NRK meldte fredag at Norges Bank har bedt OECDs Investeringskomité om å slippe å følge organisasjonens retningslinjer for etiske investeringer. Banken ber om at retningslinjene ikke skal gjelde minoritetsaksjonærer. Anmodningen framstår som et åpenbart forsøk på å fraskrive seg etiske forpliktelser som skal sikre at internasjonale selskaper oppfører seg i tråd med grunnleggende menneskerettigheter og miljøhensyn. Med en fastsatt øvre grense for eierandel i et selskap på 10 prosent er Oljefondet alltid minoritetsaksjonær. Hvis de får det som de vil, er de alltid unntatt OECDs etiske retningslinjer.
Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) er i ferd med å gå fra pionér til akterutseilt på etisk fondsforvaltning.
Var et forbilde
Siden Regjeringen innførte etiske retningslinjer for Oljefondet i 2004, har internasjonale fondsforvaltere verden over sett til Norge for god etisk investeringspraksis. Etikkrådets arbeid med tilrådninger om filtrering og uttrekk i henhold til de etiske retningslinjene, og Norges Banks arbeid med å fremme etikk i eierskapsutøvelsen, har fått bred anerkjennelse gjennom flere år.
Mye av arbeidet fondet har gjort for å unngå å bidra til brudd på menneskerettigheter eller omfattende miljøødeleggelse, har blitt fulgt av andre fondsforvaltere. En rekke investorer har «lagt seg på linje» med Oljefondet, blant annet ved å ekskludere de samme våpen- og tobakkprodusentene eller gruveverstingene som fondet.
Alarmerende hendelser
Dessverre har den positive utviklingen dabbet kraftig av. Framtiden i våre hender har med bekymring observert hvordan Finansdepartementet bruker stadig lengre tid på å behandle tilrådninger om uttrekk fra Etikkrådet. Vi er sterkt kritiske til at Finansdepartementet i 2011 avviste en konkret og grundig tilrådning om å kaste ut et kinesisk selskap på grunn av menneskerettighetsbrudd i Burma.
Sist i rekken av alarmerende hendelser er bankens anmodning til investeringskomiteen om å, som minoritetsaksjonær, bli fritatt fra OECDs retningslinjer for etiske investeringer. På samme måte som framskrittene hos Norges Bank og Oljefondet har hatt positive ringvirkninger, vil dette framstøtet kunne få svært negative følger. Dersom banken får gjennomslag vil det innebære at alle minoritetsaksjonærer investert i selskaper som driver uetisk og lite bærekraftig virksomhet, fratas ansvar.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Forbigått av Storebrand
Storebrand kastet denne uken 19 kull- og oljesandselskaper ut av sin aksjeportefølje med den hensikt å redusere fossil- og CO₂-eksponeringen i fondet, og for å sikre langsiktig stabil avkastning.
Det er slike fremtidsrettede forvaltningsgrep vi ønsker fra vår suverent største fondsforvalter. I stedet ser vi at oljefondet er defensivt og avventende i sin tilnærming til de store etiske og miljømessige utfordringene verden står overfor.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Trist og pinlig
Med brevet til OECD gjør de det klart at de ikke akter å følge det eneste multilateralt anerkjente rammeverket for samfunnsansvar som myndighetene er forpliktet til å fremme. Det er trist og pinlig, og det er også i strid med fondets eget mandat som slår fast at bankens eierskapsutøvelse skal baseres OECDs retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse samt OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper.
I brevet til OECD kommer Norges Bank med en oppsiktsvekkende trussel. Den sier investeringskomitéen må være klar over at en alternativ tolkning og implementering av retningslinjene enn den Norges Bank nå ber om, kan medføre en uholdbar situasjon.
Det er bankens forespørsel om å slippe etikken som er uholdbar.
