Kommentar

Vidar på vandring

Det er vanskelig for en vandrende gråbein å vite om den er innenfor eller utenfor grensen til en ulvesone. For Vidar Helgesen har det ikke vært stort enklere å navigere i gråsonen mellom juss og politikk. Nå har han gått seg fast.

Fenris-ulven i Østmarka
Foto: viltkamera.nina.no

Det mektige streifdyret er ikke redd for å ta beina fatt. Det fredede dyret må det for å finne mat, lage revir og samle en flokk.

Ulven kan flytte seg 20 mil på et døgn. Vidar Helgesen har ikke politisk handlingsrom til å flytte seg like mye som han kanskje ønsker. På grunn av politiske fattede vedtak. Stortinget har både bestemt hvor mange ulv som skal være i Norge, men også hvor vanskelig det skal være å skyte dem. Selv om det er for mange.

Dersom statsråden mener at loven ikke er gode nok, må han anbefale stortinget å endre loven. Da er det flere partier enn Høyre som må vise kortene.

Valpekull og ulvesone

I mars i fjor leverte klimaminister Vidar Helgesen (H) en stortingsmelding hvor han foreslo å øke bestandsmålet for ulv i Norge. Samtidig skulle ulvesonen justeres slik at noen områder skulle inn, andre ut.

Som statsråd må han følge loven. Eller be stortinget endre den.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Det politisk bestemte målet for norsk ulvebestand måles ikke i form av antall ulver, men antall valpekull som skal fødes årlig. Man må altså opprettholde en ulvestamme hvor alder, ulvepar, flokker og kjønnsbalanse tilsier at det fødes nok ulv. Ulven som vandrer i grenseområdet mellom Norge og Sverige telles derfor halvveis med.

Kart over forvaltningsområdet for ynglende ulv (ulvesonen)

Kart over ulvesonen.

På norsk side av grensen, spesielt i store deler av Hedmark og sørover, er det politisk bestemt at vi skal legge til rette for at ulven skal kunne etablere seg. Sonen har gradvis blitt mindre de siste 20 årene for å ta hensyn til beitenæring og lokale forhold.

Samtidig har politikerne også vedtatt lovverk om grunneieres jaktrett og om naturmangfold, hvor både bruk og vern av naturen skal balanseres.

Da stortinget behandlet ulvemeldingen i fjor høst, vedtok flertallet et lavere bestandsmål (4-6 årlige ynglinger, ikke 5–8 ynglinger). H, Frp, Ap og KrF stemte dessuten for en noe mindre ulvesone enn regjeringen la opp til.

Kryssende hensyn

Rovviltforvaltning må handle om mange kryssende hensyn mellom juss og politikk.

Sommeren 2016 var første gang på lenge man faktisk nådde bestandsmålene for ulv, sågar er det flere ulv (9 ynglinger i Norge, medregnet andelen fra grenseulvene) enn bestandsmålet tilsier.

Helgesen advarte allerede i stortingsmeldingen om at dersom ulven representerer et lite skadepotensial «vil det kunne oppstå situasjoner der ulvebestanden er større enn bestandsmålet samtidig som det ikke vil være adgang til å tillate felling».

Denne situasjonen er ny for politikere og byråkrati.

For å se om vi faktisk var kommet i denne situasjonen ba klimaministeren om at lovavdelingen i Justisdepartementet skulle vurdere saken.

Denne situasjonen er ny for politikere og byråkrati.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Mange hadde lenge argumentert juridisk og politisk. Rovviltnemndene, som også skal balansere rovdyr og beitedyr, hadde godtatt jakt på totalt 47 ulv. Miljødirektoratet hadde kalt det overveiende sannsynlig at bestandsmålet uansett ville bli nådd i 2017.

På siste dag før den politiske juleferien, i skyggen av statsrådutskiftningene, kunne Helgesen med loven i hånd si at han dessverre ikke hadde mulighet til å godkjenne så omfattende ulve-uttak. Kun 15 ulv kan tas, resten er ikke vurdert å være en tilstrekkelig stor fare.

Da tok debatten om mulig enda mer fyr.

Hvor farlig vil ulven være?

Stridens kjerne handler om hvor stort skadepotensial ulven har. Oppfører den seg mer kontrollert når den er i etablerte revir, eller blir den mer farlig når det er flere? Dette vet vi ikke nok om, sier myndighetene.

Ulveflokk i skogen
Foto: Berit Keilen / SCANPIX

Naturmangfoldsloven sier at lisensjakt kan forsvares når felling kreves for å avverge skade, at jakten ikke vil true ulvens eksistens i Norge og at det ikke finnes andre måter å hindre at ulven gjør skade. Bernkonvensjonen sier skader må være av vesentlig omfang og alvorlighetsgrad.

Lokalbefolkning, lokale politikere, beitenæring, skogeiere, jegere, jurister som representerer utmarkskommunene, landbruksministeren og flere vektlegger at ulven ikke kan sies å være truet når bestandsmålet er mer enn oppfylt. At skadepotensialet naturlig følger med ulv. For beitedyr, jakthunder og tamrein. Jaktretten til grunneierne blir også trukket frem som sentral. Og man viser til en fersk dom i Sverige som åpner for lisensfelling.

Stortinget har både bestemt hvor mange ulv som skal være i Norge, men også hvor vanskelig det skal være å skyte dem. Selvom det er for mange.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Klimadepartementet, lovavdelingen og naturvernere peker på at den totalfredede og utrydningstruede ulven ikke har påført alvorlig skade av et stort omfang på dyr og mennesker de siste årene, erstatningsutbetaling for rovdyrtap er rekordlave. Man vurderer dermed at den reelle faren for skade i fremtiden også må sies å være lav. Dessuten peker man på at Sverige, med over tre ganger så mange ulver, andelsmessig ikke tillater jakt på så stor andel av ulvebestanden.

Svensk rett har, på grunn av EU-bestemmelser Norge ikke omfattes av, anledning til å gjøre videre vurderinger med andre hensyn. Hensynet folks uro og konfliktnivå kan telle med i en svensk juridisk betraktning. Derfor vil Helgesen hurtig se til Sverige og vurdere norske lovendringer.

Frykt og tall

Lokalbefolkningens frykt for rovdyrskade og ubehag handler ikke om statistikk, eller juss. Det handler om en frykt og en følt fare. En opplevd frykt føles reell for dem det gjelder.

Demonstrasjon i Oslo mot ulv

En rekke demonstranter møtte opp for å protestere mot regjeringens beslutning om å stanse ulvejakten dette halvåret.

Foto: Heaika Skum / NRK

Bagatelliseres dette, øker konfliktnivået mellom mennesker og ulv, lokalbefolkning og rovviltforvaltning, velgere og politikere. Det er ikke bare et mål, men en politisk forpliktelse å unngå.

Én av grunnene til at skadetallene går ned, er at det er vesentlig mindre beitedyr i ulvesonen. Ekstra provoserende er det dermed for lokalbefolkningen at deres påtvungne valg om å slutte med beitenæring på grunn av flere ulv, til slutt blir et argument for ikke å skyte ulv slik at det blir færre.

Dersom naturmangfoldsloven gjør det vanskelig å justere ned bestanden på et faglig fredet dyr det er for mye av, står politikerne kanskje uten juridiske verktøy til å regulere ned bestanden når målene er mer enn nådd. Da oppleves ikke lovverket som godt nok. Selv om det ikk er slik at bestandsmålene ikke skal forstås som maksimalt antall.

Politikk og juss

Helgesen vandret fra et nederlag i Stortinget til et forsøk på juridisk avklaring som dermed satt noen definerende stolper for hans eget handlingsrom som politiker.

Hans strategi har ikke vært forankret, formidlet og forstått i regjeringen som helhet eller hans eget parti. Også i flertallet han støtter seg til, murres det. Da er han i en vanskelig situasjon.

Vidars vandring videre trenger en politisk vei ut av et juridisk hjørne han er malt inn i.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

For hans hovedbegrunnelse for å stoppe vårjakta har ikke vært at han selv politisk mener at vi må ha mest mulig ulv i Norge, selv om bestandsmålet er nådd. Det hadde vært en mening han kunne forsvart, men dette handlet jo nå om lovens handlingsrom, ikke Helgesens politiske standpunkt. Som statsråd må han følge loven. Eller be stortinget endre den.

Vidars vandring videre trenger en politisk vei ut av et juridisk hjørne han er malt inn i.

Skal man endre en mening, kan man si at man har ombestemt seg eller blitt overbevist.

Skal man endre en lovanvendelse må man som oftest endre loven, lage en ny lov i tillegg, eller komme med helt nye bevis eller forhold som berettiger en ny juridisk gjennomgang. Noen mener det holder at Helgesen ber samme lovavdeling vurdere samme lov en gang til, men med et justert mandat.

Uansett ligger det ikke an til at det blir lisensjakt i vår før beitesesongen, slik lokalbefolkningen krever. De er ikke hørt.

Helgesen vil hurtigst mulig se til Sverige, kanskje omskrive norsk lov slik at flere hensyn kan regulere jakt eller ikke. Naturmangfoldsloven er i utgangspunktet fredet i regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF for denne perioden.

Så nå er ikke engang miljøministeren i posisjon til å kunne si seg fornøyd med at en loven verner et rovdyr såfremt det ikke gjør skade. Naturmangfoldslovens verdi som vernelov er styrket, uten at så mange naturvernere eller politikere applauderer.

Rovviltnemndene kan fortløpende vedta begrunnede ekstraordinær jakt på enkeltdyr som har skadepotensial innen den tid. Kanskje blir det skutt flere enn 15 ulv, men da etter en mer langtekkelig prosess.

Velgerjakten for Hedmark Høyre kan bli adskillig mer krevende.