Treningsproffene

Har man jogget hvis turen ikke er loggført i RunKeeper eller Endomondo? Trener du rett hvis du ikke bruker pulsklokke?

Jogger

Treningsapper har bidratt til profesjonalisering av den jevne mosjonist. Er trening nå forbeholdt de ambisiøse? ILLUSTRASJONSFOTO

Foto: Pricecategory_A / Terje Rakke.

Kronikkvignett Ytring

Våren er i anmarsj, og de kommende ukene vil gater og stier fylles av et økende antall syklister, løpere og andre mosjonister. De trekker ikke ut for å høre fuglene synge og krokusen sprette.

Iført kompresjonstights og superabsorberende high-tech treningstøy suser de av gåre med blikket festet på en indre visjon om ny personlig rekord i halvmaraton, kun avbrutt av regelmessig skråblikk på pulsklokka. Dette er de samme som i vinter har jaget etter ny bestenotering i skisporet, på tredemølla og i styrkerommet, på jakt etter nye og større prestasjoner enn de som ble nådd forrige sesong. Etter hver økt har studert fremgang i forhold til forrige økt ved hjelp av en av de utallige fancy trenings-appene som har overvåket hver minste detalj under treningen. Mens de har skylt ned en proteinshake har de planlagt neste dags økt, etter det skreddersydde programmet som ble laget under siste tusenkronerskonsultasjon med personlig trener.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Er trening forbeholdt de ambisiøse?

Hysteri og snobberi, fnyser mange. God fysisk form kan vel så gjerne ivaretas iført en posete overtrekksdress fra tidlig 90-tall og uten et eneste Birkenmerke på samvittigheten. På den andre siden vil konkurransearrangører, treningssentre og produsenter av treningstøy og utstyr juble og heie frem utviklingen. Er trening blitt forbeholdt de rike, velutdannede og ambisiøse? Kan man kalle seg fysisk aktiv hvis man ikke har hørt om Endomondo og Runkeeper, og aldri har eid en pulsklokke?

Er trening blitt forbeholdt de rike, velutdannede og ambisiøse? Kan man kalle seg fysisk aktiv hvis man ikke har hørt om Endomondo og Runkeeper, og aldri har eid en pulsklokke?

Vår forskningsgruppe konsentrerer seg om sammenhengen mellom trening og hjertehelse, med forebygging av hjerte- og karsykdommer som hovedformål. Vi undersøker ulike treningsmetoder på detaljnivå for å finne hvilken type trening som er den mest hensiktsmessige, og er ofte synlig i media i forbindelse med forskningsnyheter eller nye trender på treningsfronten. Formidling av forskning er viktig for oss, og vi har vår egen blogg der egnes og andres forskningsfunn om trening og helse presenteres. Det er dermed ikke til å stikke under stol at vi nok er med på å bidra til økt oppmerksomhet om proffere utførelse av trening. Vi ser at vi appellerer til den delen av befolkningen som er mer enn gjennomsnittet opptatt av trening.

Men hva med de som vil trene uten noe spesielt mål annet enn å ivareta eller fremme helsen? Bygges det opp under en forestilling av at «hobbytrening» ikke er bra nok? Eller, enda viktigere – vil profesjonaliseringen av trening føre til at inaktive personer demotiveres av utstyrs- og prestasjonspresset og forblir inaktive?

Langt fra alle er med

Selv om det kan virke som om «alle» har kastet seg på treningsbølgen og samler medaljer og merker, er dette langt fra sannheten. Tvert i mot er fysisk inaktivitet en vår tids største trusler mot folkehelsen. Det dør i dag flere av inaktivitet enn av røyking! Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (2010) er bare en av fem voksne nordmenn fysisk aktive minst 30 minutter daglig. Sosial- og helsedepartementet med statsråd Gahr Støre i spissen har varslet en storoffensiv i løpet av 2013 for å øke andelen fysisk aktive i Norge.

Man kan utmerket godt være i god fysisk form uten å ha konferert med eksperter først, og uten å være medlem på treningssenter.

Det sier seg selv at det er utopi å få de resterende 4/5 av Norges befolkning til å bli supermosjonister – det er heller ikke noe mål. Vi vil derfor understreke at trening gir helseeffekt selv om det bare blir tid til en halv time daglig, og at alt er bedre enn ingenting. Det er også fullt mulig å trene uten konstant pulsovervåkning og utstyr til tusenvis av kroner. Man kan utmerket godt være i god fysisk form uten å ha konferert med eksperter først, og uten å være medlem på treningssenter.

Trenger ikke kalles trening

I utgangspunktet er trening en fullstendig kostnadsfri medisin mot en rekke sykdommer av både fysisk og psykisk art, og kan brukes av alle, uavhengig av alder, sosial status, inntekt, bosted og interesseområde. Det trenger ikke engang settes i system eller kalles trening dersom man har aversjoner mot å trene - det kan være så enkelt som å ta trappa i stedet for heisen, gå eller sykle til og fra jobb, hugge ved eller måke snø. Ved å legge inn fysisk aktivitet som en naturlig del av hverdagen kan man lure seg selv til en sprekere livsstil selv om man ikke har interesse av eller særlig lyst til å trene.

Når det er sagt, ser vi at det å sette seg mål for treningen, for eksempel i form av å delta på ulike konkurranser, fungerer som en viktig motivasjonsfaktor for å yte mer på hver treningsøkt for mange mosjonister. Ofte hører vi solskinnshistorier om mennesker som har gått fra et fullstendig inaktivt liv på sofaen med fjernkontroll og cola til å sykle Trondheim-Oslo eller lignende bragder. Dette hadde aldri gått dersom de ikke hadde hatt dette målet å strekke seg etter, sier de.

Ethvert hjelpemiddel, teknisk duppeditt, treningsprogram, konkurranse eller hva det måtte være som bidrar til fysisk aktivitet, mener vi derfor er et gode – for dem som har interesse av det og selv ønsker det.

Det er som sagt ikke meningen at alle bør ha såpass store ambisjoner med treningen sin for å lykkes. Men alle som har opplevd hvordan det føles å mestre noe en tidligere ikke har vært i stand til, spesielt etter å ha lagt ned en stor innsats for det, kan forstå dette utsagnet. Vi er forskjellige. For noen er det nok å være jevnlig fysisk aktiv uten nødvendigvis å strekke seg etter noe større. For andre blir målet om å være «i god form» for vagt og abstrakt til å klare å yte maks og vedlikeholde gode treningsrutiner. Da er det kanskje nødvendig med bra og komfortabelt utstyr, og kanskje ett bestemt mål, gjerne en konkurranse, for at treningen skal oppleves mer motiverende og morsom.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Mer aktivitet er bra

Mange trenings-apper gir for eksempel mulighet til å konkurrere med venner og tilfører treningen et sosialt aspekt, selv om man rent fysisk trener alene. Ethvert hjelpemiddel, teknisk duppeditt, treningsprogram, konkurranse eller hva det måtte være som bidrar til fysisk aktivitet, mener vi derfor er et gode – for dem som har interesse av det og selv ønsker det.

Poenget er at den enkelte finner sin måte å være fysisk aktiv på – en måte som gjør at en opplever trening som positivt og noe en ønsker å fortsette med. Hiv på deg den gamle joggebuksa eller tightsen eller hva du vil, og nyt våren og sommeren med akkurat den treningen som passer deg!

Kronikkforfatterne jobber ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU.