NRK Meny
Replikk

Udemokratiske Norge?

Historiker Nils Rune Langeland hevder at norsk innvandringspolitikk ikke har demokratisk legitimitet. Hvordan ble dette merkelige synet på demokrati vanlig, spør Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre.

Demokratisk legitimitet

Er innvandringspolitikken et elitekupp, eller sikrer folkeavstemningen legitimitet til dagens politikk?

Foto: Josefsen, Jon-Michael / NTB scanpix

Historiker Nils Rune Langeland har fått mye pes for sine uttalelser på Facebook. Med rette, må jeg si. Man må stå til ansvar også for sine spissformuleringer. Jeg mener Langeland også tar feil på et annet punkt, nemlig i sitt syn på demokrati.

Dette er uttalelsen han har fått kritikk for:

La meg gjere ein einfalt døme på demokrati: Kven er for innvandring frå genetisk svake analfabetar frå Punjab. Neste spørsmål- Kven er for at ny bilar skal koste dobbelt så mykje i Noreg- Kven er for at vi skal sløse bort milliardar i afrika i staden for å byggje vegar i Noreg? Eg som politisk borgar vil sjå det demokratiske grunnlaget for denne staten.

Et «elitekupp»?

Sannheten er at det er uenighet om innvandringspolitikken, i den siste undersøkelsen er folket delt omtrent på midten.

Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre

Det er en vanlig påstand at norsk innvandringspolitikk mangler demokratisk legitimitet, at den på en eller annen måte er et «elitekupp» som er gjennomført uten folkets støtte. Jeg er skeptisk til både det empiriske grunnlaget og synet på demokrati som ligger bak dette. La meg for ordens skyld nevne at både jeg og partiet jeg representerer, ønsker en strammere innvandringspolitikk enn i dag.

Ifølge SSB var dette holdningen til innvandring i Norge i 2011: 44 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold, mens 45 prosent synes adgangen til opphold bør være som i dag. Bare 6 prosent synes det bør innføres lettelser.

Synet på innvandringspolitikken er naturligvis ikke konstant, men bildet gir allikevel ingen holdepunkter for å si at norsk innvandringspolitikk er udemokratisk eller på tvers av folkets ønsker. Sannheten er at det er uenighet om innvandringspolitikken, i den siste undersøkelsen er folket delt omtrent på midten.

Må man følge opinionen?

Et annet poeng er etter min mening minst like viktig. Et representativt demokrati er ikke avhengig av å følge flertallet i opinionen til enhver tid. Det er med andre ord forskjell på om en politikk er riktig (basert på hva flertallet mener) og om den er legitim.

Det er med andre ord forskjell på om en politikk er riktig (basert på hva flertallet mener) og om den er legitim.

Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre

Legitimiteten kommer fra de demokratiske prosessene — frie valg, fri presse, kontroll fra et uavhengig rettsvesen — og er ikke avhengige av at et flertall til enhver tid er enige i politikken som blir ført.

Og hva ville alternativet til systemet i dag vært? Hvis vi skal spissformulere (som Langeland burde sette pris på), ville vi måttet endre reglene hver gang opinionen svingte. Vi ville manglet langsiktighet i politikken, og det ville vært vanskelig for partiene å drive helhetlig politikk. Politiske partier selger til en viss grad en pakke. De sier for eksempel at de vil bruke mer penger, men da må også skattene gå i været. Det ene er populært, det andre er upopulært. Men vi gir politikere tillitt til å styre i det store, ikke fordi de skal følge opinionen i alt det små.

Lavterskeldemokrati

Det finnes selvfølgelig gråsoner, for eksempel svekker det trolig også folks oppfatning av systemets legitimitet dersom de føler politikerne generelt styrer mot deres vilje, men systemets selvkorrigering ligger i at makthaverne kan byttes ut. I Norge har vi også en relativt lav sperregrense, relativt lave krav for å stille til valg og svært gunstige støtteordninger for partiene — med andre ord er terskelen for å delta i demokratiet rimelig lav også for partier som mener de etablerte har utspilt sin rolle.

Terskelen for å delta i demokratiet er lav, også for partier som mener de etablerte har utspilt sin rolle.

Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant for Høyre

Jeg mener ikke at det er irrelevant å diskutere hvorvidt vi har politiske eliter som reproduserer seg selv og er fjerne fra folks hverdag, jeg mener bare det blir en fordreining dersom man ikke også tar med at disse elitene er avhengige av at systemet har en viss grad av legitimitet i befolkningen. Og i Norge er det all grunn til å tro at denne legitimiteten er svært høy.

Å være uenig i innvandringspolitikken er en ærlig sak. Å fremstille dagens politikk som et slags udemokratisk kupp er feil.

Denne teksten var opprinnelig publisert på Røe Isaksens blogg.