringsdebatten ikke blir polarisert og karikert. Det har en verdi det også.

Eller for å si det med Ap-leder Jonas Gahr Støre:

– Det er ikke etterpåklokskap, men å ta med seg erfaringer.

Ja vel.

Jonas Erna
Foto: Scanpix

Obligatorisk testing?

Frp-lederen kom imidlertid med forslag til et nytt tiltak i korona-håndteringen. Det vil aldri få flertall.

Hvis Siv Jensen, lederen for et parti som i flere år har hatt folkehelseministeren, faktisk vil ha tvungen testing, er det et nytt og banebrytende prinsipp i helsetjenesten og smittevernarbeidet.

Hun svarte imidlertid dårlig for seg om hva som skal skje med dem som ikke vil stille opp til det hun kalte «obligatorisk testing», som åpenbart var et planlagt budskap.

Koronahåndteringen kan overskygge alt

Ennå kan ingen utelukke at stortingsvalget neste år har en dimensjon av «folkeavstemning om regjeringens håndtering av korona-krisen» over seg.

Det er et utgangspunkt som kan passe både Solberg og Støre. For de to store partiene og deres ledere, er en bred styringsvalgkamp; hvem er best egnet til å ha makt, et godt utgangspunkt. For andre partier vil enkelttemaer eller mer ideologiske debatter passe bedre.

Det er for tidlig å si om regjeringen har bestått testen eller ikke.

Har den det ikke, er det klar fordel Støre. Får Solberg godkjentstempel, er det noe hun kan utnytte til sin fordel. Vil krisen vedvare, eksempelvis av mangel på vaksine også om ett år, vil hun, Høyre og regjeringen tjene på et mantra om at det ikke er tiden for å bytte om på mannskapet som håndterer krisen.

En meter og vel så det

Den politiske avstanden på begge sider av den politiske midtstreken er 13 måneder før valget godt innenfor smittevernreglene.

Støre er langt fra utpekt som noen fadder for den røde kohorten; De andre partiene ser seg best tjent med å tenke på seg og sitt.

Senterpartiet vil ha en mindretallsregjering med Sp og Ap. Det er smart av dem å ha handlingsrom til å forhandle budsjett og enkeltsaker både til venstre og mot sentrum.

For Ap er det skrekken om SV og Rødt skulle være rene og ranke venstresidepartier på utsiden av en slik regjering hvor Ap presses mot sentrum.

Arendalsuka 2020.

«Støre er langt fra utpekt som noen fadder for den røde kohorten», skriver Lars Nehru Sand.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

For SV er det et poeng å mane til en rødgrønn trepartisamling, men uten at de viser at Ap kan ta dem for gitt som samarbeidspartner. Det er en balansegang.

For Rødt og MDG er det maktpolitisk vel så mye å hente på utsiden av en regjering, spesielt en mindretallsregjering, og Støre vil distansere seg fra dem. Det gjorde han også tydelig i debatten.

Samtidig vil de borgerlige partiene klistre dem på Støre så mye som mulig. Det er jo for tidlig å utelukke at en Støre-ledet regjering vil måtte hente støtte hos disse partiene i Stortinget.

Som utfordrer er det Støre som må vise frem alternativ. Velgerne vet hva de har ved makten, men ikke helt hva de kan få.

Det kan bli hemmende når utfordreren ikke kan vise konturene av et lag, en plan og en retning for landet ved et skifte.

Mens Støre balanserer og forsøker å samle, henter tydelige partier som Sp, SV, MDG og Rødt velgere, også fra velgergruppen som stemte Ap i 2017. Dessuten er Sp flinkere enn Ap til å hente velgere fra borgerlig side over midtstreken og på den måten bidra til regjeringsskifte.

På borgerlig side er man også langt unna et flertallsalternativ, men har på den andre side en regjering. Frp har forlatt en regjering og vil ikke regjere med Venstre og KrF. Siv Jensen vil tvinge Solberg til å velge henne fremfor de to andre.

Solberg vil ha en dør åpen til alle.

Inngangsdør, altså.

Arendalsuka 2020.

Erna Solberg (H) og Trine Skei Grande (V) under partilederdebatten.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Jensen gjentok den årelange formaningen om at Frp ikke støtter en regjering partiet ikke er en del av.

For Støre er det nesten å håpe at denne usikkerheten på begge sider nøytraliserer hverandre. Da vil valgkampen 2021 skille seg fra de nyere valgkampene i norsk politikk.

Og nå for tiden er jo alt annerledes.