Storbritannia forlater EU den 31. oktober dersom partene ikke blir enige om noe annet. Den siste utviklingen i prosessen er at den britiske regjeringen, med Boris Johnson i spissen, i dag spurte dronningen om å kunne stenge parlamentet frem til 16. oktober.
Bare timer senere kom svaret: dronningen sa ja.
Dette fører til at det blir vanskelig for representantene i parlamentet å stoppe en exit fra EU uten en avtale.
Mye er uavklart i dette sluttspillet, men den siste utviklingen får minst tre viktige konsekvenser:
1. Demokratiet trues og britene splittes ytterligere
Tidlig i brexit-prosessen vedtok parlamentet en lov som ga underhuset siste ord når det kommer til utmeldingen av EU.
Å stenge parlamentet er et politisk mottrekk fra regjeringen som oppfattes som totalitært og udemokratisk, selv om det strengt talt er lovlig.
Brexit og årene etter folkeavstemningen i 2016 har splittet britene. Avstanden mellom folk er større enn på lenge. Den demokratiske forankringen som prosessen har hatt i parlamentet har ført til at prosessen har blitt rotete og uoversiktlig.
Derfor har vi også sett flere mislykkede forsøk på å få avtalen godkjent i det britiske parlamentet.
Dette har ikke utelukkende vært negativt. Prosessen har sørget for at alle – dem som vil ut av EU med en avtale, dem som vil bli værende i EU, og dem som vil ut uten en avtale – har hatt en stemme i maktens korridorer.
Å stenge parlamentet gir mer makt til Boris Johnson og regjeringen hans. Slik kan de enklere tvinge gjennom sin løsning.
2. Dronningen er dratt inn i spillet
Suverenen i Storbritannia har hatt mulighet til å stenge parlamentet i flere hundre år. Suverenen er stadig det kongelige overhodet, altså Dronning Elizabeth. Statsminister Johnson benytter nå denne eldgamle muligheten til å stenge parlamentet.
Hans regjering har gått via et kongelig råd, og dronningen har tatt stilling til regjeringens ønske.
Et nei kunne svekket tilliten hun nyter blant de mange som ønsker å se britene forlate EU raskest mulig.
I realiteten hadde hun ikke noe annet valg enn å si ja til statsministerens forespørsel.
Avgjørelsen vil få stor betydning for brexit, men kan også få konsekvenser for britisk politikk mer generelt.
3. Utmeldingsavtale eller ‘no deal’?
I første omgang tolkes Boris Johnsons stenging av parlamentet som et forsøk på å tvinge gjennom at britene kan forlate EU uten noen avtale den 31. oktober.
Johnson selv har vært mer kryptisk til hvorvidt dette er hensikten eller ikke.
Da han møtte Angela Merkel og Emmanuel Macron for en ukes tid siden ble det ønsket velkommen at den britiske regjeringen kunne komme med nye forslag til utmeldingsavtalen. Dette gjelder særlig det vanskelige spørsmålet om grensen mot Irland og den såkalte backstoppen som skal sikre en åpen grense etter brexit.
Vi kan ikke utelukke at Johnson nå har kjøpt seg tid uten innblanding fra parlamentet, for så å legge frem en reforhandlet avtale for parlamentet i tolvte time.
I et slikt scenario vil parlamentet helt på tampen få muligheten til å stemme gjennom en reforhandlet avtale. Det er som kjent svært få i parlamentet som ønsker å gå ut av EU uten avtale.
Slik gjør kanskje Johnson en genistrek og får på plass en akseptabel løsning, noe forgjengeren Theresa May aldri klarte. Men utfallet kan også bli en såkalt hard brexit – exit uten avtale – den 31. oktober.
Det siste krumspringet til Johnson og hans regjering tilspisser i alle tilfeller en prosess som ikke bare er i sluttspillet, men langt på overtid.
Kronikken er oppdatert etter at dronningen sa ja til å stenge parlamentet.
