Trump-kampanjen handler i stor grad om hvite, amerikanske menns posisjon i det 21. århundret. En truet maskulinitet er selve kjernen i kampanjen.
70-åringen Donald Trump er den selvutnevnte alfamannen som skal redde Amerika fra feminisering og forfall.
Globalisering i form av økt migrasjon og et endret arbeidsmarked har endret grunnlaget for identitetsutøvelse. Den hvite mannen er i ferd med å miste sin historisk privilegerte posisjon. Den amerikanske drømmen som lovet vekst og velstand har ikke innfridd.
Mange Trump-velgere er sinte fordi jobbene deres er flagget ut til Kina og andre land hvor arbeidskraft er rimeligere. Fordi den mannlige forsørgerrollen er under press. Fordi par av samme kjønn kan gifte seg. Fordi en svart president bor i Det hvite hus. Fordi de har tapt status og definisjonsmakt over nasjonal identitet.
Med Trump ut av tårnet og inn i Det hvite hus skal «den truede manndommen» beskyttes.
Hvit maskulinitet til unnsetning
Trump-kampanjens slagord «Make America great again» spiller på lengselen etter en tid da Amerika var «stort». En gyllen epoke da hvite menn hadde høystatus og sikker inntekt i kraft av kjønn og hudfarge.
Donald Trump og visepresidentkandidat Mike Pence lover å gjenreise respekten for USA gjennom en demonstrasjon av styrke selv Vladimir Putin skal beundre.
Grenser mot ikke-hvite andre skal forsterkes og gruvene gjenåpnes. Menn skal få beholde sine våpen og kontroll over kvinners kropper.
Trump deler verden inn i vinnere og tapere. Vinneren er den hvite mannen som skal gjenvinne tapt ære og posisjon. Vinneren bejubler styrke og sjåvinistisk maskulinitet. Vinneren anser innskrenkning av rettigheter for minoriteter og migranter som en retur til «lov og orden».
Den farlige ufeilbarlige
For mange velgere kroppsliggjør populisten Trump ekte manndom. Den selvsikre, men uartikulerte lederen som snakker rett fra levra mot de politisk korrekte elitene. Men Trump-kampanjen relativiserer en form for mytisk maskulinitet som er farlig. Den hensynsløse mannen som aldri viser feilbarhet. Som framhever egen fortreffelighet og potens mens han mobber motstandere som svake, uattraktive pyser.
Misfornøyde menn og deres konservative kvinnelige heiakor flokker seg entusiastisk rundt Trump. De unnskylder realitystjernens skryt av seksuelle overgrep som «garderobesnakk» og hevder at Trump er misforstått.
I en slik logikk er mannlig seksuell aggresjon en forventet sideeffekt av makt og berømmelse. Kvinner kan oppnå posisjon i samfunnet, men da må de stilltiende akseptere menns dominans.
I Trumps fryktpolitikk blir den ufeilbare amerikanske maskulinitet målt opp mot den truende hypermaskuliniteten til «de andre».
Innvandrere fra Mexico har blitt omtalt som kriminelle, voldtektsforbrytere og narkotikasmuglere. Syriske flyktninger har blitt stemplet som «giftig godteri» og alle muslimer som potensielle terrorister.
En slik avhumanisering av ikke-hvite menn befester den selvrettferdige maskuliniteten som mistenkeliggjør andre for egen vinning.
FØLG DEBATTEN: og
Fra Trump til Trudeau
Kampen mellom Donald Trump og Hillary Clinton har blitt symbolet på et USA splittet av rase, klasse og kjønn. I spennet mellom sjåvinistisk nasjonalisme og kosmopolitiske verdier pågår en kamp om amerikansk identitet og verdier. Der Trump nører opp under et mytisk og farlig mannsideal, hyller Clinton likeverd og mangfold.
Trumps mannlige motpol i dagens politikk, den kanadiske statsministeren Justin Trudeau, ser også mangfold som ressurs. Da han ble stilt spørsmålet om hvorfor han har kjønnsbalanse i kabinettet svarte han kontant: «fordi det er 2015».
Respekten for ulike kvinner og menn bør være selvfølgelige verdier for den som søker på stillingen verdens mektigste i 2016.
Meningsmålinger tyder på at Trump ikke får nøklene til Det hvite hus. Det sørger mottakerne for Trump-kampanjens hat for; spesielt ugifte kvinner og ikke-hvite minoriteter.
Men en Trump tilbake i tårnet fjerner ikke sinnet som drev han til dørstokken.
Den største utfordringen for beslutningstakere post-Trump blir å adressere de underliggende årsakene til Trumps appell hos velgerne. Det inkluderer opplevd økonomisk og kulturell trussel mot nasjonal identitet og mistillit til myndighetene.
Maskulin overkompensasjon og «oss mot dem» enetale er ikke løsningen på USAs utfordringer. Den kan kun finnes gjennom dialog og anerkjennelse av landets mangfoldige karakter.
- Les mer:
- Les mer:
