Hopp til innhold

Uhørt digitalt klasseskille

Digital kompetanse vil snart ikke lenger være et konkurransefortrinn i yrkeslivet, men en ren nødvendighet. Derfor bør fremtidens arbeidstakere – barna våre – få stille likt.

Illustrasjonsfoto

Undervisning i digitale ferdigheter i norsk skole ligger langt under gjennomsnittet i Europa, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Ifølge World Economic Forum vil 2 av 3 elever som starter i førsteklasse denne høsten ende opp i yrker som ennå ikke er funnet opp.

Men digitaliseringen av samfunnet stiller allerede både økte og annerledes krav til oss alle, gamle så vel som unge. Digital kompetanse er helt sentral for å kunne forstå og aktivt delta i demokrati og samfunnsliv. Det betyr at barn og unge som ikke tilegner seg digitale ferdigheter, løper stor risiko for å henge etter på flere områder senere i livet.

Digital kompetanse er helt sentral for å kunne forstå og aktivt delta i demokrati og samfunnsliv.

Det er ingen tvil om at elever som tidlig får ta i bruk teknologi i skolen blir bedre rustet for en digital fremtid enn de som ikke gjør det. Tidlig innføring av digitale verktøy legger et godt grunnlag for å styrke læringsutbyttet gjennom hele utdanningsløpet.

Men med ett helt sentralt forbehold: verktøyene må brukes med mål og mening.

Norge sinke i Europa

Med dette i bakhodet finner jeg følgende faktum svært alarmerende: til tross for at det er ti år siden bruk av digitale verktøy ble innført som en grunnleggende ferdighet i læreplanverket Kunnskapsløftet, bruker tre av fire norske syvendeklassinger i dag datamaskin eller nettbrett i undervisningen mindre enn fire timer per uke. Dette har Senter for IKT i utdanningen definert som det nedre kravet for å nå kompetansemålet i læreplanen.

Sammenlignet med andre land i Europa er det også grunn til bekymring. I den offentlige utredningen «Hindre for digital verdiskaping» (NOU 2013:2) fra det såkalte Digitutvalget går det frem at «Norge scorer langt under gjennomsnittet for Europa når det kommer til hvordan digitale ferdigheter tilegnes gjennom utdanningen».

Store forskjeller

En landsomfattende undersøkelse vi nylig har fått gjennomført avdekker at det i Norge er store forskjeller fra kommune til kommune og fra skole til skole når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler i grunnskolen.

3 av 10 elever i barneskolen oppgir at de bruker datamaskin eller nettbrett på skolen hver dag, mens 5 av 10 bruker det bare et par ganger i uken. I den andre enden av skalaen er det hele 16 prosent som sier de bruker slike verktøy bare et par ganger i måneden, mens 5 prosent aldri får bruke nettbrett eller datamaskin i undervisningen.

Et alvorlig problem

Vi er opptatt av å ruste barn for en digital fremtid og unngå et digitalt utenforskap i den norske skolen. Dette er helt avgjørende for å sikre en skolegang i absolutt verdensklasse. Derfor har vi gått sammen med flere aktører som er opptatt av teknologi og skole og utviklet det vi mener bør være «Barns digitale rettigheter».

Barn og unge som ikke tilegner seg digitale ferdigheter, løper stor risiko for å henge etter.

Rettighetene er både tydelige og ambisiøse, men også i aller høyeste grad gjennomførbare. Som flere har gitt uttrykk for i senere tid, er mangelen på en omfattende og helhetlig IT-strategi for utdanningssektoren et alvorlig problem for Norges omstillings- og konkurranseevne. Men en strategi er ikke mye verdt om den ikke iverksettes, og en iverksettelse krever en sterk forankring på tvers av samfunnet.

«Barns digitale rettigheter» vil kunne fungere som selve grunnplanken for denne forankringen. Men kanskje viktigst av alt: De vil bidra til at barna våre stiller likere etter endt skolegang.

Atea leverer IT-infrastruktur til private og offentlige virksomheter, blant annet til skoleverket. Bedriften driver også opplæring, rådgivning og pedagogisk trening ved innføring av ny teknologi i skolen.

Følg NRK Debatt på Facebook