NRK Meny
Kronikk

Transkvinner er ikke menn i kjole

Bråket rundt SVs kvinnekonferanse sjokkerer meg. Har vi virkelig ikke kommet lenger?

Christine Marie Jentoft

Christine Marie Jentoft er sjokkert over reaksjonene mot transkvinner etter at SV trakk invitasjonen til en omstridt taler på deres kvinnekonferanse.

Foto: Privat

Jeg er transkvinne. Det betyr at jeg ble definert som gutt ved fødsel, men identifiserer meg som kvinne. Jeg var aldri mann, men en kvinne som levde som mann i over 20 år før jeg endelig fikk være meg selv. I fjor fikk vi en ny lov som tillot oss å endre kjønn uten krav om kastrasjon, slik praksisen har vært tidligere. Det var stort å endelig få bli kvinne også juridisk.

Bindels hets mot transpersoner

Denne helga skal SV avholde Kvinnekonferanse, og hadde invitert den britiske journalisten Julie Bindel for å snakke om sexkjøpsloven. Bindel er tidligere kritisert for sine uttalelser angående transpersoner, bifile, menn og muslimske kvinner.

Jeg er verken mann, bifil eller muslim, men jeg er en transperson. Min kritikk mot henne er at hun anser transkvinner som menn og at hun gjør narr av vår virkelighet. Hun har direkte rakket ned på enkelte transkvinner og deres kropper. Hun mener eventuell behandling vi går igjennom er et påfunn mannlige psykologer satte i gang for å tjene penger. Om disse holdningene stammer fra hennes hat mot menn vet jeg ikke, men hennes måte å formidle disse holdningene på kan være skadelige for transpersoner.

Man kan helt fint være kritisk til kjønn uten å la det går utover transpersoner. Bindels uttalelser gjør at mange ikke føler seg velkomne til arrangementer der hun er invitert til å snakke uimotsagt. Forsøk på å konfrontere Bindel med disse synspunktene blir møtt med blokkering og stillhet.

Hun gjør narr av vår virkelighet

Vi er mange som har kritisert SV for å invitere Bindel, noe som resulterte i at invitasjonen ble trukket tilbake. Men, det skjedde ikke uten bismak. Jeg er sjokkert over hvor mange negative holdninger mot transpersoner som har kommet frem. Jeg trodde vi hadde kommet mye lenger.

Flere har sagt at Bindels holdninger mot transpersoner ikke er relevant fordi hun skulle snakke om sexkjøp. Kritikerne har blitt anklaget for å være en liten gruppe bøller som er imot sexkjøpsloven. Andre har ment at Bindels uttalelser kun er å kritisere kjønn. De hevder det ikke er hat hun kommer med, når hun for eksempel sier: «Jeg synes ikke menn med fullskjegg og penis bare skal kunne vandre inn på en kvinnekonferanse, forlange å bli omtalt som hun, samt insistere på at han vet mer om hvordan det er å være kvinne enn jeg, som har vokst opp som jente. Når jeg sier det, blir jeg stemplet som transfob.» Hvis du kan lese dette og oppriktig mene at det ikke er transfiendtlige holdninger, så vil vel ingenting være det.

Dømmes for å være seg selv

Mange ser visst ut til å tro at transpersoner forsterker kjønnsnormene, når sannheten er at vår eksistens er et brudd på akkurat dette. Mange transpersoner går igjennom det vi kaller en «transisjon», altså en reise på tvers av kjønn. Denne reisen er både synlig og usynlig for folk rundt. Noen ønsker hormonbehandling og kirurgi, andre ikke. Vi har hele livet blitt fortalt at vi er et kjønn, så klarer vi allikevel å innse at dette ikke stemmer. Til tross for motgang klarer vi å presse identiteten vår frem i en verden som ikke alltid forstår oss.

Når skal det bli trygt for oss å gå på den doen vi selv ønsker?

Noen av oss ønsker å passe mest mulig inn i stereotypene for det kjønnet vi opplever oss som, mens andre finner ut at kjønn er noe man kan leke med, og distanserer seg fra disse stereotypiene. Ingen av disse burde dømmes for hvordan de velger å uttrykke sitt kjønn. I realiteten er det tryggest for oss å passe mest mulig inn. Det er dessverre et problem at transpersoner opplever vold og trakassering om de ikke «passerer» som et av kjønnene.

Hvis en transkvinne blir tatt for å være en «mann i kjole» så risikerer hun nedsettende kommentarer og i verste fall vold. Men det burde ikke være et mål å passe inn for å unngå truende situasjoner. Transpersoner må også vurdere hvilket offentlig toalett de kan gå på. Når skal det bli trygt for oss å gå på den doen vi selv ønsker? Vi kan bli kastet ut av en do, for så å bli banket opp på den neste.

Hvem skal få lov til å være feminist?

I diskusjoner rundt feminisme mener noen at det skal være utelukkende kvinnekamp, mens andre mener feminisme skal virke på flere plan for å likestille alle. Transpersoners, og spesielt transkvinnenes, plass i feminismen har opp igjennom årene vært et vanskelig tema, og ofte har denne gruppen blitt dyttet ut. Dette er ingen ny debatt innen feminismen, men det er synd at den fremdeles er der, da den bidrar til mer fremmedgjøring enn forsoning.

Hvis jeg skulle hylt ut hver gang noen kalte meg mann så ville jeg vært hes etter en uke.

Transpersoner kan være en sterk ressurs for feminisme og samfunnets forståelse av kjønn. Tenk på hva vi kan lære om kjønnsroller fra en som halve livet har blitt behandlet som mann, men som egentlig er kvinne. Men dette krever at man lytter til transpersoner.

Når en minoritetsgruppe sier at et individ kommer med nedsettende uttalelser om dem, så må man forsøke å forstå. Det kan være vanskelig når man ikke selv er en del av den gruppen. Det hjelper ingen å avfeie kritikk som støy fra noen som lar seg lett krenke. Hvis jeg skulle hylt ut hver gang noen kalte meg mann så ville jeg vært hes etter en uke.

La oss etterlate holdninger som Bindel sine i 2016, sammen med kravet om kastrasjon av transpersoner. Mitt ønske for feminismen er at den skal jobbe for biseksuelle, transpersoner, svarte, muslimer, kvinner, menn og andre. Hvis vi jobber sammen kommer vi raskere fremover enn hvis vi jobber hver for oss.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook OG @NRKYtring på Twitter