NRK Meny
Kronikk

Trenger vi en inkluderingsminister?

Den nye regjeringen bør spørre seg om innvandrere egentlig trenger en egen statsråd.

Audun Lysbakken og Loveleen Brenna

Handlingsplaner mot tvangsekteskap og omskjæring bør ikke legges inn under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, skriver Loveleen Rihel Brenna. Her sammen med daværende Barne-, Likestillings- og inkluderingsministeren Audun Lysbakken da hun overleverte Kvinnepanelets rapport i 2010.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Etter trippeldrapet på Kaldbakken i 2006 ble jeg spurt av TV2 om å delta i debattprogrammet «Tabloid». Tre unge kvinner var brutalt likvidert av sin bror.

En statsråd og en politiker fra opposisjonen var også invitert, fortalte TV-kanalen. Jeg svarte: «Jeg kommer gjerne i studio – under følgende forutsetning: Dere må invitere tre statsråder til; justisminister Knut Storberget, fordi det er drap. Barne- og familieminister Karita Bekkemellem, fordi det er familiekonflikt med et tragisk utfall. Og helseminister Sylvia Brustad, fordi det ser ut til å være psykiatri. Jeg kommer ikke hvis det er en kommunalminister som har ansvar for integrering av innvandrere. Jeg vil ha de samme ministerne dere hadde spurt om det var en etnisk nordmann som var gjerningsmann».

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Det norske vi

I mange år har jeg tenkt; hvorfor har innvandrere egen statsråd, en inkluderingsminister som skal uttale seg i de fleste saker som angår dem? Hvorfor blir det ikke en debatt om «manglende integrering» når etnisk norske dreper, utøver vold eller står utenfor arbeidslivet?

I mange år har jeg tenkt; hvorfor har innvandrere egen statsråd, en inkluderingsminister som skal uttale seg i de fleste saker som angår dem?

Loveleen Rihel Brenna, daglig leder Seema

I flere år har jeg hatt fokus på «hva binder oss sammen, og hvordan kan ulikhetene mellom mennesker bli en styrke» for teamet, arbeidsplassen eller organisasjonen. Utvikling av en felles identitet «oss» er et sentralt element i mangfoldsledelse. Det er jo det en regjering gjør: leder mangfoldet i samfunnet. De skal føre en politikk som binder mennesker sammen. Derfor ble jeg veldig glad da tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre i 2007 lanserte uttrykket «Det norske vi». Et «vi» som inkluderer alle innbyggere uavhengig av bakgrunn i et større fellesskap. Jeg håper den nye regjeringen fortsetter å bygge «det norske vi» som inkluderer alle innbyggere, uavhengig av om de er «økonomisk bærekraftige» eller ikke.

Menneskeverdet kan ikke gradbøyes, uavhengig av regjering. Jeg mener «Det norske vi» krever at vi får mer inkluderende strukturer og systemer enn det vi har i dag. Hvorfor ikke begynne med å se på kompetansen innenfor «mangfold» i alle direktoratene i landet? Jeg ønsker ikke at en «minister» uttaler seg om alt som har med innvandrere å gjøre. Er det drap, vold, tvangsekteskap eller omskjæring av jenter, så er det justisministeren som skal på banen.

Justisdepartementet

Jeg håper at arbeid mot tvangsekteskap og omskjæring legges inn under justisdepartementet og politidirektoratet. Det er der vold og drap hører hjemme.

Jeg håper den nye regjeringen fortsetter å bygge «det norske vi» som inkluderer alle innbyggere, uavhengig av om de er «økonomisk bærekraftige» eller ikke.

Loveleen Rihel Brenna, daglig leder Seema

Handlingsplaner mot tvangsekteskap og omskjæring bør ikke legges inn under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), mens arbeid mot vold i nære relasjoner generelt er lagt inn under justisdepartementet. Hvorfor? Tvangsekteskap handler ikke bare om inngåelsen av et formelt ekteskap, men innebærer også voldtekt og vold i nære relasjoner. Jenta utsettes for et massivt press og skyldfølelse siden den kriminelle handlingen som tvangsekteskap er, som regel blir begått av den nærmeste familien.

FØLG DEBATTEN: @NRKytring på Twitter

Mangfoldsledelse – krever tre perspektiv

For å forstå mangfold må det fokuseres på tre perspektiver: det menneskelige (det universelle), det individuelle (personlighet, oppvekst osv.) og det kulturelle. Vi kan ikke legge den generelle kompetansen, alt det vi kan når vi har kriminalsaker (vold, drap, mishandling, vinningskriminalitet osv.), i en skuff. Det må være grunnlaget i alt arbeid, så kan kultur og religionsforskjeller være tilleggsdimensjon. Hittil har vi hatt en tilnærming, hvor «det spesielle» er blitt framhevet, og det «generelle» er blitt tonet ned. Dette må snus!

Hittil har vi hatt en tilnærming, hvor «det spesielle» er blitt framhevet, og det «generelle» er blitt tonet ned. Dette må snus!

Loveleen Rihel Brenna, daglig leder Seema

Jeg håper den nye regjeringen ser nærmere på strukturer som skiller mennesker og legitimerer segregering. Ønsker man integrering, må det synliggjøres.

Tilbake til «Tabloid». Jeg tenker fortsatt på hvordan journalisten klarte å få Kommunal- og integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen og Høyres Afshan Rafiq til å endre fokuset fra likvidering av tre jenter, til en debatt om «familiegjenforening»

Ville det ha skjedd hvis det hadde sittet en justisminister, familieminister og helseminister i studio?