Hopp til innhold
Kronikk

Trygg åpning

Mange foreldre er bekymret for gjenåpning av barnehager og skoler. Som barneleger mener vi det er liten grunn til en slik bekymring.

Elev skriver på tavle på barneskole.

Vi, og barneleger i mange land, er i dag mer bekymret for at barn med andre og alvorlige sykdommer kan komme for sent til behandling – at frykt for koronaviruset kan forsinke andre tiltak, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Gorm Kallestad / Gorm Kallestad

Hvorfor stengte Norge skoler og barnehager? Barnas helse var ikke den primære motivasjonen for å holde barn hjemme i mange uker. Fageksperter i Norge og utlandet vurderte skolestenging som et tiltak med ganske begrenset effekt på epidemien.

Politikerne valgte imidlertid å stenge skoler og barnehager for å stoppe spredning av koronaviruset med alle tenkelige midler. Norge har så langt greid å begrense epidemien og dødeligheten hos voksne og eldre. Andre land som har lyktes like godt som oss – Singapore, Island og til dels Finland – har i større grad holdt barnehager og barneskoler åpne.

Nedstenging av barneskolen helt fram til sommerferien er et tiltak det per i dag ikke er faglig grunnlag for.

I Norge utgjør barn under ti år én prosent av alle som er bekreftet smittet. Tilsvarende tall rapporteres fra en rekke andre land, inkludert Sverige der andelen barn med koronainfeksjoner er like lav som i Norge, selv om de har hatt åpne skoler og barnehager.

Andre virus verre

Få barn blir alvorlig syke av koronaviruset. De fleste får symptomer som ved en vanlig forkjølelse eller influensa, noen får ingen symptomer i det hele tatt.

Det betyr ikke at barna uten symptomer går rundt som skjulte smittebomber. Uten hoste, nysing eller andre måter å spre dråper på er dråpesmitte lite effektivt.

Data fra tidlig fase av utbruddet i Norge viser også at av alle som ble smittet, var barn sannsynlig smittekilde i bare fire av fire hundre tilfeller – én prosent. Derfor er det viktig at tiltakene som ble satt i verk raskt i en krisesituasjon tilpasses etter oppdatert kunnskap.

Barn med andre og alvorlige sykdommer kan komme for sent til behandling.

En drøy måned etter at epidemien traff Norge har vi hatt bare et fåtall barn innlagt på norske sykehus med koronavirusinfeksjon. Ingen av disse har hatt behov for intensivbehandling. Andre virusinfeksjoner som slår inn hver eneste vinter - RS-virus og influensa – gir sykdom i en helt annen skala hos barn.

På sykehusene der vi jobber er det hvert år mange små barn som innlegges med luftveisinfeksjoner forårsaket av denne type virus og som trenger ulike former for pustestøtte. Staten har aldri stengt skoler og barnehager for å stoppe disse infeksjonene.

Kan komme for sent

Verdt å merke seg er at vi denne våren ser at andre virusinfeksjoner er på vikende front når grundig håndvask og smittevern blir praktisert.

I fagmiljøene deles informasjon mellom flere land som har hatt langt flere syke enn i Norge, eksempelvis Kina, USA, Italia og andre europeiske land. Dette er informasjon norske fageksperter bruker for å se om det er grupper av barn som har økt risiko for alvorlig sykdom.

Det er internasjonal enighet om at det er vanskelig å finne grunnlag for å peke ut risikogrupper blant barn, siden få blir alvorlig syke.

Andre virusinfeksjoner som slår inn hver eneste vinter gir sykdom i en helt annen skala hos barn.

Det vi med meget stor sannsynlighet kan si er at barn med vanlige kroniske sykdommer som astma, diabetes og tarmsykdommer ikke har økt risiko for komplikasjoner. Barn med alvorlig hjerte/lungesykdom kan få en mer alvorlig sykdom ved vanlige luftveisinfeksjoner. Derfor kan det i enkelte tilfeller være rimelig å skjerme disse barna.

Selv barn med kreft ser imidlertid ut til å tåle koronavirusinfeksjon like godt som andre barn. Og ikke minst: Kreft er langt farligere for disse barna enn koronavirus.

Vi kjenner også til enkelttilfeller fra media om barn som er døde med påvist koronasmitte. I noen av disse tilfellene har viruset antagelig vært en «blindpassasjer»; barna har dødd av andre årsaker som hjernehinnebetennelse eller tarmslyng.

Derfor er vi, og barneleger i mange land, i dag mer bekymret for at barn med andre og alvorlige sykdommer kan komme for sent til behandling slik at frykt for koronaviruset kan forsinke andre tiltak. Den viktigste utfordringen for barnehelse under pandemien ser ut til å være andre sykdommer som får spillerom.

Barnas helse var ikke den primære motivasjonen for å holde barn hjemme.

Skolen bør åpnes for alle

Så handler heldigvis livet også denne våren om mer enn virus. Barn trenger andre barn, barn trenger åpne skoler og barnehager. Spesielt gjelder dette sårbare barn og familier – en av fem skolebarn regnes til denne gruppen - der nettopp et normalt hverdagsliv må gjenopprettes.

Nedstengning av barneskolen helt fram til sommerferien er lang tid for små barn, og et tiltak det per i dag ikke er faglig grunnlag for.

Fagfolk jobber på høytrykk i disse dager for å begrense virkningen av Covid-19, noe Norge ser ut til å lykkes bedre med enn de fleste land. Nå jobbes det for å sikre gradvis gjenåpning av Norge. Da trenger vi fortsatt å lytte til faglige råd.

Ekspertgruppen utnevnt av Regjeringen var tydelig på at barneskoler nå bør åpne igjen. Regjeringen har til nå vært lydhøre for faglige innspill, og vi håper barneskolen snart åpnes for alle barn.

Vi er trygge på at norske barn og foreldre har forstått alvoret, og at ansatte i skoler og barnehager fortsetter det gode arbeidet med smittevern når Norge åpner opp igjen. Vi skal fortsette å bekjempe et uforutsigbart virus, og ringvirkningene av pandemien kan begrenses: God informasjon bygd på fakta er et viktig virkemiddel mot virusfrykt.