NRK Meny
Kronikk

Trenger vi flere våpen?

Politiets Fellesforbund overdriver når de argumenterer for generell bevæpning. Det er frykten som har økt, ikke antallet drap eller ran.

Bevæpnet politimann i Drammen

'Vi skal være redde, får vi beskjed om. Mer informasjon får vi ikke. Vi må bare stole på at politiet vet best, og i mellomtiden skal vi være ekstra påpasselige og se oss om. For et eller annet,' skriver kronikkforfatteren om generell bevæpning av politiet.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Sigve Bolstad fra Politiets Fellesforbund argumenterer i en kronikk for at politiet bør være bevæpnet permanent. Jeg skal kort kommentere noen av hans mer eller mindre udokumenterte påstander.

Bolstad skriver at politiet må ha våpen for å skape et trygt samfunn. Dette hviler på en antakelse om at samfunnet i dag er utrygt. Den imøtegår jeg nedenfor. Politiet er dessuten bare en av mange brikker i et trygt samfunn – og neppe den viktigste. Utdanning, trygdeordninger og ruspolitikk er viktigere deler av et trygt samfunn. Jeg kan bare oppfordre lederen for Politiets Fellesforbund om å se TV-serien «The Wire».

LES: Anundsen må redegjøre for Stortinget om bevæpning

Færre drap enn før

Videre skriver han noe som direkte fremprovoserer svaret mitt. «Kriminaliteten blir stadig råere, tøffere og antall farlige situasjoner har eskalert», skriver han. Dette er høyst oppsiktsvekkende! Hva ligger det i dette? En kan anta det må bety at det er flere drap og flere ran i Norge nå enn tidligere. Et raskt googlesøk på «statistikk antall drap i Norge» gir treff på artiklene «Færre og færre drap i Norge» (2013), «Går mot rekordlave drapstall» (2014), «Derfor er det så få drap i Norge» (2012). Statistikken viser en klar trend i nedgang i antall drap.

Nedgangen ser ut til å hvile på vanlige, gjennomtenkte politimetoder.

Øyvind Røed, jusstudent

Den eneste seriøse avisen som omtaler en «skremmende drapsutvikling», siterer politimannen Finn Abrahamsen. Han tror også vi går mot et mer voldelig samfunn. En utbredt oppfatning hos politiet, kanskje?

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Vanlige politimetoder

Da har det vel blitt flere ran? Google gir følgende treff: «Færre ran i Norge» (2013), «Langt færre ran og tyverier i 2014», «Kriminaliteten stuper i Oslo» (2014).

Artikkelen om kriminalitetsnedgang i Oslo er interessant. Den etterfulgte en oppgang på 13 prosent fra 2012 til 2013. Etter dette ble det iverksatt en del tiltak som hadde god effekt: Ifølge VG gikk antall anmeldte ran ned med 35,9 prosent i 2014. Dette er svært markant.

Det er slående at ingen kobler dette til bevæpnet politi, ikke engang Anundsen. Nedgangen ser derimot ut til å hvile på vanlig, gjennomtenkte politimetoder.

Politiets egne fakta

Politimesteren i Oslo ser ut til å leve i en annen virkelighet enn lederen for Politiets Fellesforbund. Sjøvold fastslår at Oslo er en trygg by. «Den registrerte kriminaliteten går stadig nedover. Dette er en utvikling vi har sett over noe tid og tendensen fortsetter også i år. Men dette er ikke et fenomen bare for Oslo. Vi ser samme utvikling også på nasjonalt nivå i Norge, og i flere land vi sammenligner oss med», uttaler han.

Forbundets skråsikkerhet på at dette trengs nå er vanskelig å forstå i et samfunn som tilsynelatende aldri har vært fredeligere.

Øyvind Røed, jusstudent

Sigve Bolstads uttalelser fremstår derfor som svært overraskende. Det krever godt belegg å argumentere mot slik statistikk, og den interesserte leser spør seg kanskje om hvilke fakta han da bygger på. Leseren kan ta en kikk til på innlegget, og vil oppdage til sin skuffelse at det ikke bygger på fakta andre enn hva politifolk selv mener.

Han innrømmer at det er et vanskelig spørsmål, men er likevel «helt sikker» på at bevæpning er veien å gå. Forbundets skråsikkerhet på at dette trengs nå er vanskelig å forstå i et samfunn som tilsynelatende aldri har vært fredeligere.

Fryktkultur

Politiet ser seg altså ikke tjent med å komme med fakta i en slik debatt. Etter en rask gjennomgang av statistikken er det lett å forstå dette, da den undergraver hele argumentasjonen deres. Men hvorfor ønsker egentlig politiet våpen?

Det er et sykelig fokus på drap og nestendrap, til tross for at de altså blir færre og færre.

Øyvind Røed, jusstudent

Dette svaret er komplekst, og krever større kjennskap til politiet enn det jeg selv har. Men mer allment er det ingen hemmelighet at vi lever i en fryktkultur. Det er et sykelig fokus på drap og nestendrap, til tross for at de altså blir færre og færre. Sven Egil Omdal har innsiktsfullt nok omdøpt vårt mest sette nyhetsprogram til Drapsrevyen.

Et eller annet truer

Politiets sikkerhetstjeneste er en fremtredende eksponent for slik fryktmaksimering. Vi skal være redde, får vi beskjed om. Mer informasjon får vi ikke. Vi må bare stole på at politiet vet best, og i mellomtiden skal vi være ekstra påpasselige og se oss om. For et eller annet.

Heldigvis har vi lenge hatt et fornuftig justisdepartement som tøylet slike retningsløse utspill. Ved regjeringsskiftet i 2013 var det slutt på dette, og PST fikk lov til å øke fryktnivået ytterligere.

Det ser ut til at frykten for de farlige situasjonene har eskalert, i motsetning til de farlige situasjonene selv.

Øyvind Røed, jusstudent

Øker risikoen for vold

Det ser ut til at frykten for de farlige situasjonen har eskalert, i motsetning til de farlige situasjonene selv. Hva gjør en slik frykt med oss?

Introduksjonen av våpen i en situasjon øker risikoen for alle involverte. Plutselig risikerer man å bli skutt selv, noe et kaotisk sinn kanskje ikke hadde tatt med i beregningen før den forbryterske aktivitet begynte. Kan tilstedeværelsen av våpen øke risikoen for at også forbryteren tyr til vold?

For den uvante kriminelle – og her må man ha in mente at en høy andel av drap og alvorlige voldssituasjoner i Norge begås av psykisk syke – er det mye forskning som viser at tilstedeværelsen av våpen øker risikoen for vold. Forskningen er raskt oppsummert i boken «Human Aggression» (2006) på side 188 flg.

Jeg er derfor imot å innføre våpen i politiets tjeneste. Og nå har jeg ikke engang tatt den juridiske debatten om slik gjentatt videreføring uten Stortingets involvering – et lovvedtak light av Regjeringen.