Hopp til innhold
Kronikk

Trump modererer valgkampløftene

Utenlandsreisen har gitt president Trump et kjærkomment avbrekk, men i Washington venter harde slag rundt Russland-saken.

US-POLITICS-TRUMP-RETURN

President Donald Trump og førstedame Melania reiste lørdag tilbake til Washington etter presidentens første utenlandstur og det kronikkforfatteren kaller et kjærkomment avbrekk for Trump.

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP

På Trumps reise gjennom fem land var valgkampløftene i fokus, men nå i moderert form. Det har ikke vært mangel på merkverdige og komiske scener fra presidentens første utenlandsreise.

Vi har sett ham danse med sverd, posere med en tydelig ukomfortabel pave Frans, skubbe Montenegros statsminister til side under en fotoseanse og gi et mildt sagt minneverdig håndtrykk til Frankrikes nye president. Synes man «Veep» er pute-TV, er ikke dagens virkelighet langt bedre. Men pinlige øyeblikk til side – hva har Trump oppnådd på turen? Og hva forteller det oss om utenrikspolitikken han vil føre?

«America first»

Reisen dekket intet mindre enn fem land på ni dager og var spekket med symbolske og praktiske begivenheter. I Saudi-Arabia underskrev Trump en våpenavtale verdt oppimot 1000 milliarder kroner, som han hevder vil bety flere amerikanske jobber. I talen om islam, holdt for regionale ledere, oppfordret han til felles bekjempelse av terror, mens han fastslo at han ikke ville belære.

Med andre ord signaliserte han at USA ikke vil blande seg inn i andre lands forhold til menneskerettigheter, men snarere fokusere på samarbeidsområder. I Israel forsikret han om USAs forpliktelse til fred i Midtøsten og støtte til Israel, og etter møtet med pave Frans viet han mye av talen sin på NATO-toppmøtet i Brussel til kritikk av allierte for ikke å oppfylle finansielle forpliktelser, noe han mener er urettferdig mot amerikanske skattytere.

Teamet hans fortjener ros for å ha kommet seg gjennom en såpass omfattende reise uten store feil.

Det faktum at han unngikk å forplikte USA til alliansens artikkel 5 om kollektivt forsvar, bidrar til usikkerhet rundt Natos sikkerhetsgaranti. G7-møtet i Sicilia ble preget av Trumps utsagn om at «the Germans are bad, very bad», med referanse til tysk handel, og av at Trump nektet å forplikte USA til Parisavtalen.

Så hva sitter vi igjen med? Hva slags utenrikspolitisk linje har Trump signalisert på turen? Jo, den samme han forkynte i valgkampen. Trumps fokusområder på denne turen var terrorbekjempelse, amerikanske arbeidsplasser og skattepenger, motstand mot frihandel og motstand mot klimapolitikk. Sammen er dette noen av de mest grunnleggende sakene Trump gikk til valg på, og en oppsummering av det han har kalt «America first»-doktrinen.

Moderasjoner

Noen avvik fra valgkampen er imidlertid tydelige. I talen om islam unngikk han frasen «radikal islamsk terror» – nettopp det han tidligere har kritisert både Hillary Clinton og Barack Obama for å gjøre. Han hevdet også at kampen mot terror ikke er en kamp mellom trosretninger, men en kamp mellom det gode og det onde. På disse punktene er han ikke langt unna Obama, som nektet å kreditere terrorister med religiøs overbevisning, og som heller kalte dem voldelige ekstremister.

Argumentet om at Nato er utdatert var også fraværende i Brussel-talen. Til tross for at Trump valgte å kritisere de alliertes forsvarsbudsjetter er dette en klar moderasjon av valgkampretorikken.

For en kandidat som etter sigende var «utslitt» på reisen, er det en hard virkelighet som venter ham i Washington.

Så har vi det faktum at Trump, selv om han der og da nektet å forplikte USA til Parisavtalen, uttalte at han vil vurdere saken. Sammenlignet med valgkampens budskap om uttrekning fra Parisavtalen, antyder selv dette en dreining i moderat retning.

Alt i alt har Trumps første utenlandsreise vitnet om en politikk på linje med den han lovet i valgkampen – men nå i en form som er lettere å svelge både for internasjonale ledere og for partifeller hjemme i USA. Har han så oppnådd det han ønsket med reisen?

Teamet hans fortjener ros for å ha kommet seg gjennom en såpass omfattende reise uten store feil. Trump har i hovedsak holdt seg til manus og talepunkter og unngått Twitter og pressekonferanser. Men mens Trump-teamet trolig hadde håpet på positiv pressedekning og distraksjon fra Russland-saken, har anklagene fortsatt å hagle mot dem hjemme i Washington.

Russland-saken venter

Mens Trump har vært borte har nyhetssakene om mulig samrøre mellom Trump-kampanjen og Kreml blitt så mange og skandaløse at journalister har vanskeligheter med å rekke over alt.

De siste sakene begynte allerede da Trump satt på flyet til Saudi-Arabia. Da viste transkripsjoner fra Trumps møte med Russlands utenriksminister Lavrov og ambassadør Kislyak i Det ovale kontor at Trump lekket gradert materiale, trolig fra Israel, og at han kalte tidligere FBI-sjef James Comey for en «nut job». Her er det verdt å huske på at Comey ledet etterforskningen av Russlands innblanding i valget, og at Trump, istedenfor å irettesette Russlands tjenestemenn, heller valgte å kritisere den amerikanske etterforskeren.

Utenlandsreisen har gitt Trump et kjærkomment avbrekk.

Saken ble ikke bedre da det ble kjent at Comey har notater om at Trump forsøkte å få ham til å droppe etterforskningen, og at han vil vitne om dette i en offentlig høring, eller at Trump har forsøkt å få to andre etterretningssjefer til å avvise samrøre med Kreml.

I helgen brakte det løs igjen, med nyheten om at svigersønn og rådgiver Jared Kushner har ønsket seg en hemmelig kommunikasjonskanal med Russland ved hjelp av russiske diplomatiske fasiliteter.

Utenlandsreisen har gitt Trump et kjærkomment avbrekk. Men i forsøket på å innfri valgkampløfter, dog i mer moderat forstand, har han ikke klart å dreie debatten vekk fra Russland-saken. For en kandidat som etter sigende var «utslitt» på reisen, er det en hard virkelighet som venter ham i Washington. Vel hjemme er det ikke sikkert at moderasjon lenger vil være treffende beskrivelse av Trumps politiske linje.

FØLG DEBATTEN: Facebook OG Twitter