NRK Meny
Kronikk

Uakseptabelt å bruke mat som diesel

Det spiller ingen rolle om biodiesel inneholder olje fra oljepalmen eller rapsplanten. Økt etterspørsel etter matolje på tanken øker presset på regnskogen, uansett.

Rapsolje blir biodrivstoff

«Ønsker vi å hindre at udyrket land (inklusive regnskog) blir dyrket og tatt i bruk til planteoljeproduksjon nytter ikke boikott av palmeolje. Da må vi begrense den totale etterspørselen etter planteoljer», skriver kronikkforfatter. Illustrasjonsfoto av rapsåker.

Foto: Scanpix/AFP

NRK har i den siste tiden ledet an i debatten mot bruk av palmeolje som diesel. Bruk av matoljer som diesel reiser helt klart noen etiske dilemmaer. Det blir ofte stilt spørsmål om det er rett å bruke «mat» som fôr til dyr – nå skal vi altså, i en verden som mangler mat, putte «mat» i biltanken.

Trøsten er at dersom vi først skal putte «mat» på dieseltanken så er palmeolje et godt alternativ. Den inneholder relativt mye av den kolesterolhevende fettsyren palmitin og vi bør derfor helst spise andre planteoljer for helsens skyld.

Palmeolje mest arealeffektiv

Der er en stor global etterspørsel etter planteoljer, rundt 160–170 millioner tonn årlig. Det meste kommer fra palmeolje (65 millioner tonn), soyaolje (50 millioner tonn), rapsolje (25 millioner tonn) og solsikkeolje (15 millioner tonn).

Verdens etterspørsel etter planteoljer er økende

Verdens etterspørsel etter planteoljer er økende. Dette fordi vi blir stadig flere som trenger mat, vi stadig mer kjøtt fra dyr som trenger fôr, vi bruker planteoljer til såpe og kosmetikk og vi ønsker «miljøvennlig diesel» som drivstoff. Vi etterspør stadig mer og produsentene ønsker selvsagt å levere.

Bøndene har i prinsippet bare to strategier får å øke produksjonen: gjøre produksjonen mer effektiv ved å øke produksjon per arealenhet eller dyrke opp nye arealer.

Palmeolje er populær fordi den gir svært mye olje på lite areal, nesten fire tonn per hektar. Skulle bonden ha produsert like mye raps- eller soyaolje måtte bonden hatt fem til åtte ganger så stort areal. Dersom den norske «boikotten» av palmeolje fører fram slik at alle i hele verden velger rapsolje framfor palmeolje må vi ha dyrke nye arealer tilsvarende 17 ganger Norges totale landbruksareal!

Nytteløs boikott av palmeolje

Det er ingen tvil om at dyrking av oljepalmer har gått på bekostning av regnskog. Det samme har også dyrkingen av soya og en rekke andre landbruksvekster.

Vi må også anta at økt etterspørsel etter planteprodukter vil føre til ytterligere press mot regnskog og andre verneverdige landarealer. Det presset blir større, ikke mindre, om vi velger andre planteoljer framfor palmeolje!

Første steget her er å hindre at planteoljer brennes som drivstoff

Ønsker vi å hindre at udyrket land (inklusive regnskog) blir dyrket og tatt i bruk til planteoljeproduksjon nytter ikke boikott av palmeolje. Da må vi begrense den totale etterspørselen etter planteoljer. Første steget her er å hindre at planteoljer brennes som drivstoff.

Store økonomiske interesser

Vi må også innse at der ligger svære økonomiske interesser i planteoljeproduksjon og omsetning.

De som tjener på boikott av palmeolje er selvsagt de som produserer konkurrerende oljer (soya, raps og solsikke), de organisasjonene som ser det som sin hjertesak å kjempe mot palmeolje og de som sertifiserer planteoljer. De har fordelen av nærhet og sympati. Vi ser rapsåkrene og vi kjenner bonden og «miljøforkjemperen».

I dette opprørte vannet fisker også norsk skognæring etter mer subsidier og støtte for å produsere diesel og fôr av norske grantrær – såkalt avansert biodiesel. Det er en utopi å tro at det vil være mulig å produsere biodiesel fra norsk skog på en bærekraftig og økonomisk forsvarlig måte.

Det er en utopi å tro at det vil være mulig å produsere biodiesel fra norsk skog på en bærekraftig og økonomisk forsvarlig måte

Enzymatisk nedbryting av cellulose og oljeproduksjon på tre-råstoff ved hjelp av mikroorganismer vil verken være miljømessig eller økonomisk bærekraftig. Trolig er det mer bærekraftig å brenne trevirket for strømproduksjon for a lade elbiler eller produksjon av hydrogen som drivstoff.

Det beste vil likevel være å la det ligge. Da binder det CO₂.

En politisk floskel

Dessverre er den norske debatten bygd på populisme og politiske kjepphester framfor kunnskap. Argumentene er fundamentert på tesen om at er noe sagt ofte nok – så er det sant!

Politikerne er raske til å fatte djerve beslutninger på problem som kun rammer folk og samfunn lagt borte. For oss forbrukere spiller det minimal rolle om dieselen er lagd av soyaolje i stedet for palmeolje – det vil i verste fall utgjøre noen øre ekstra per liter diesel.

Det er uakseptabelt å bruke mat som diesel. Det burde også politikerne se

Vi betaler gjerne litt ekstra for å stikke hodet i sanden med god samvittigheten. For miljøet er det derimot svært uheldig. Det er uakseptabelt å bruke mat som diesel. Det burde også politikerne se.

Dessverre er nok floskelen «bærekraftig biodiesel» for politisk verdifull til at noe blir gjort.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook