«Kompromisspartiet» SV går i Lambdasaken nå i ledtog med Høyre. De gir seg i kampen om å videreutvikle Munchmuseet på Tøyen i en helhetsplan kalt «Munchparken», hvor Botanisk Hage og Naturhistorisk Museum inngår som et østkantens Vigelandsparken.
SV har tidligere søkt aparte kompromisser, både i og utenfor regjering. Det mest tvilsomme i dets historie var støtten til Arbeiderpartiet ved valget av Gardermoen som hovedflyplass, fremfor det opplagt beste alternativet Hobøl syd for Oslo, kanskje det største samferdselspolitiske feiltrinn i vår historie.
LES OGSÅ: Tøyenpakka er et «plaster på såret», skriver Tone Huse.
SVs snuoperasjon
Nå handler det om SVs «snuoperasjon» i disfavør av Tøyen, det motsatte av det de gikk til valg på i 2009. Saksordfører Marianne Borgen inngår et svært overraskende kompromiss, denne gangen med Høyre. Hun loves gull og grønne skoger til Tøyen, dersomvissomatte.
Det tales om badeland, fremragende skoler og barnehager. Ap har gått ut og kalt dette for «billig», og helt unødvendig. En erfaren politiker som Borgen burde innsett at dette er løfter om en opprustning av Oslo øst som uansett måtte komme. Nå må hun selge arvesølvet uten å få noe i bytte som hun ikke ville fått uansett.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Klønete strategi
De siste dagenes medieoppslag om ungdomsopprøret på Huseby utenfor Stockholm, burde tent noen røde lamper i Rådhuset. Flere aviser hevder at slikt ikke kan skje i Oslo, eller andre av landets storbyer. Det vises til Groruddalen, hvor ungdommen enten er på skole eller i jobb. Det høres ganske idyllisk ut. Mest edruelig er nok Aftenposten og Klassekampen, som hevder at det i beste fall er naivt å tro at dette ikke kan ramme oss.
Tøyen er en del av denne sosiale problematikken. Bydelens problemer krever opprustning. Noe må gjøres, og det burde ikke gå ut over Munchmuseet. Marianne Borgen burde ha innsett at et nytt Munchmuseum på Tøyen og Stenersens Samlinger i det gamle anlegget – som hun tidligere har entusiastisk promotert, også ville vært et viktig kulturløft som kunne bidratt i tillegg til den rene sosiale opprustningen, som må komme. Dette er klønete politisk strategi.
Ny politisk allianse
Ellers er det oppløftende at en ny og overraskende allianse har oppstått mellom Ap og Frp. Den kan på ny torpedere Lambda, dersom to fra SVs bystyregruppe ved det endelige vedtaket opprettholder sin kontrakt med velgerne fra 2009.
En siste angremulighet kan også oppstå når den endelige prislappen på Lambda legges frem for Bystyret en gang neste år. Denne har en rekke arkitekter og konsulenter vist kan bli formidabelt mer enn annonsert, kanskje opp mot det dobbelte av «Munchparken». Nå snakkes det også om at tomten på Paulsonkaien er for liten og må utfylles.
Slikt er det lang tradisjon for i Oslo-politikken. Standhaftige politikere har jo tidligere jukset med tall for å få gjennomslag for sine visjoner. Mest kjent er den nye «Kollen», som endte nær en halv milliard mer enn budsjettert, for å kunne hoppe fem meter lenger. La oss ikke gå i den fellen en gang til.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Advarslene som ble ignorert
I årevis har det også vært sterke museumsfaglige instanser som har advart mot Lambda når det gjelder logistikk, utstillingsfleksibilitet og anlegg/driftsøkonomi. Mest iøynefallende er overgangene mellom høylyse vrimlearealer for hver etasje og kravet til mørke utstillingsarealer.
Inn i til disse, gjennom en trafikkfelle av en sluse – hva gjør man med guidede turer? – vil det ta tid før man ser et eneste bilde. Tilsvarende på vei ut, vil man bli fullstendig blendet og knapt se om det er øl eller vin i glasset.
Vi må også ta med svak tilgjengelighet ute på Paulsonkaia, umulig for busser, som også mangler parkeringsplasser inne på land. Dette blir svært problematisk så lenge de fleste turistbesøk skjer per buss, spesielt fra cruiseskipene med inntil 20–30 busser som ankommer samtidig.
Forslaget for et nytt Munchmuseum på Tøyen i bare to etasjer er både plass- og driftsbesparende. Integrert med de andre stedlige attraksjonene rundt den såkalte Munchparken, ville ikke dette bare bli en perle for hele Oslo, men også spart byen for opp mot trekvart milliarder kroner. En bonus ville vært Stenersens Samling i det gamle bevaringsverdige museet.
Det hadde vært en fin måte å få en god både økonomisk og kulturell start på å ruste opp en bydel etter «føre var»-prinsippet, i forkant av et mulig ungdomsopprør.
Var løsningen på Munch-striden et godt kompromiss? Si din mening i kommentarfeltet under!
