Sett utenfra kom det som en stor overraskelse at assisterende PST-sjef Hedvig Moe mandag kastet kortene og varslet sin avgang. Overraskelsen er neppe like stor for dem som vet hva som har uspilt seg bak lukkede dører i sikkerhetstjenesten de siste månedene.
Fikk ikke sjefsjobben
1. desember i fjor overtok Beate Gangås som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste. Moe søkte jobben, men ifølge flere kilder skal hun tidlig ha fått signaler om at Gangås ville bli foretrukket. Og kun kort tid etter at Gangås overtok som sjef skal det ha blitt klart at noe skurret mellom de to. En ting er forskjeller i både personlighet og lederstil. Men de to skal også ha vært uenige om vesentlige punkter i hvordan PST skal driftes i fremtiden.
Ingen av dem har vært særlig villige til å lette på sløret om hva konflikten bunner i. Men noe er det likevel mulig å resonnere seg frem til.
Uenighet om terrorsvar
Kommunikasjon er trolig et sentralt stikkord. Så sent som i januar i år var det Hedvig Moe som ble sendt ut i offentligheten for å svare på hvorfor sikkerhetstjenesten ikke varslet om mulige terrorplaner i forkant av angrepet i Oslo 25. juni. PST fikk kritikk fra flere hold i kjølvannet av avsløringene, og siden har Moe vært taus. Bare fire dager senere var det Gangås selv som møtte pressen og uttalte at alle steiner skulle snus for å se om noe kunne vært gjort annerledes. I lys av dette er det lett å tenke seg at de to kan ha vært uenige om hva og hvor mye som skulle sies, og hvem som skulle fremføre budskapet. Kanskje har det også vært en større diskusjon på kammerset om hvem som skal fronte PST utad.
Konflikt om strategi
Et annet viktig punkt er hvilke roller de hemmelige tjenestene skal ha i fremtiden. PST har i dag ansvaret for sikkerheten innenlands. Hovedoppgaven er å forebygge og etterforske straffbare handlinger mot rikets sikkerhet. Så kommer E-tjenesten som opererer utenfor landet grenser. I tillegg har du Nasjonal sikkerhetsmyndighet som driver sikkerhetsarbeid på tvers. Om kort tid kommer både Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen med store utredninger om sikkerhet og beredskap. Hvem som skal ha ansvaret for hva er sentrale spørsmål her. Mye tyder på at Hedvig Moe har tatt til orde for å aktivt kjempe for PSTs rolle i dette bildet. Gangås skal ha signalisert en mer avventende holdning.
Tvunget til å trekke seg
Dessuten kan det ha vært en diskusjon om hvilken rolle PSTs nestsjef egentlig skal ha i organisasjonen. Noen ser på nestlederen som en «innenriksminister» som er involvert i de fleste prosesser og beslutninger. Men det er ikke gitt at Gangås har vært enig i denne tolkningen. Det kan nok også leses ut av svaret om at «hun tar til etterretning at rollen som assisterende sjef ikke innfridde til forventningene».
I sum ble Hedvig Moe trolig tvunget til å trekke seg. Det fremstår klart for de fleste at toppledelsen i en tjeneste med ansvar for landets sikkerhet ikke kan ha uløste konflikter av denne typen. Og selv om hun forlanger å bli trodd på at dette var hennes eget valg, var det antagelig bare et tidsspørsmål før nestsjefen måtte ha gått av uansett.
Mehl er taus
Men om avgangen får flere konsekvenser er et åpent spørsmål. Hedvig Moe blir av mange beskrevet som en ytterst lojal leder, med høy tillit internt i PST. Mange beklager at hun går. Flere er også skeptiske til Beate Gangås sin håndtering av saken. Det må PST-sjefen ta på alvor. En tjeneste med ansvar for nasjonens sikkerhet er mer enn noen andre avhengig av tillit mellom ledelsen og de som jobber med terrorbekjempelse. Man har for eksempel ikke råd til at nøkkelpersonell slutter i protest mot ledelsens nye linje.
Fra Justisdepartementet var det taust mandag ettermiddag. Derfra het det at det ikke var naturlig for statsråden å stille til intervju om saken. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig. Emilie Enger Mehl er øverste ansvarlig for PST, og var dessuten den som ansatte Beate Gangås. Mange lurer kanskje på hva justisministeren nå vil foreta seg for å skape ro i rekkene i den viktige sikkerhetstjenesten.
