Etter iherdig innsats for å ødelegge de siste restene av eget omdømme har Vest politidistrikt gjort salto og konkludert med at Bergens glupe 12-årige gutt kanskje likevel ikke hadde ødelagt Bergen kommunes omdømme.
Han må likevel «straffes» for å ha lagret «ulovlig» materiale på egen PC. Det er urovekkende at politiet ikke vet at det finnes uønskete eller ulovlige filer på de fleste gutters datamaskiner.
Min sønn Marius og to venner stakk av fra barnehagen. De ble funnet og stilt til rette for rømmingen. Grusomt urettferdig mente de. De hadde fått beskjed om at det var ulovlig å gå ut gjennom porten eller å klatre over gjerdet, men ingen hadde sagt at det også var ulovlig å grave seg under gjerdet.
Årsaken til at vi har en kriminell lavalder er vel at det kreves en viss modenhet for å kunne vurdere konsekvenser av egne handlinger opp mot lover og forventninger. Det er altså en selvfølge at vi ikke skal vurdere barns handlinger i forhold til lovverket.
Med to brødre, tre sønner og to barnebarn som er gutter kunne jeg ha skrevet bøker om alle påfunn og spillopper som ikke akkurat gikk som planlagt.
Elev varslet om sikkerhetshull
Astrid Lindgren har gjort det. Hennes beskrivelse av Emil i Lønneberget er gripende. Heldigvis for Emil hadde han moren og Alfred som forsto at det var gjort i god mening. Jeg har også sett hvordan det går når uhell og spillopper ikke blir møtt med forståelse, men resulterer i uberettiget avstraffelse.
Det blir oftest en trasig opplevelse for begge parter.
En gutt på 12 år avdekker alvorlige sikkerhetshull i Bergen kommunens dataanlegg og varsler. Ingen reagerer – «varslet kom jo bare fra et barn». Som mange andre gutter ville ha gjort – han lar kommunen smake på konsekvensen av egne sikkerhetshull. Da først våkner kommunen og anmelder saken til politiet. Siden gutten allerede hadde varslet krevde det ikke store etterforskningskompetanse for å finne dataspesialisten.
Da starter voksensamfunnets galskap. Gutten behandles som en kriminell, det blir avhør og beslaglegging av datautstyr. «Straff må han selvsagt få selv om han er barn»
Reaksjonen i sosiale medier gjør at politiet stikker hodet i sanden etter vel et døgn i håp om at stormen skal legge seg. Til slutt må de motvillig beklage uttalelsen om at han hadde ødelagt kommunens omdømme, men de nekter fortsatt å la gutten få datautstyret tilbake. «Det inneholder ulovlig nedlastet materiale».
Et barn som viser samfunnsansvar og varsler om alvorlige sikkerhetshull. Sikkerhetshull Datatilsynet allerede hadde tildelt Bergen kommune 1.6 millioner i bot for.
I stedet for å få heder og ros får han straff – han mister datautstyret. Har Vest politidistrikt tenkt på hva dette forteller en gutt? Hvilket tiltro vil gutten ha til politiet etter et overgrep som dette?
Jeg anmeldte for mange år siden to gutter for å ha tjuvfisket i fylla. Dagen etter snakket jeg med en venn som var ansatt i kommunen; «Ole, tror du det er til samfunnets beste at denne fyllerøra kommer på rullebladet. Jeg foreslår at vi tar en prat med guttene, så er jeg sikker på at de skikker seg i framtida». Kameraten min hadde rett – de skikket seg.
Det er ikke alltid at straff er rette medisinen.
Kanskje politimester Kaare Songstad skulle ha invitere gutten på boller og brus og gitt han datautstyret tilbake. Takket han for innsatsen og gitt han en kontaktperson i politiet som han kan sende e-mail til om han i framtiden skulle kommer over andre sikkerhetshull.
Politimesteren kunne også ha fått hjelp til å slette de «ulovlige» filene om han manglet denne kompetansen i egen etat.
Politimesteren bør vite at kreative og positive gutter er en stor uvurderlig ressurs mens frustrerte gutter som leter etter hevn for urettferdigheter er en pest og en plage. Sistnevnte kategori er nok den politimesteren ser mest av i det daglige og som utgjør politiets klientell. Han bør innse at uten samarbeid med den store majoritet av ansvarsfulle gutter vil hans jobb som politi være mislykket.
Ta vare på Emilene våre. Norge har bruk for kreative gutter som finner på sprell. De skal ha ros og ikke straff.