Replikk

Trump eller Biden – Ap er like lojale

Arbeiderpartiet forsøker å late som de er mindre USA-lojale enn regjeringa, men er i praksis opphengt i den samme underdanige linja.

Bjørnar Moxnes, Rødt

En ting er at Ap i alle konkrete veivalg velger USA framfor selvstendighet. En annen er at det ikke går an å si ja takk begge deler stilt overfor et slikt dilemma, skriver replikkforfatteren.

Foto: Ryan Kelly / Ryan Kelly

Det er nå «tid for å oppsummere at Nato-samarbeidet har vært svært preget av den amerikanske presidentens ustabile opptreden», skriver Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt hos NRK Ytring 11.11.

Dette er det lett å være enig i. Men det lyder også noe hult, i lys av at Huitfeldt har stått i spissen for en stilltiende aksept av regjeringas ukritiske ettergivenhet for amerikanske interesser gjennom flere år, som leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

I denne perioden har politikken blitt enda mindre selvstendig, mer underdanig og avhengig av amerikanerne. Mer «made in USA».

Forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Høyre i sikkerhetspolitikken er forsvinnende liten.

Det påfallende med Huitfeldts analyse er at den utover de retoriske grepene, ville ha kommet til samme konklusjon uansett hvem som vant presidentvalget: Norge må klistre seg så tett på USA som mulig. Så langt intet nytt, og det får stå for Huitfeldts regning.

Men så forsøker Huitfeldt seg på en manøver som i lys av hennes USA-lojalitet faller på sin egen urimelighet.

Hun tar til orde for at Europa og Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet. Til denne manøveren er det to ting å innvende: For det første forsøker hun å klistre det motsatte standpunktet på Rødt når hun sier at det framstår paradoksalt at «Rødt er skeptiske til norske jagerfly i nord».

Det stemmer ikke at Rødt er skeptisk til norske jagerfly i nord.

Rødt er skeptiske til de amerikanske kampflyene Norge har valgt å kjøpe, bygd for angrepskrig i utlandet.

Det stemmer ikke at Rødt er skeptisk til norske jagerfly i nord.

Det er uredelig når Huitfeldt forsøker å framstille det som at F-35 er norske jagerfly som liksom skal gi Norge en mer selvstendig og mindre USA-lojal sikkerhetspolitisk linje.

Huitfeldts motivasjon synes da heller ikke å være noe annet enn å forsøke dekke over det faktum at når regjeringa har ønsket amerikanerne velkommen til å sette opp baser i Norge, i strid med den historisk viktige norske basepolitikken, og seile nær den russiske grensen, for slik å bidra til økt spenning i norske nærområder, så har det skjedd med Arbeiderpartiets aksept.

Og det bringer oss til urimelighet nummer to med påstanden: Arbeiderpartiet prøver å late som at det ikke er noen motsetning mellom full USA-lojalitet og en selvstendig linje.

En ting er at Ap i alle konkrete veivalg velger USA framfor selvstendighet. En annen er at det ikke går an å si ja takk begge deler stilt overfor et slikt dilemma. Og her er Huitfeldt igjen helt på linje med regjeringa.

I alle konkrete veivalg velger de USA framfor selvstendighet.

Hvis Frank Bakke-Jensen er Ole Brumm, som sier ja takk, begge deler, er Huitfeldt som leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité den joviale verten Petter Sprett, som sier at Brumm selvfølgelig kan få både honning og melk, mens han gjerne kan få stå over brødet.

Forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Høyre i sikkerhetspolitikken er forsvinnende liten. Med vår motstand mot kampflykjøp, uthuling av basepolitikken og atomubåthavner i Nord-Norge er det denne konsensusen Rødt vil utfordre.

Vi gjør det av hensyn til Norges sikkerhet, og vi gjør det fordi vi mener det vil gjøre verden til et fredeligere sted.

FØLG DEBATTEN: