Kronikk

Ulv i fårete klær

Senterpartiet har fremmet det kanskje dårligst begrunnete mistillitsforslaget i moderne historie.

Ulv på Langedrag. Voksen hannulv

At Senterpartiets populistiske og ulvefiendtlige retorikk har blitt ledende i ulvedebatten, har ført til en uanstendig og irrasjonell ulvepolitikk fra et flertall av partiene på Stortinget, hevder kronikkforfatteren. Denne voksne hannulven er fotografert i Langedrag Naturpark.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Ulvedebatten i det politiske Norge er en farse. Debatten som fant sted i Stortinget i går markerer et brudd med den anstendighet et bredt flertall har stått for i rovdyrpolitikken i mer enn to tiår.

Det å la landets mest høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige parti lede an i innvandringsdebatten, har ført til en uanstendig innvandringspolitikk fra et flertall av partiene. På samme måte har det å la Senterpartiets populistiske og ulvefiendtlige retorikk være ledende i ulvedebatten, ført til en uanstendig og irrasjonell ulvepolitikk fra et flertall av partiene på Stortinget.

Ulveekstremister

I denne saken later Senterpartiet som de snakker på vegne av folket, men er på kollisjonskurs med flertallet. Senterpartiet representerer det ekstreme standpunktet, å utrydde ulv i norsk natur. Det er det svært få nordmenn som ønsker.

At ulven skal bestå i norsk natur har vi allerede et politisk vedtak om. Ulven er totalfredet i Norge og det har den vært siden Senterpartiets statsråd fikk den fredet i 1973. Ifølge oversikten over truede arter er ulven «kritisk truet» i norsk natur. Det er hakket før utryddet. Det er kun litt over 60 ulv i Norge per i dag.

Senterpartiet representerer det ekstreme standpunktet, å utrydde ulv i norsk natur.

Gjennom brede rovdyrforlik i 2004 og 2011 har et bredt flertall av norske politikere gått inn for gradvis å øke rovdyrbestanden, prioritere ulven innenfor det som kalles ulvesonen og beitedyrene utenfor.

Statsråden følger loven

Dette har vært en vellykket politikk. Ulvebestanden har økt. I takt med at det har skjedd har husdyrskaden fra ulv gått ned. Delvis på grunn av at utmarksbeite av sau er kuttet ut i områdene der ulven bor, men også fordi ulv i flokk i revir er stedbundne. De tar elg i stedet for sau, fordi de er i stand til det. På den måten gjør de også jobben sin i naturen med å felle den elgen som er syk og svak og bidrar til en sunnere elgbestand.

Stortingsflertallets (regjeringspartiene, støttet av Ap og KrF) vedtak i 2016 var et brudd med den linjen. Nå skulle ulvebestanden reduseres.

Samtidig sa Stortinget to viktige ting. Det første var at Naturmangfoldsloven ligger fast – skadepotensialet til rovdyret skal være avgjørende for om man kan felle. Det andre var at Bernkonvensjonen – avtalen som binder oss til internasjonale forpliktelser om naturvern og artsmangfold – ligger fast. Det er derfor Vidar Helgesen like lite kunne beordre utryddelse av norsk ulv som han kunne gått inn for å bygge hele Hardangervidden om til en parkeringsplass. Det er ulovlig.

Bedre distrikts- og landbrukspolitikk er åpenbare alternativer til å skyte ulv.

Meningsløs mistillit

Og nettopp derfor er Sps mistillitsforslag kanskje det dårligst begrunnede mistillitsforslag etter krigen. Nå har ikke jeg gått igjennom hver eneste mistillitsforslag, og det var riktignok et i 1959 mot Gerhardsen-regjeringen som handlet om faget heimkunnskap og husstell. Heimkunnskap kan jo være alvorlige greier, så jeg skal ikke utelukke at det kan skjule seg en god begrunnelse der, det er ikke det.

Ulvedebatt i Stortinget.

Klima- og Miljøminister Vidar Helgesen etter ulvedebatten i Stortinget i går. Statsråden har fulgt norsk lov, og mistillitsforslaget mot ham er ubegrunnet, skriver Heikki Holmås.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Men når Senterpartiet nå helt alvorlig foreslår at en statsråd skal gå av fordi han nekter å bryte norsk lov, så skal det ganske mye til at selv heimkunnskapsforslaget overgår det.

Ap, Sp, KrF og regjeringspartiet Frp mener at Vidar Helgesen lyger og at han kunne åpnet for lisensjakt av andre grunner enn at ulven potensielt kan gjøre skade. Det er tre såkalte «samfunnsmessige hensyn» som kan være grunn til å felle ulv, ifølge Senterpartiet. I praksis er det: frykt, distriktspolitikk og elg.

Ubegrunnet frykt

Folks frykt skal tas på alvor, men det er altså ikke drept mennesker av ulv i Norge og Sverige siste hundre år. Kunnskap om ulv og hva man bør og ikke bør gjøre i nærheten av ulv er åpenbare alternativer til å skyte ulven. Det dør langt flere folk i Norge av ublide møter med elg enn med ulv.

Det er heller ikke ulven som driver folk til å flytte fra Hedmark og Østfold. Bedre distrikts- og landbrukspolitikk er åpenbare alternativer til å skyte ulv.

Hva gjelder elgen: Før var problemet at ulven spiste sau. Nå er problemet at den spiser elg. Ulven spiser elg. Det er en del av det å være ulv. Hvis det at en ulv oppfører seg som en ulv gjør at den skal skytes, så må partiene heller si som Senterpartiet: utrydd ulven. Det hadde vært ærligere.

Det dør langt flere folk i Norge av ublide møter med elg enn med ulv.

Hvis Ap, Sp, KrF, Høyre og Frp mener at det bør skytes mer ulv, så må de heller endre loven enn å fremme pinlige argumenter som ikke holder vann.

Før valget i 2013 uttalte Erna Solberg. «Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert.»

Siden den gang har bjørnebestanden gått ned, Høyre har åpnet for økt jakt på kongeørn og nå vil sterke krefter på Stortinget at det skal skytes mer ulv.

Jeg setter min lit til at det store folkeflertallet som ønsker seg rovdyr i norsk natur skal seire til slutt.

Kronikken er oppdatert etter første publisering, der det stod at stortingsflertallet i 2016 besto av regjeringspartiene, Ap, KrF og Venstre. Venstre stemte ikke for vedtaket, og dette er korrigert i den nåværende teksten.

Følg NRK Debatt: Facebook og Twitter