Denne replikken er et svar til kronikken «Når pressen blir for forsiktig» (27. februar) av assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø, som igjen var et svar på professor i rettsvitenskap Terje Einarsens kronikk «Rettsskandale eller medieskandale?» (24. februar).
Norsk presse fortjener ros for sin forsiktighet i omtalen av selvmord. I mange andre land tar pressen lite hensyn til forskningen, som har påvist at det har skjedd en rekke nye selvmord i kjølvannet av uheldige reportasjer. Dette er vist i mer enn 50 ulike undersøkelser hvor det har vært brukt mange ulike metoder. Resultatene peker i samme retning.
Derfor kom setningen «Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger» inn i punkt 4.9 i Vær Varsom-plakaten i 2006.
Taushet øker skammen
LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord er opptatt av at selvmord ikke må være omgitt av tabu, for tabuene rammer de etterlatte. Når ingen tør snakke om selvmord, øker skammen ved å oppleve selvmord i nær familie. LEVE ønsker derfor at pressen skriver mer om selvmord, og synes det er beklagelig at mange pressefolk lar seg skremme til å la være av advarselen i punkt 4.9.
Advarselen i punkt 4.9 er ikke noe absolutt forbud mot å skrive om selvmordsmetoder. Pressen må kunne skrive om brohopping, møteulykker eller andre metoder når hensikten er å sette søkelyset på mangelfull selvmordsforebygging. Det er måten man skriver om selvmord på som avgjør om omtalen kan gi fare for imitasjon. Oppskrifter på hvordan man skal gjøre selvmord, oppfordringer til å gjøre det, eller forherligelse av dem som gjør det kan sette liv i fare. Vi tror ikke det blir noen bølge av selvmord i norske fengsler av at man skriver hvordan Tjostolv Moland endte sitt liv i fengselet i Kinshasa. Men en detaljert redegjørelse for hvordan han gjennomførte det, kan brukes som en oppskrift også i Norge. Påstander om at det var det beste han kunne gjøre, kan formidle at selvmord er en god vei ut av ens eget personlige helvete.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Etisk forsvarlig dekning
Det som er uklart i advarselen er leddet «eller andre forhold». Disse andre forholdene står omtalt i veilederen for pressefolk som Verdens helseorganisasjon har laget. Vi er helt enige med Reidun Kjelling Nybø i at disse hensynene ikke er de eneste, og at mange andre deler av Vær varsom-plakaten også må tas hensyn til.
Særlig er LEVE enig i hensynet at man skal være varsomme i møte med personer i sjokk og sorg. Journalister som er trygge på hva slags overveielser de må ta, tør vel ta modigere avgjørelser.
Trygghet kommer med kunnskap og øvelse. Framfor å forenkle Vær Varsom-plakaten, ønsker LEVE at mediehusene og journalistutdanningene gir journalister økt trygghet for hvordan de kan dekke selvmord på en etisk forsvarlig måte.
