NRK Meny
Kronikk

Trygt på banen. Og utenfor.

Halshuggingen av Tom Lund-statuen viser hvordan fotballpøbler kan skape frykt og dårlig stemning rundt norsk fotball. Slik kan vi ikke ha det.

Tom Lund

Denne uken kappet noen hodet av Tom Lund-statuen utenfor Lillestrøms hjemmebane Åråsen, bare dager før kampen samme sted mot erkerival Vålerenga.

Foto: Sindre Murtnes / NRK

Ukas halshogging av Lillestrøm-legenden Tom Lunds statue på Åråsen er en trist oppvarming til søndagens kamp mellom Vålerenga og Lillestrøm.

Oppspillet som burde handlet om sportsprestasjoner på banen og lojalitet med hjemmelaget, handler isteden om pøbler, skyldanklager og frykt for hevn.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Ikke et nytt fenomen

Fotballpøbler er ikke noe nytt fenomen. Britene har brutale og tragiske erfaringer med det siden framveksten av hooligans på 1970-tallet. I Tyskland spiller enkelte lag uten publikum etter stygge rasismeepisoder. I Sverige har voldspøbelgruppene blitt så store at folk vegrer seg både for å gå på kamp og være i områder nær store kamper.

Vi ser nå en utvikling som bekymrer. Det er blitt økt voldsbruk. Mer bruk av slagvåpen. Voldshandlinger blant publikum.

Mina Gerhardsen, statssekretær

Det er langt fra tilstanden her hjemme. Men vi ser nå en utvikling som bekymrer. Det er blitt økt voldsbruk. Mer bruk av slagvåpen. Voldshandlinger blant publikum, i stedet for avtalte kamper der det ikke er folk. Mer rus. Vi ser og flere koblinger mot kriminelle miljøer blant grupper som knytter seg til noen av de større fotballklubbene våre. Dette skaper frykt og utrygghet blant folk.

Sånn skal vi ikke ha det. Fotball skal være opplevelse, spenning og engasjement.

Med min bakgrunn fra Oslos østkant (som jo automatisk betyr at man heier på VIF!) mener jeg det skal være toleranse for frisk språkbruk under kampen, inkludert sanger med liten respekt for bønder eller Lyn-fans.

Men vi skal ikke ha trakassering, vi skal ikke ha rasisme og vi skal ikke ha voldsbruk knyttet til norsk fotballkultur. Folk skal kunne ha med seg unger på fotballkamp uten å være redde for å havne midt i en slåsskamp mellom ulike voldspøbelgrupper.

Ekte supportere

Nå står vi kanskje i et tidsskille. Foreløpig er dette et høyst reelt, men likevel begrenset problem. Det såkalte casualsmiljøet, voldspøblene, utgjør anslagsvis 150 personer. Men handler vi ikke i tide er det fare for at problemet vokser og vil utgjøre en enda større trussel mot idrett og idrettsglede enn i dag.

De ekte fotballsupporterne er vårt viktigste vern mot voldspøbler som bruker fotballen som arena.

Mina Gerhardsen, statssekretær

De ektefotballsupporterne er vårt viktigste vern mot voldspøbler som bruker fotballen som arena. De som følger laget i medgang og motgang. De som stiller på kamper i kulde og regn. De som tar ansvar for stemning på tribunene, som synger, jubler, veiver med flagg og bannere. De som roper og tar ut jubel og frustrasjon i ord, ikke i vold. Sterke og gode supportermiljøer som faktisk er opptatt av fotball og som engasjerer seg i å bygge gode miljøer med gode holdninger rundt lagene er den beste forebyggingen vi har.

Her gjøres det en kjempejobb av mange fotballklubber gjennom godt samarbeid med supportere og politi. Det er den viktigste forklaringen til hvordan vi så langt har klart å begrense problemet i Norge. Men det er en krevende jobb fotballklubbene og supporterklubbene har her.

Nye virkemidler

Og kanskje er det behov for flere virkemidler.

Politiet i Oslo og på Lillestrøm er blant dem som jobber tettest med disse miljøene. De har god oversikt og god kontakt og kan på den måten være med å begrense rekruttering og negative episoder. Men i samtaler med dem har vi fått klare tilbakemeldinger om at de ønsker seg utvidet hjemmel til utestenge folk. Ikke bare fra banen, men fra fotballpuben, T-banen eller områder før, under og etter kampen, for å forebygge mer.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Hva kan vi lære av britene?

Jeg var nylig i Storbritannia for å lære om deres erfaringer.

Britene har hatt mange år med tribunebråk, fra det tok av på 70-tallet til videre vekst på 1980 og 1990-tallet med en utvikling med mer bråk bade innenfor og utenfor stadion, mer våpen og mer organisering. De har jobbet systematisk med samarbeid mellom de ulike partnerne, fra fotballklubber og anleggseier til politi. De har jobbet med tribunetrygghet, som sikkerhetssertifisering av idrettsanlegg. De har jobbet med å styrke supportermiljøene og bidra til selvjustis.

Loven om utestengelse er hard, men har stor aksept fordi den oppleves som forebyggende og fordi det er det første tiltaket som virkelig har hatt effekt.

Mina Gerhardsen, statssekretær

Men det de viste til som viktigste tiltak for forebygging, var utestengning. En lov fra 2000 gir mulighet til å utestenge folk som er dømt for handlinger i forbindelse med fotballkamper fra tre til ti år fra kamper og fra områder knyttet til kampen. Til enhver tid er rundt 3000 personer utestengt fra britiske fotballbaner.

For folk som er opptatt av fotball er det den tøffeste straffen man kan få. Det er derfor den virker. Mer enn ni av ti utgjør aldri noe problem senere. Loven er hard, men har stor aksept fordi den oppleves som forebyggende og fordi det er det første tiltaket som virkelig har hatt effekt.

Vurderer muligheten for utestengelser

Politidirektoratet vurderer nå et forslag til utvidet mulighet for å utestenge folk. Vi venter på deres råd her, men er klare på at vi må gjøre det som hjelper. Problemet med voldspøbler følger vi nå opp gjennom kontakt med politi, supportermiljøer og idretten.

Vårt ståsted er dette: Det skal være trygt å gå på fotballkamp i Norge. Ingen skal være redde for å stå på en tribune og heie på favorittlaget. Ingen skal være redde for å bevege seg i områder rundt der kamper skal spilles, før, under eller etter kampen. Og statuer av fotballhelter skal få stå i fred.