@realDonaldTrump må nok lete lenge for å finne seg lignende plattformer som Twitter og Facebook. Mens han leter, sitter vi andre og lurer på hvilke krefter som ble synliggjort da de sosiale mediene stoppet Trumps tilgang til 123 millioner følgere.
Hva skal Trump finne på når han den 20. januar forlater Det hvite hus?
Klarer han å bygge et nytt medieimperium, slik at han kan nå ut til sine mange tilhengere?
Oprah Winfrey klarte det ikke. Murdoch er ikke så glad i Trump lenger. Fox har sine egne TV-stjerner.
En naturlig plattform ville være nettstedet Parler – der mye av kommunikasjonen i forkant av, og under stormingen av Capitol Hill, fant sted. På Parler har Twitter-nektede funnet sammen. Men, dessverre for Trump, Google har akkurat fjernet Parler-appen fra sin app-butikk, og nå truer Apple med å gjøre det samme.
Det finnes adskillige påminnelser om at det er kort vei mellom ære, makt og den totale fornedrelse. Som i ordspråket «Det er ikke langt fra Kapitol til den tarpeiske klippe». Kapitol var det gamle Romas politiske sentrum.
Der kvittet man seg med opprørere ved ganske enkelt å dytte dem utfor en nærliggende klippe. I uka som kommer vil sannsynlig amerikanernes eget Kapitol fremme forslaget om å stille Trump for riksrett – landets tarpeiske klippe.
Mange vil nok konkludere med at han allerede er skjøvet utfor den klippen. Ikke av sine politiske motstandere, men av Facebook og Twitter.
De to teknologiselskapene er i mange år blitt anklaget for å la Trump slippe unna altfor lett. Hans hatefulle ytringer, de påviselige usannhetene og presidentens rause deling av innlegg fra høyreekstreme miljøer, har bidratt til å gjøre USA til en ekstremt delt nasjon.
Men først nå, bare noen få dager før presidenten må forlate sin post, kutter altså Twitter og Facebook båndene.
Med det tar en æra slutt.
Det startet 4. mai 2009.
Da sendte realitystjernen @realDonaldTRump sin første tweet.
Elleve år senere, fredag 8. januar, ble USAs sittende president utestengt fra Twitter på livstid, og fra Facebook i begrenset tid.
Det som karakteriserer perioden imellom disse datoene, er at den filterløse mitraljøsen Donald Trump treffer de sosiale mediene mens de er i full vekst.
Lærevillig tar han i bruk alle triksene.
@realDonaldTrump liker oppmerksomhet, ikke nødvendigvis sannhet og sammenheng.
Han bryter med alt som forventes av en som har president-ambisjoner:
«Crooked Hillary», «Overrated Meryl (Streep)» og «Sleepy Joe», bare for å nevne noen av hans måter å karakterisere sine medmennesker på.
Det virket.
Til og med de etablerte mediehusene, også dem Trump kalte fake media, var langt mer interessert i å referere tweetene hans enn de ferdigskrevne talene og innleggene.
Nesten hver dag spredte presidentens formuleringer seg i ekspressfart.
Men nå, nå er Donald Trump et ikke-navn på Twitter.
Hans tweets i forkant av stormingen av Capitol Hill, blir naturlig nok tolket som oppfordring til vold og angrep på landets demokratiske institusjoner. Det ligger i kortene at Donald Trump må stilles til ansvar for det.
Demokratene kommer trolig til å starte riksrettssak mot Trump allerede mandag, mens det blant republikanerne snakkes om at presidenten har mistet all vett og forstand. Men alle vet at det som smerter Donald Trump aller mest, er mangel på tilgang til de sosiale mediene.
Når de politiske prosessene som sikrer et demokrati, stilles i skyggen av tekno-gigantene og deres avgjørelser om hvem som skal bli hørt eller ikke hørt, da er det all grunn til å begynne å bekymre seg over hvilken retning demokratiet tar.
I en uttalelse fra borgerrettsorganisasjonen American Civil Liberties Union, sier advokaten Kate Ruane at det er grunn til bekymring når slike selskaper bruker makten sin til å fjerne folk fra plattformer der milliarder av brukere ytrer seg.
– Særlig, sier hun, – når det er den aktuelle politiske virkeligheten som gjør en slik beslutning enklere for dem.
USA er i en akutt krise.
Det er lett å rope hurra når Twitter velger å være prinsipielle mot en president uten demokratiske prinsipper og en mobb som løper hans ærend, men det er ikke de globale næringskjempene som skal styre hvem som skal komme til orde, og hvem som skal holde kjeft.
