NRK Meny
Replikk

Ulver og begravde­ ­hunder på Ekely

Edvard Munchs navn må ikke kobles til Bjarne Melgaard og det han står for.

Kunstneren Bjarne Melgaard på Munch-museet

Å bygge Bjarne Melgaards husprosjekt «A house to die in» på Munchs Ekely vil være et alvorlig feilgrep, mener kronikkforfatteren. Bildet viser Melgaard foran åpningen av utstillingen Munch/Melgaard i 2015.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes mener at diskursen rundt Bjarne Melgaards hus på Ekely ikke skal handle om koblingen Munch / Melgaard. Klarer hun, i denne sak, å skille mellom snørr og barter?

For er det ikke nettopp her hunden ligger begravet? Mange oppfatter koblingen mellom Munch og Melgaard som et av de vesentlige punkter i saken. Hun viser også stor tiltro til folks smålighet.

Kulturarbeidere bør heller søke å stå sammen om å vise at kunstnerisk frihet også kan omfatte dét å ta ansvar for hva slags verdier kunsten formidler.

Munch som inspirasjonskilde

Utallige kunstnere har latt seg inspirere av Munch. Vis meg den kunstner som mener at Melgaard her er i særklasse. Mange mener at koblingen Munch / Melgaard er et påfunn, i lys av noens egeninteresser. Melgaard skal altså knyttes til Munch, og utstillingen Melgaard + Munch på Munchmuseet var bare begynnelsen. Hvorfor? Her kommer to mulige begrunnelser:

Økonomi: Melgaards aksjekurs skal holdes oppe. Gutta boys har investert tungt i ham. Dette lar seg sikre ved at Munchs ikon-status skal overføres til, smitte over på og nagles til Bjarne Melgaard.

Ideologi: Budskapet Melgaard formidler, skal spres og gjøres stuerent gjennom koblingen Munch / Melgaard. Munchs eget forhold til seksualitet og livets hellighet, skal gjøres diffust, og på en uuttalt indirekte måte gis en ambivalent betydning.

Budskapet Melgaard formidler, skal spres og gjøres stuerent gjennom koblingen mellom Munch og Melgaard.

Jeg mener at Munch, som alle andre, selv må få tydeliggjøre hva han står for. Her er Munchs egne ord: «Folk skal forstå det hellige ved det..., og de skal ta hatten av som i en kirke...»

Det å ha viet sitt liv til å berike menneskeheten med sin kunst, og deretter dø, burde ikke være en fribillett til at folk med egeninteresser, ønsker om å innynde seg i grupper med makt, og håp om å surfe på andres berømmelse, skal kunne grafse hemningsløst, under dekke av å finne sannheter.

Hva formidler Melgaard?

Her er et av svært mange eksempler fra utstillingen på Munchmuseet, beskrevet av en kollega: «I småbarnshøyde, ble det vist en tegnet, animert video. En mann er hengt opp slik at bena blir spredt fra hverandre med tau. En brutalt utseende mann kjører knytteneven inn i mannens bak. Dette pågår lenge…knytteneven inn og ut og ut og inn av mannens anus. Mannen som er bundet fast vrir seg i smerte». Her kobles seksualitet til smerte og sadisme. Tidlig skal den krøkes, som godt rasshøl skal bli.

Er det slik? Hvor gammel er man, når man er opptatt av hva seksualitet er? Hvorfor vise så mange sadistiske verk i småbarnshøyde? Jeg griper meg i å slå opp ordet hedonisme: den moraloppfatning som setter lysten og nytelsen som høyeste mål for våre handlinger. Hva sier psykologene om koblingen mellom hedonisme og sadisme?

Tidlig skal den krøkes, som godt rasshøl skal bli.

Uttrykker dette noen av verdiene til NAMBLA, North American Man Boy Love Association, som Melgaard selv sørger for å koble sin kunst tett opp mot?

Har barn filtre? Barn har ingen filtre. Denne utstillingen kan godt være den første kunstopplevelsen til mange barn. Hvem har ansvar for at barns møte med kunsten, er et møte som åpner dørene for ren og skjær sadisme, machosadisme, som gjøres stuerent, gjøres til noe verdifullt, gjøres til kunst i kraft av å bli vist på Munchmuseet?

Munch og sadomasochisme

Når man tok opp disse problemstillinger med de ansatte ved Munch museet, kom følgende svar: «Barna går jo her i trygge omgivelser, med voksne og foresatte og ansatte rundt seg. Her har de anledning til å snakke ut om dette.»

De mener å ha en misjon. Vises dette, tør folk med slike legninger å komme fram.

Det blir tatt inn i varmen, legalisert, opphøyet til kunst. Alt blir til kunst når det kommer fra en kunstner, og inn i et Munchmuseum. Er dette et mandat som Munchmuseet har? Er det en bagatellisering? Er det en tåkelegging?

Munchs navn og ikon-status må ikke kobles til Melgaard og hva han står for.

Åpner dette dørene for ting vi vil at barn absolutt ikke skal se, som vi vil at barn skal beskyttes mot og fra? Er sadomachosisme en legning eller en orientering, og hva er forskjellen? Hva regnes som grooming, og er det lov?

En mor sa: «Når jeg tar med min sønn på Munch museet, vil jeg vise ham kunst, Munchs kunst, ikke snakke om legninger».

Følg debatten: Facebook og Twitter

Stjeler Munch

Mitt håp er at Riksantikvarens avgjørelse blir tatt på bakgrunn av alvorlige vurderinger av hva som er relevante problemstillinger i denne sak.

Hvis Melgaards verk, a house to die in, blir bygget på Ekely, klarer de å nagle Melgaard til Munch i uoverskuelig framtid. Munchs Ekely vil ikke kunne oppleves uten å bli invadert av Melgaard og de verdier han ulenkelig knytter seg selv til.

Munchs Ekely vil ikke kunne oppleves uten å bli invadert av Melgaard og de verdier han ulenkelig knytter seg selv til.

Munch er vår eneste kunstner med internasjonal ikon-status. Dette bør tilfalle ham og ham alene. Ikke la noen stjele dette.

Hvis hans ikonstatus skal overføres til andre, er det en sak for hele det norske folk. Han er vår, i fellesskap.

Han er en del av vår identitet. Det er også vårt ansvar, hva vi lar ham bli brukt til. Det vil også hvile på våre skuldre, det blir også en del av vår identitet, enten vi vil eller ikke.

Munchs navn og ikon-status må ikke kobles til Melgaard og hva han står for.

Melgaards hus må ikke bygges på Ekely.