En anonym representant beskriver Popcorn Time som en «nettdugnad for bedre filmtilbud». Argumentene er både forutsigbare og tynnslitte.
La oss ta det enkle først. Popcorn Time bygger på klare lovbrudd, både fra brukerne og de som laster opp filmene. Ved å bruke tjenesten sprer man, stort sett alltid, verk uten opphavspersonens tillatelse. Videre har noen lastet opp filmen og gjort den tilgjengelig. Begge er klare brudd på opphavsretten, altså lovbrudd.
Tjenesten Popcorn Time står ikke for lovbruddene, men er bygget på systematiske lovbrudd. Det er nærliggende å tro den kan dømmes for medvirkning. At dette ikke er «tyveri» er et fint språklig poeng, men det endrer ikke at det er lovbrudd.
Lettere å ta enn å klarere
Så til påstanden om at Popcorn Time gir oss bedre filmtilbud.
Popcorn Time skryter av å ha vist at publikum ønsker en tjeneste hvor vi får tilgang til mer film og TV, med det samme, og gjerne rimelig eller gratis. Jeg vil våge påstå at tv- og filmbransjen, som alle oss andre, visste dette lenge før Popcorn Time fantes.
De spør retorisk hvorfor Popcorn Time kan lage et tilbud som bransjen har forsømt? Svaret er ganske enkelt fordi Popcorn Time tar innholdet, i stedet for å skape det eller betale for det. Utfordringen for gode strømmetjenester er ikke lenger de tekniske løsningene, men innholdet.
Det er også vanskelig å se hvordan dette kan sies å være forsømt. Bransjen arbeider på spreng på å skape et best mulig tilbud for sine seere. At dette tar mer tid når man faktisk gjør jobben og betaler for seg er ganske naturlig. Å klarere innhold fra andre er et svært krevende arbeid med tøffe forhandlinger. Å skape eget innhold er enda mer krevende. I brytningstiden TV og film er inne i er dette særlig krevende, ettersom alle parter må tenke godt gjennom hvilke valg de gjør.
- FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook.
Monopol ikke ønskelig
En «komplett» strømmetjeneste er en forlokkende tanke, men neppe noe vi bør ønske oss. Det vil alltid være konkurranse mellom tjenestene om å ha filmene og seriene folk helst vil se. Derfor tjener populære serier og filmer på å knytte seg eksklusivt til én tjeneste for en periode.
En «juridisk godkjent Popcorn Time» er dermed kun mulig ved å tvinge skaperne til å gi rettighetene til et monopol. Dette er neppe ønskelig. En annen sak er at alle neppe ønsker å betale prisen en slik komplett tjeneste faktisk vil koste.
Det er fristende å tro at Spotify-modellen fungerer for film og TV, men musikk og film er svært ulike, med ulike bruksmønster, interesser og økonomi.
- LES OGSÅ:
Skaper ikke filmtilbudet
Kinobilletter og tilleggsprodukter påstås å kunne bære kostnadene. Det kan stemme for Star Wars, Transformers, og forhåpentlig Adventure Time, men dette er en ganske snever del av floraen av film og TV.
Hvis du kun ønsker innhold som finansieres med salg av leker, t-skjorter, integrert reklame, eller statsstøtte, er det OK. De fleste av oss ønsker imidlertid også andre typer verk.
Stadig bedre tjenester kommer, helt riktig, som en følge av markedskreftene. De som eier innholdet ønsker vi skal se det, og vi ønsker å se.
Popcorn Time skaper kanskje et ekstra press for stadig bedre tjenester, men de gir oss ikke filmtilbudet. Filmtilbudet kommer fra de som skaper filmene, tjenestene som betaler for dem, og fra oss som ser dem lovlig.
