NRK Meny
Kronikk

TTIP er mer enn klorkylling

Norges dilemma er at vi ikke er part i forhandlingene om TTIP. Det betyr ikke at vi skal la være å hevde norske interesser.

Obama, Cameron og Merkel har hyggelig tone ved bordet under TTIP-møte i Brisbane

Hvilke konsekvenser TTIP får for Norge avhenger av resultatet av forhandlingene, skriver EØS/EU-minister Vidar Helgesen. Bildet viser Barack Obama, David Cameron og Angela Merkel under en TTIP-møte under G20-møtet i Brisbane i fjor.

Foto: Glenn Hunt / Ap

Det er vanskelig å se at mangel på åpenhet fra de to partene som forhandler om TTIP kan brukes som kritikk mot regjeringen. Likevel ser det ut til å være målet med Eva Nordlunds kommentar. La meg derfor presisere et par ting.

Kan gjenvinne konkurransekraft

Våre to viktigste handelspartnere forhandler i disse dager om en ny handelsavtale – TTIP – som vil ha stor betydning for verdenshandelen. Til sammen utgjør EU og USA rundt 35 prosent av verdensøkonomien. Norge er ikke en del av forhandlingene, men vi vet allerede nå at TTIP angår oss.

Hele 86 prosent av Norges eksport går til EU og USA. 70 prosent av norsk vareimport kommer derfra. Det er derfor TTIP er en sak av største viktighet for Norge. Konsekvensene for Norge avhenger av resultatet av forhandlingene, og hvordan vi velger å følge opp dette.

At Norge skal stå utenfor et slikt økonomisk fellesskap er ingen attraktiv tanke.

Vidar Helgesen, EØS/EU-minister

FØLG DEBATTEN: Twitter

Matvaresikkerhet er viktig, og klorkyllingen har naturlig nok blitt et symbol for dette spørsmålet. Mitt poeng har vært å framheve at det er andre forhold som er minst like viktige.

Først og fremst dreier TTIP seg om at det vestlige fellesskapet over Atlanteren kan gjenvinne konkurransekraft og evnen til å sette globale standarder. Økonomisk styrke er i sin tur avgjørende for Europa og USAs evne til å investere i vår felles sikkerhet.

Må håndtere det uforutsigbare

At Norge skal stå utenfor et slikt økonomisk fellesskap er ingen attraktiv tanke. Vi har signalisert overfor EU og USA at en ferdigforhandlet TTIP bør åpne for tilslutning av tredjeland. Vi vet ikke ennå om tilslutning til avtalen vil være aktuelt for Norge, derfor er det viktig å arbeide for at Norge skal ha handlefrihet.

Konsekvensene for Norge avhenger av resultatet av forhandlingene

Vidar Helgesen, EØS/EU-minister

Det vi vet er at forhandlingene mellom USA og EU vil ta tid; det er urealistisk å forvente resultater før tidligst i 2016, og utfallet er langt fra klart. Jeg er enig med Nordlund i at det er krevende å debattere en avtale vi ikke kjenner.

Slik er det med Norges plass i verden: Vi må hele tiden håndtere det uforutsigbare, ofte uten nevneverdig innflytelse over begivenhetenes gang. Det verste vi da kan gjøre, er å lukke øynene og håpe at verden skal se annerledes ut neste gang vi åpner dem.

Regjeringen arbeider for mest mulig åpenhet om TTIP. Derfor er jeg glad for at Europakommisjonens handelskommissær er en svensk, liberal politiker som deler vårt syn. Cecilia Malmstrøm har tatt viktige steg mot en åpnere prosess.

Skal behandles demokratisk

Nordlund påpeker at de europeiske parlamentene trolig ikke har sett avtaleteksten ennå, og hun spør om jeg har sett den. La meg opplyse om følgende faktum: USA og EU har ikke blitt enige om en avtale ennå. Faktisk har ikke Kongressen i USA gitt Obama det mandatet som skal til for å kunne inngå en avtale ennå. Hvis og når en avtale blir oppnådd, skal den gjennom demokratisk behandling på begge sider av Atlanteren.

Til slutt spør Nordlund om jeg mener økonomiske muskler går foran andre hensyn. For det første bør Nordlund som økonomijournalist vite at økonomiske muskler er en forutsetning for å ivareta svært viktige hensyn som forsvar og sikkerhet, forsking og utdanning, infrastrukturutvikling og velferd.

Fra norsk side er vi for frihandel.

Vidar Helgesen, EØS/EU-minister

For det andre kan jeg forsikre om at vi er opptatt av alle sider ved TTIP. Vi har gjennom våre ambassader i Washington og i Europa, og gjennom politiske samtaler med både amerikanske og europeiske kolleger, en rekke ganger tatt opp norske synspunkter på mat- og produktstandarder, muligheter for tredjelandstilknytning og vårt behov for mer informasjon. Og vi har informert om hva vi har gjort, gjennom avisinnlegg, intervjuer og taler.

FØLG DEBATTEN: Facebook

Dilemma å stå utenfor

Fra norsk side er vi for frihandel. Det er få ting det er større enighet om i internasjonal politikk enn at frihandel er et stort gode. Primært ønsker vi en global frihandelsavtale gjennom WTO, men i fravær av en slik avtale er det positivt med regionale frihandelsavtaler som TTIP.

Vårt dilemma er at vi ikke er part i forhandlingene, og derfor må vi ligge tett på for å hevde våre interesser. Hvis avtalen bidrar til økt kjøpekraft og vekst i våre viktigste eksportmarkeder vil det gagne norsk økonomi. Samtidig er vi urolig for hva TTIP vil bety for konkurranseevnen til vår eksportnæring, særlig sjømateksporten.

Hvis avtalen bidrar til økt kjøpekraft og vekst i våre viktigste eksportmarkeder vil det gagne norsk økonomi.

Vidar Helgesen, EØS/EU-minister

Hovedårsaken til at vi ikke deltar og ikke har innsyn i denne prosessen er at vi ikke er en del av EU. Det betyr ikke at vi skal la være å hevde norske interesser. Det er bare veldig mye vanskeligere.

Står på for norske interesser

Eva Nordlund kan velge å la være å forholde seg til viktige prosesser i våre naboland, enten de er av økonomisk eller geopolitisk art.

Regjeringen arbeider for mest mulig åpenhet om TTIP.

Vidar Helgesen, EØS/EU-minister

Men norske myndigheter og norsk næringsliv kan faktisk ikke velge å la være å forholde seg til at våre viktige eksportmarkeder og økonomiske partnere planlegger et felles marked som kan gi europeiske og amerikanske bedrifter langt bedre konkurransevilkår enn våre egne.

Det er derfor vi står på for å ivareta norske interesser – også i prosesser hvor det ikke er vi som lager spillereglene. Det er faktisk slike prosesser det er flest av i verden.