Kronikk

Trenger varslere en strengere lov?

Selv om «alle» framhever varslerens betydning, kan det være risikabelt å varsle. Det er særlig risikabelt dersom sjefen er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet.

Robin Schaefer og politidirektoratet

Robin Schaefer, varsleren i Monica-saken, følte seg presset til ikke å opprette formell varsler-sak.

Foto: Helge Skodvin/Kjetil Grude Flekkøy / Helge Skodvin

Hvordan kan vi unngå at flere må oppleve det som Robin Schaefer, varsleren i den såkalte Monika-saken, gjorde?

Det er lederne som har hovedansvaret for at kritikk og varsler mottas på en konstruktiv måte. De kan få drahjelp ved at varslingsrutiner på arbeidsplassen gjøres obligatorisk.

Lederne kan få drahjelp ved at varslingsrutiner på arbeidsplassen gjøres obligatorisk.

Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård, Fafo

Stiftelsen Fritt Ords Pris 2015 ble gikk til varslerne Robin Schaefer og Jan Erik Skog for deres innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv.

Schaefer varslet om mangler i politietterforskningen i den såkalte Monika-saken ved Hordaland politidistrikt. Skogs varsling resulterte i opprullingen av en av de mest omfattende korrupsjonssakene i Norge i nyere tid (Unibuss-saken).

Samfunnet trenger dem

Disse sakene viser hvor viktig det er at arbeidstakere blir tatt på alvor og ivaretas på en skikkelig måte når de varsler.

Ifølge Near & Miceli (1985) er det varsling når arbeidstakere som har vært vitne til forseelser (ulovlige, uetiske eller kritikkverdige handlinger) på arbeidsplassen varsler om dette til personer eller instanser som har mulighet til å endre på forholdet.

For den enkelte kan straffen kan være hard og konsekvensene dramatiske.

Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård, Fafo

Det kan være kritikkverdige forhold som rammer virksomheten, ansatte, brukere, kunder og innbyggere. Eksempler på slike forhold er mobbing, trakassering, korrupsjon eller forhold som skader miljøet eller undergraver demokratiske ordninger.

Når ansatte varsler, kan forholdene avdekkes, utbedres og forebygges. Derfor trenger samfunnet dem.

Risikabelt å varsle

På tross av at «alle» framhever varslerens betydning, kan det være risikabelt å varsle. Det er særlig risikabelt dersom sjefen er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet.

Historier i pressen gir inntrykk av at varslere nærmest automatisk rammes av sanksjoner. Slik er det heldigvis ikke. En gjennomgang av norsk forskning viser at mellom 12 og 18 prosent av varslerne blir møtt med sanksjoner.

I deler av norsk arbeidsliv er det liten toleranse for arbeidstakere som kommer med kritikk.

Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård, Fafo

I antall utgjør dette likevel mange arbeidstakere, og straffen kan være hard og konsekvensene dramatiske for den enkelte. Det er heller ingen tegn til at andelen som sanksjoneres er synkende.

Mange lar være å varsle

I tillegg er det slik at nesten halvparten av dem som er vitne til eller avdekker et kritikkverdig forhold lar være å varsle. Den viktigste grunnen er frykt for represalier. I deler av norsk arbeidsliv er det liten toleranse for arbeidstakere som kommer med kritikk.

I SSBs levekårsundersøkelse for 2013 svarer hver tredje arbeidstaker at de i høy eller i noen grad risikerer å møtes med uvilje fra sjefer hvis de kommer med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene. Verst er det i virksomheter som har vært gjennom omstillingsprosesser.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Fritt Ord håper at deres pris vil løfte fram varslernes viktige rolle i samfunnet og at framtidige varslere blir møtt på en profesjonell måte. Dette er kjernen i problemstillingen: lovbestemmelsene må tas i bruk i hverdagen og ledelsen har ansvar for at så skjer.

Gjengjeldelse er forbudt

I Norge er det en lovfestet rett til å varsle, og varslerne skal beskyttes. Dagens lovgivning, som kom på plass i 2007, gjør det blant annet klart at gjengjeldelse fra arbeidsgiver er forbudt.

Men fortsatt er det slik at nesten halvparten av arbeidstakerne enten ikke har varslingsrutiner på sin arbeidsplass, eller de vet ikke om dem.

Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård, Fafo

Varslingen skal imidlertid være «forsvarlig». Det betyr at arbeidstaker må være i god tro om at det faktisk foreligger et kritikkverdig forhold.

Å varsle internt i virksomheten er som regel forsvarlig (for eksempel å ta opp saken med overordnede). Det er alltid forsvarlig å varsle til verneombud eller tillitsvalgte, eller til tilsynsmyndighetene (for eksempel Arbeidstilsynet).

Hvis en arbeidsgiver mener at arbeidstakeren ikke har varslet på riktig måte, er det ifølge loven arbeidsgiveren som må bevise dette.

Behov for å endre loven?

Det viser seg at norske arbeidstakere er forsiktige. Så godt som ingen varsler til mediene ved første gangs varsel, og få tyr til dette alternativet også etter å ha gått nivåene internt. Dette betyr at norske arbeidstakere er lojale overfor tjenestevei.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

I kjølvannet av dramatiske varslersaker kommer det gjerne krav om strengere lovbestemmelser. Selv om varslere i mange tilfeller kan ha behov for sterkere vern, så er det ikke gitt at større endringer i lovverket vil hjelpe.

Men vi mener at det bør gjøres endringer på ett viktig område, nemlig krav om varslingsrutiner.

Varslingsrutiner bør bli obligatorisk

Ifølge loven har arbeidsgiver plikt til å legge til rette for varsling. Det kan gjøres ved å utarbeide varslingsrutiner.

For at disse skal ha betydning, må det framgå hvordan arbeidstakerne skal gå fram, hvem det skal varsles til og om hva. Det er viktig at tillitsvalgte, verneombud og ansatte involveres i arbeidet med å utvikle rutinene.

Forskningen viser at varslingsrutiner er nyttige. De bidrar til å øke varslingsaktiviteten og ser ut til å gjøre det tryggere å varsle.

For den enkelte kan straffen kan være hard og konsekvensene dramatiske.

Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård, Fafo

Varslere som jobber i virksomheter med rutiner oppnår også i større grad endringer forholdet som det varsles om, sammenliknet med dem uten rutiner.

Men fortsatt er det slik at nesten halvparten av arbeidstakerne enten ikke har varslingsrutiner på sin arbeidsplass, eller de vet ikke om dem.

I vår evaluering av varslerbestemmelsene fra 2014, foreslo vi å gjøre varslingsrutiner obligatorisk. Det er derfor gledelig at regjeringen, KrF og Venstre nå går inn for dette. Forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven presiserer også at det bør være et minstekrav til varslingsrutinenes innhold.