NRK Meny
Kommentar

Trausthetens tid

«Alle skal med». «Vi tror på Norge». Arbeiderpartiet og Høyre tar forsiktige steg inn i de neste fire årene.

ap program

Jonas Gahr Støre med sitt første partiprogram som Ap-leder. Sammen med nestleder Hadia Tajik la han frem dokumentet som har fått navnet «Alle skal med».

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Det er noen uker siden statsråd Torbjørn Røe Isaksen stod foran et lerret på Høyres Hus og la frem sine kraftpunkter i en powerpoint-presentasjon med ny politikk for å skape flere jobber, satse på kunnskap i skolen, trygg omsorg og raskere behandling, og å styrke forsvaret og beredskap.

Dokumentet heter «Vi tror på Norge».

Denne uken var det opposisjonsleder Jonas Gahr Støre som skulle vise sitt aller første partiprogram som Ap-leder. Midt mellom to lerreter på Youngstorget stod han og nestleder Hadia Tajik bak en rød rosebukett og fortalte om Aps satsing på arbeid, helse, klima og utdanning.

Dokumentet heter «Alle skal med».

Fra før var det kjent at for oljeleting i nord og i asylpolitikken var det nettopp balanseøvelsen som ville være viktig innad i partiet. I skattepolitikken hadde de allerede manøvrert slik at de har fått relativt forutsigbar kritikk fra begge sider.

Høyre og Frp mener det er for store skatteøkninger for næringsliv, bedriftseiere og lønnsmottakere. SV mener det er uholdbart ikke å reversere alle skatteletter fra regjeringen Solberg, krone for krone.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om tallene fra undersøkelsen i TIMMS.

Torbjørn Røe Isaksen har ledet arbeidet med Høyres partiprogramforslag. Bildet er fra en annen anledning.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Ap vil øke skatte- og avgiftsnivået med 15 milliarder kroner. Hvor mye Høyre vil senke skattene, sammenlignet med denne periodens 20 milliarder, er ikke kjent. Bare at skattelettene skal være moderate og vekstfremmende. Dermed ligger kanskje den største forskjellen på de to partienes samfunnsanalyse i hvordan velferdsstat og økonomien er avhengige av/tåler et sted mellom 16 og 35+ milliarder i ulikt skattenivå i 2021! Avhengig av om Høyre definerer 1 eller 20 milliarder som moderat skattelette. Eller mer.

Indremisjon

Etter fire høyst ufrivillige år i opposisjon, etter et lederskifte og dermed fra en sjelden utfordrerposisjon er det knyttet ekstra forventninger til hva landets største parti vil gå til valg på. Hva løftes frem, hva prioriteres ned, hvordan løses de krevende debattene?

I programforslaget sentralstyret i partiet har arbeidet frem for landsmøtet, synes det å være en fellesnevner for både Lofoten-håndteringen og skattespørsmålet.

De er løst slik at skadebegrensningen internt er best mulig. Skal man se på det såkalte kompromisset om oljeutvinning og selve skatteprofilen, er det lett å se at Ap måtte ende slik for sin egen del. Svarene passer for partiorganisasjonen. Sett utenfra gir svarene derimot flere spørsmål.

Svarene passer for partiorganisasjonen. Sett utenfra gir svarene derimot flere spørsmål.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Miljøvelgere kan tenkes å bli skremt av en kortsiktig åpning av de sørligste områdene, og resten på sikt. Olje- og industrivennlige velgere vil mene at industrien, særlig med økende ledighet som Ap er opptatt av, trenger de områdene de kan få.

Avveiningene sentralstyret har gjort fungerer åpenbart indremedisinsk. Valgkampen vil vise hvordan det står seg i møte med velgerne.

Forsiktig, men prioritert

På sin 968. dag som partileder viste Støre oss en gjenkjennelig, men forsiktig, ansvarlig og traust fornyet Ap-politikk. Slik vi har blitt kjent med partiet i hans ledertid gjennom klimapanel, strategifremlegg og ikke minst alternative statsbudsjett.

Støre vil ha et grønnere Ap enn det gjeldende partiprogrammet.

Støre vil reformere utdanning i arbeidslivet i en storstilt kompetansereform. I tillegg satse på flere lærere i grunnskolen (kommunal bemanningsnorm) og omgjøre skolefritidsordningen til en aktivitetsskole (en litt mildere form for heldagsskole med makspris og bemanningsnorm).

Støre vil reformere ruspolitikken, men går ikke like omfattende til verks som det Ap-nedsatte Stoltenberg-utvalget.

Ap skiller seg best fra regjeringen i saker de vil endre tilbake, ikke i nye saker de vil løfte frem etter en periode i opposisjon.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Ellers er det vanskelig å finne de fornyende grepene og helt store, gryteklare reformene.

Også om man sammenligner med hva Høyre gikk til valg på i 2013 (riktignok etter åtte år i opposisjon med samme partileder). Da kommunereformen, Fritt behandlingsvalg, samferdselsreformer, fornying av arbeidsmiljøloven var blant tydelige hovedsaker som var godt begrunnet med problembeskrivelse, begrunnelse for endring og forslag til tiltak. Samtidig må verdien av slagkraftige reformløfter, selvsagt måles mot gjennomføringen av dem.

Aps programforslag fremstår mer prioritert og innen nevnte områder mer konkret enn det inneværende programforslaget som ble skrevet fra regjeringsposisjon i 2008/2009.

«Human» eller ikke?

Høyres program angir tydelig retning videre, i en del saker. I kjent stil. Høyre vil fortsette skattelettene (moderat), fortsette innstramminger i regelverket for enslige mindreårige og familiegjenforening (Ap ikke like konkrete), styrke krav og målinger i barnehagepolitikken, fortsatt kommunereform. Samtidig vurdere Høyre en omfattende reform av barnetrygden.

Aps program er tydelig annerledes enn regjeringens i en rekke saker. Som kommunereform, heldagsskole, fraværsgrense, arbeidsmiljølov, samferdselsreformene, fritt behandlingsvalg.

Ap skiller seg best fra regjeringen i saker de vil endre tilbake, ikke i nye saker de vil løfte frem etter en periode i opposisjon.

Samtidig ser man enkelte semantiske ulikheter som sikkert vil bli brukt til å overdrive politisk avstand. Som at Ap vil ha en «streng, rettferdig og human» innvandringspolitikk, mens Høyre vil ha en «streng, rettferdig og forutsigbar» innvandringspolitikk. Igjen må Ap, vil de si sånn indremedisinsk, ta et bredere politisk hensyn.

Offentlig sektor

For i bunnen for de to programmene ligger en ganske sammenfallende samfunnsanalyse.

Både Høyre og Arbeiderpartiet er på papiret opptatt av velferdsstatens bærekraft, men begge program virker å øke finansieringsbehovet til offentlig sektor.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Begge partiene løfter frem forsvarspolitikken og vedtar å på sikt følge opp løftet om å bevilge 2 prosent av BNP til forsvarssektoren. Begge partiene peker på behovet for flere private arbeidsplasser og øke yrkesfagenes status for å få ned arbeidsledigheten og møte andre kunnskapskrav og et mer teknologisert arbeidsliv. Begge partiene vil se med nye øyne på ruspolitikken og tiltak for å bedre psykisk helse.

Både Høyre og Arbeiderpartiet er på papiret opptatt av velferdsstatens bærekraft, men begge program virker å øke finansieringsbehovet til offentlig sektor. Ap går riktignok tilbake på omfattende tannhelseløfter, men har blant annet en skole- og arbeidslivspolitikk som koster. Det er åpenbart vanskelig å vinne valg i Norge på å stramme inn. Kanskje må det bli mer prekært og mer uunngåelig før velgerne går med på det.

Lik metode fra motsatt ståsted

Etter å ha hørt både en statsråd og en opposisjonsleder legge frem visjonene sine, er det lett å tenke at Høyre klarer å spisse ambisjonene i noen saker, på tross av at de sitter med makten. Mens Ap fremstår mer forsiktige på tross av at de er i opposisjon.

I et stadig mer urolig verdensbilde tiltrekkes velgerne av traustheten.

Lars Nehru Sand, politisk kommentator i NRK

Styringspartienes tro mot trausthet som metode, selv om utgangspunktet er ulikt og retningen i noen saker kan oppleves ulikt. Hvor skatt er det tydeligste eksempelet.

I et stadig mer urolig verdensbilde er det likevel slik at velgerne tiltrekkes av traustheten. Trygghet, som forsvarspolitikken er et uttrykk for, later til å bli viktigere enn ved tidligere valg.

De to store partiene ligger an til å få den beste samlede oppslutningen ved valg siden 1985. Januar-snittet gir Ap og Høyre til sammen 58,9 prosent av stemmene.

De to styringspartiene ligger an til å gjøre sitt beste valg på over 30 år.

Det er noe traust over det også.

  • Ytringen er basert på en kort gjennomgang av Ap og Høyres programforslag, slik de foreligger før landsmøtenes behandling.
    Særlig kapitlene om arbeid, helse, utdanning, innvandring, forsvar og klima.