Replikk

Tybring-Gjedde, du tar feil

Fritidsklubber kan motvirke utenforskap, psykisk uhelse, rus og kriminalitet i ungdomsmiljøene. Fremskrittspartiets kritikk avslører en manglende forståelse for nettopp det.

Rommen kultursenter

Selvsagt skal ikke kriminalitet belønnes, men offentlige goder som minsker klasseforskjeller, vil være både kriminalitetsforebyggende og samfunnsøkonomisk effektivt, skriver kronikkforfatterne. Bildet: Rommen skole og kultursenter i Groruddalen.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Paradoksalt nok må vi nesten takke deg. For ved å avskrive fritidsklubbenes betydning for integrering, inkludering og kriminalitetsforebygging i Ytringen din, understreker du behovet for at fritidsklubbene snart får et lovmessig rammeverk å forholde seg til fra staten. Nå må regjeringen ta ansvar for at det lages en nasjonal opptrappingsplan for utbyggingen og opprustningen av norske fritidsklubber, og en lovfesting av retten på slike tilbud for ungdom.

Fritidsklubbenes oppgave er og har alltid vært å skape sosiale møteplasser hvor ungdom kan være ungdom. De ble opprettet på 50-tallet for å motvirke den negativt voksende kriminalitetsstatistikken i Oslo. Dette gjorde de også, i en selvfølgelig dialog med andre tjenester, tiltak og tilbud.

Fritidsklubbene ble opprettet på 50-tallet for å motvirke den voksende kriminalitetsstatistikken i Oslo.

Det å undergrave fritidens betydning i ungdommers liv er i seg selv en farlig tilnærming. Når man ikke kan delta på fritidsaktiviteter eller har en tilfredsstillende fritid skapes det et klassedelt samfunn. Det blir et skille mellom de som blir rike og de som blir fattige på opplevelser. Dette forplanter seg videre til yrkeslivet, hvor vi blant annet vet at det verdsettes at kandidatene har frivillig engasjement og erfaring. Vi trenger de gratis tilbudene som er åpne for alle, og som gir barn og unge gode opplevelser, inntrykk, mestringsfølelse og erfaringer. Dette bidrar til følelsen av fellesskap.

Du mener at Ap og SV griper etter halmstrå når de etterlyser flere fritidsklubber. Dette halmstrået er den nest største fritidsarenaen for ungdom i Norge. Flere med minoritetsbakgrunn, spesielt jenter, deltar i fritidsklubb enn i andre fritidsaktiviteter. Flere med sosialt svake relasjoner til foreldre, skole og venner deltar på fritidsklubbene enn i andre fritidsaktiviteter. Og, for ikke å glemme, så er dette halmstrået en av de viktigste lokale leverandørene av kultur for og av ungdom.

Å undergrave fritidens betydning i ungdommers liv er en farlig tilnærming.

Du spør: Hvilke ungdomstiltak mangler man egentlig? Dette forteller oss at du aldri har jobbet med ungdom og har en mangelfull forståelse for de metodene som ligger bak dette arbeidet. Ungdomsarbeidet handler om medvirkning. Det handler om å skape gode relasjoner mellom ungdomsarbeider og ungdom slik at man er i stand til å skape et tilbud som ungdom selv opplever som relevant og hvor de føler eierskap til stedet sitt. Dette tar tid og det er en kontinuerlig prosess. Tilbud som før var riktig, kan endre seg i løpet av få uker. Derfor trenger fritidsklubbene handlingsrom til å raskt legge til rette for endring og omstilling. Kan dette måles i tall og kroner? Neppe. Men, Ungdom og Fritid har sammen med Fagforbundet utviklet kvalitetskriterier for fritidsklubber og ungdomshus – du kan jo starte med å anerkjenne dem politisk.

Vi mener spørsmålet heller bør være: Hvordan skal Stortinget og regjeringen sikre et kvalitativt godt innhold på åpne møteplasser for ungdom?

I morgen behandler justiskomiteen SVs representantforslag om tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Her etterlyser de en opptrappingsplan for lavterskeltilbud, som for eksempel fritidsklubber og ungdomshus i alle kommuner. Dette støtter vi 100 prosent.

Når noen ikke kan delta på fritidsaktiviteter får vi et klassedelt samfunn.

De kommunale åpne møteplassene for ungdom er allerede etablerte tilbud som på sitt beste bidrar til å motvirke negative trekk i ungdomsmiljøene som utenforskap, psykisk uhelse, rus og kriminalitet. Men vi trenger en helhetlig satsing på dette feltet. En opptrappingsplan må derfor inneholde retningslinjer for hva som er tilfredsstillende lokaler, en plan for lønn og stillingsprosenter for ungdomsarbeidere og økonomisk handlingsrom for disse til å gjøre jobben sin.

Når du sier at kriminalitet ikke skal belønnes med offentlige goder, men med offentlige reaksjoner tror vi du tar delvis feil. Selvsagt skal ikke kriminalitet belønnes, men her må vi evne å tenke langsiktig. Offentlige goder i form av inkluderende arenaer som minsker klasseforskjeller og gir barn og unge likere muligheter til å skape seg gode liv, vil være effektivt både i et kriminalitetsforebyggende, inkluderingsskapende og samfunnsøkonomisk perspektiv.

Følg NRK Debatt på Facebook