I Debatten 21. mars presenterte leder av Flakk Gruppen, Knut Flakk, et regnestykke som får det til å se ut som selskapet hans har betalt over 100 prosent skatt av overskuddet både under Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. Da er det jo nærmest et mirakel at Flakks formue er økt fra 500 millioner kroner i 2012 til 2,6 milliarder kroner i 2022, ifølge bladet Kapital.
Men nei, det er ikke et mirakel. Det er rett og slett et uærlig regnestykke. Det er i seg selv sterkt kritikkverdig av NRK å la en bedriftseier presentere et slikt regnestykke, med betydelig egeninteresse, uten i det minste et kritisk spørsmål.
I regnestykket blandes beskatning av personlig formue og selskapsbeskatning, altså blandes eierens personlige økonomi med selskapets økonomi. . Regnestykket får det til å se ut som formuesskatt inngår i skatt som prosent av overskudd til en bedrift. Det er helt feil.
Formuesskatten er 1,0-1,1 prosent av din personlige formue (og da ser vi bort fra rabatter og bunnfradrag). Selskapsskatten er prosent av overskuddet i selskapet. Selskapet til Flakk har selvsagt ikke betalt over 100 prosent skatt av overskuddet
Det andre premisset som lå til grunn for Debatten må også utfordres, nemlig at formuesskatten hindrer bedriftseiere å investere. Hvordan da egentlig? Det finnes så langt ikke noe forskning som gir støtte til denne hyppig brukte påstanden. Og vi har til gode å høre bedriftseiere som Flakk gi ett konkret eksempel på hvilke lønnsomme prosjekter som ikke blir investert i på grunn av formuesskatten.
Hva sier forskningen? Jo, vi ser at det er eiere av solide bedrifter som betaler formuesskatt, og at det er de rikeste nordmennene som i hovedsak betaler formuesskatten – flertallet av små og mellomstore bedriftseiere betaler ikke formuesskatt. Kutt i formuesskatt er ikke et virkemiddel for å skape flere arbeidsplasser.
Alle må ta høyde for at en må betale skatt. Vi kan ikke planlegge innkjøp ut ifra vår inntekt før skatt. Likevel framstår veldig ofte kritikken av formuesskatten som en klage over dette, at formuende folk må planlegge for en fast og forutsigbar utgift som de har råd til å betale.
Selv om en bedriftseier tar ut utbytte fra et selskap han eier og så betaler formuesskatt, skiller ikke det seg vesentlig fra det vanlige lønnsmottakere gjør. Det er bare en annen type skatt.
Forskning viser at det kun er om lag 2 prosent av bedriftseierne som må «tappe» bedriften, det vil si ta ut et utbytte som er større enn overskuddet, for å betale formuesskatt. Formuesskatten kan snarere fremme mer effektiv plassering av kapital, for formue må investeres i prosjekter med høyere avkastning framfor å forbli i banken.
Samlet skatt på kapitalbeholdning er ikke høy i Norge sammenliknet med andre land i OECD. Det kom også fram i Debattens sending. I tillegg vet vi at skattesystemet i Norge er det som kalles «regressivt» på toppen av inntekts- og formuesfordelinga. Det betyr at de rikeste i Norge betaler mindre andel skatt av sin inntekt enn folk med vanlige inntekter. De rikeste 0,01 prosent – landets rikeste personer – tjener 6 prosent av inntektene i samfunnet. Samtidig betaler de bare 8 prosent av inntekten sin i skatt.
Det ligger muligheter i skattesystemet som gjør at landets rikeste kan organisere seg fram til en ganske lav skatteregning, og det forklarer kanskje hvorfor så mange med formue vil erstatte formuesskatt med selskapsskatt.
Alle skatter har negative konsekvenser. Skatt på arv kanskje aller minst. Men de positive konsekvensene av skatt på formue overgår de negative.
Formuesskatten bidrar til mindre ulikhet (som for øvrig også er positivt for næringslivet) og gjør at fellesskapet kan bruke mer penger på alt fra helsevesen og veier til eldreomsorg og utdanning.
Hvis vi kutter formuesskatten, må vi enten kutte i velferden eller øke andre, mindre rettferdige skatter – for eksempel for vanlige lønnsmottakere.
Men løsningen på hvordan vi skal gjøre det hører vi aldri fra motstanderne av formuesskatt, heller ikke i Debatten på tirsdag. Kanskje de rett og slett bare vil betale minst mulig skatt, og vil at andre skal ta regningen for dem?
