Hopp til innhold
Kommentar

Tre kriser der Norge igjen er annerledeslandet

Når verdenseliten samles i Davos minnes vi nok en gang på at vi i Norge slipper billigere unna enn de aller fleste.

Ukrainian President Volodymyr Zelensky

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky holdt tale i Davos mandag.

Foto: FABRICE COFFRINI / AFP

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Hvert år samles tusenvis av topper fra politikk og næringsliv i den lille fjellbyen Davos i Sveits.

Slagordet til World Economic Forum er intet mindre enn å «gjøre verden til et bedre sted», og hvis det er noe vi trenger akkurat nå, så er det vel nettopp det.

Krigen i Ukraina ligger der som et dystert bakteppe, mens man diskuterer klimakrise, energikrise og matvarekrise i de ulike diskusjonsflatene inne i kongressenteret.

Davos 2022

Davos 2022

Foto: Cecilie Langum Becker / NRK

Kort oppsummert: alle er bekymret. På både kort og lang sikt.

De mest heftige økonomiske diskusjonene vi står oppe i hjemme hos oss nemlig strømstøtte, renteøkninger og offentlig pengebruk virker brått litt mindre alvorlige når man ser hvor ille det er i ferd med å bli i mange andre land.

La oss ta tre av de store akutte krisene som foregår globalt akkurat nå:

Matvarekrise

Antall mennesker som står overfor akutt mangel på matsikkerhet vokser i et skremmende høyt tempo, advarer blant annet FN om.

Det kommer blant annet som et resultat av krigen i Ukraina, som er en av verdens største produsenter av korn og kornprodukter, skyhøye priser på gjødsel og en svært tørr start på året.

Forrige uke advarte den britiske sentralbanksjefen, Andrew Bailey, om «apokalyptisk» prisvekst på matvarer.

Også FNs generalsekretær António Guterres sa i forrige uke at matvaremangel som følge av krigen i Ukraina kan sende et titalls millioner mennesker over i mangel på matsikkerhet.

Underernæring og massesult

Resultatet kan bli underernæring og massesult i flere år fremover. Som toppsjefen i Citigroup sa i en panelsamtale i Davos mandag: Vi kan få 1,5 milliarder sultne mennesker. Det er et problem.

Og selv om det er de fattigste landene som vil rammes hardest, så er også land som Egypt og Brasil er dårlig stilt. Myndighetene i land i «mellomsjiktet» har brukt det de har av økonomisk spillerom, samt tømt reservene sine, gjennom pandemien.

Skapet er rett og slett tomt, skriver britiske The Guardian.

Matprisene stiger kraftig i Norge

Også i Norge merker vi de raskt stigende prisene, som kommer på toppen av høyere renter og priser på strøm og bensin.

NRK har dokumentert gjennom flere saker hvordan prisene har steget kraftig også hjemme hos oss, med det største prishoppet på mat på over 40 år.

Likevel, så er vi bedre rustet enn de fleste til å takle det.

Beregninger fra Finansdepartementet tidligere i år viser at nordmenn sparte 300 milliarder kroner mer i 2020 og 2021, enn det som var gjennomsnittet de 7 foregående årene. Det er 50.000 kroner per nordmann. Ekstra.

Folk flest har aldri hatt så mye penger tilgjengelig noen gang, selv om det selvfølgelig er mange som overhodet ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen.

I tillegg ser man at prisene på for eksempel grønnsaker stiger langt raskere i euro-området enn i Norge.

Grønnsaker

Norske grønnsaker

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Mens Euro-området opplevde en økning på 9,5 prosent, økte prisene med kun 0,3 prosent i Norge.

Priskrise

Prisene stiger kraftig over hele verden.

I USA er prisveksten på 8,5 prosent, det høyeste man har sett på 40 år. I eurosonen er den på over 7 prosent.

Spørsmålet som virkelig tynger nå, er hvordan den kraftige prisveksten vil påvirke både rentenivåene og den økonomiske veksten fremover.

De to faktorene henger nøye sammen, og sentralbanker balanserer nå på en stram line:

På den ene siden er det viktig å få bukt med den høye inflasjonen, altså prisveksten.

Å sette opp renten er det mest effektive virkemiddelet man har mot galopperende priser. Prisene har økt langt mer enn man hadde trodd var realistisk.

På den andre siden ønsker man ikke å heve rentene så raskt og så mye at man kveler den økonomiske veksten.

Når rentene går opp blir det jo nemlig ikke bare dyrt for oss boligeiere, men også dyrere for bedriftene som har lån.

Kraftige innstramminger på vei

Man kommer uansett ikke unna kraftige innstramminger er på vei. Den amerikanske sentralbanken er allerede i gang med rentehevingene, og har varslet relativt store og hyppige rentehopp fremover.

I eurosonen ble det denne uke kjent at de kommer til å starte reisen opp fra negative renter nå rett over sommeren.

I en håndsopprekning i salen der IMF la frem sine økonomiske prognoser i Davos mandag, rakte mer enn halvparten opp hånden da de ble spurt om de trodde man ville få resesjon – altså negativ vekst i økonomien.

10_QR7yFIZY

IMF-sjef Kristalina Georgieva i samtale med den franske sentralbanktoppen François Villeroy de Galhau i Davos mandag.

Foto: FABRICE COFFRINI / AFP

Kun et fåtall trodde på en myk landing i økonomien. Mange er også bekymret for USAs statsgjeld på svimlende 31.000 milliarder dollar. Når rentene stiger, vil det spise mer og mer av budsjettet.

Ingen norsk resesjon på gang

Hadde man hatt den samme håndsopprekningen i Norge hadde sannsynligvis ingen rukket opp hånden. Resesjon er ikke et ord som er aktuelt for norsk økonomi akkurat nå.

Vi har sterke statsfinanser, veksten i økonomien er god og prisveksten er langt unna den vi ser i eurosonen og USA. I tillegg er vi godt i gang med rentehevingene allerede, og det er også bare to år siden det kostet penger å låne penger.

Energikrise

Europa står midt oppe i en energikrise. Situasjonen var ille allerede for et år siden, da man kom ut av vinteren med veldig lave gasslagre.

Europa har de seneste årene blitt stadig mer avhengig av sol- og vindenergi, ettersom klima- og miljøtiltak for å bremse og stanse kjerne- eller kullkraft har blitt rullet ut.

Prisene begynte å stige kraftig i fjor høst, og da krigen i Ukraina brøt ut så man nye rekorder.

Sanksjoner mot Russland har ført til at Europa på kort tid må gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass.

Europa, og også mange andre land, betaler derfor nå en høy økonomisk kostnad for krigen.

Må tåle å betale prisen

Budskapet i Davos har også vært at det er noe man må tåle. Tirsdag sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg at det var viktigere å beskytte det vi står for, enn økonomisk fortjeneste.

Jens Stoltenberg

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg

Mandag sa den franske sentralbanktoppen, François Villeroy de Galhau, at vi alle visste fra dag én at denne krigen var dårlige økonomiske nyheter.

«Mindre vekst og mer inflasjon. Det er prisen vi sammen aksepterte å betale for våre verdier. Det var verdt å betale den prisen».

Nye muligheter for Norge

For Norge derimot, har krigen paradoksalt nok gitt nye, økonomiske muligheter. Vi har blant annet skrudd opp produksjonen av gass for å kunne levere enda mer til Europa, samtidig som at vi også nyter godt av høye oljepriser.

Det er forventet at statens netto kontantstrøm fra olje og gass vil øke fra 289 milliarder kroner i 2021 til 933 milliarder i 2022.